På baksiden av forrige nummer av Forskningspolitikk argumenterte Per Koch for at vår forståelse av den moderne vitenskapens opphav er basert på misforståelser. Han viste til at renessansens og opplysningstidens vitenskap var preget av mystikk og magi og at Isaac Newton, med sin interesse for alkymi og bibel, også kunne forstås som en religiøs mystiker.
Helge Holden svarer her på teksten.
Misvisende om Isaac Newton
Helge Holden, Institutt for matematiske fag, NTNU
I Forskningspolitikk 4/2023 avlegger Per M. Koch fysikeren og matematikeren Isaac Newton et kort besøk.
Det er klart at Newton i løpet av en kort periode (mens pesten hjemsøkte Cambridge) revolusjonerte matematikk med å utvikle kalkulus og fysikk med å oppdage teorien for gravitasjon og Newtons lover i mekanikk. Det er trolig den største intellektuelle prestasjon gjort av noe menneske.
I tillegg gjorde han som Koch påpeker, også eksperimenter i alkymi og jakten på de vises sten. Men dette må forstås i Newtons samtid – å forvandle uedle metaller til gull med kjemiske metoder kunne ikke virke, det vet vi nå.
På Newtons tid var kunnskapen om materiens struktur ganske mangelfull, for å si det forsiktig, og dermed går Newtons eksperimenter her inn i en lang tradisjon med grunnforskning som ikke ledet til noe. Den tradisjonen lever i beste velgående fortsatt.
Men det er fordummende å se på Newtons forskning i kjemi med dagens øyne. Og med vår innsikt i atomstruktur kan vi faktisk forvandle grunnstoffer, så de vises sten eksisterer.
Det er riktig at Newton, som andre genier, brukte mye tid på slutten av sitt liv på det vi oppfatter som meningsløse religiøse studier, men det er irrelevant for disse gigantenes bidrag til vitenskapen.
Bilde: Flammarion trykk via Vitold Muratov