Langt flere personer jobber med forskning og utviklingsarbeid (FoU) i dag enn for 20 år siden. I 2001 var 48 400 personer engasjert i FoU, mens antallet hadde økt til 96 800 personer i 2022.
Av Bjørn Magne Olsen, seniorrådgiver og Eirik Øye, rådgiver, SSB
Veksten i FoU-personalet varierer mellom sektorene
Totalt økte antall personer som jobbet med FoU fra 20 personer per 1000 sysselsatte i 2001 til 33 i 2022. Økningen i FoU-personale har vært størst i næringslivet, som opplevde en vekst på 129 prosent fra 2001 til 2022. Universitets- og høgskolesektoren (UoH) hadde en vekst i FoU-personalet på 96 prosent i perioden, mens tallet for instituttsektoren var 54 prosent. For sektorene samlet gir dette en vekst på temmelig nøyaktig 100 prosent.
Samme utvikling i FoU-årsverkene
Den samme utviklingen finner vi også for antall FoU-årsverk. I 2022 ble det utført dobbelt så mange FoU-årsverk i Norge som i 2001. I 2001 ble det utført nær 26 750 FoU-årsverk i de tre sektorene. I 2022 var tallet nær 53 600 FoU-årsverk.
Det er UoH-sektoren som har opplevd størst vekst i FoU-årsverkene, med hele 141 prosents økning fra 2001 til 2022. For FoU-personalet i næringslivet var økningen på 105 prosent, og for instituttsektoren var veksten i FoU-årsverk på 48 prosent fra 2001 til 2022.
FoU-personalet i UoH-sektoren forsker mer enn før
Hvis vi sammenligner veksten i antall personer med veksten i FoU-årsverk, finner vi at FoU-personalet i UoH-sektoren bruker mer tid på forskningsrelaterte aktiviteter i 2022 enn i 2001. I 2001 utførte FoU-personalet i UoH-sektoren i gjennomsnitt 0,35 FoU-årsverk, mens gjennomsnittet økte til 0,44 FoU-årsverk per person i 2022.
Men det er FoU-personalet i instituttsektoren som utfører flest FoU-årsverk per person. I 2001 utførte FoU-personalet i instituttsektoren 0,75 FoU-årsverk i gjennomsnitt, i 2022 var gjennomsnittet 0,73 FoU-årsverk per person, en liten nedgang fra 2001.
I næringslivet har det vært en nedgang fra 0,68 FoU-årsverk i 2001 til 0,61 FoU-årsverk i 2022.
Hvor høy er andelen forskere/faglig personale?
FoU-personalet omfatter både forskere/faglig personale og teknisk/administrativt støttepersonale. Omtrent 70 prosent av det totale FoU-personalet var forskere/faglig personale både i 2001 og 2022.
I UoH-sektoren økte andelen forskere fra 72 prosent i 2001 til 75 prosent i 2022. I instituttsektoren var andelen forskere på rundt 65 prosent både i 2001 og 2022, men i næringslivet gikk andelen forskere/faglig personale ned fra 74 prosent i 2001 til 69 prosent i 2022.
Som for det totale FoU-personalet er det en fordobling av antall forskere/faglig personale fra 2001 til 2022 totalt for alle sektorer, fra drøyt 34 500 i 2001 til om lag 68 600 i 2022. Størst har økningen vært i antall forskere i næringslivet, og minst økning har det vært i instituttsektoren. Hvis vi ser på stillingsgrupper blant forskerne, er det særlig for postdoktorene økningen har vært stor.
Tredobling av antall kvinner blant forskerne
Samlet er antall kvinnelige forskere nær tredoblet fra 2001 til 2022. Dermed har kvinneandelen blant forskerne økt fra 29 prosent i 2001 til 39 prosent i 2022. Lavest andel kvinner blant forskerne er det i næringslivet, her er også veksten i kvinneandel lavest. I 2001 var det en kvinneandel på 19 prosent blant forskerne i næringslivet, i 2022 hadde andelen økt med bare 3 prosentpoeng, til 22 prosent.
Størst vekst i kvinneandelen finner vi i UoH-sektoren, hvor andelen kvinnelige forskere økte fra 36 prosent i 2001 til 52 prosent i 2022.
Stadig flere forskere med innvandrerbakgrunn i akademia
Sammensetningen av forskerpersonalet har endret seg på flere måter de siste årene. Spesielt har andelen forskere med innvandrerbakgrunn økt fra 18 prosent i 2007 til 31 prosent i 2022. Til sammenligning utgjorde personer med innvandrerbakgrunn 9 prosent av befolkningen totalt i alderen 15–74 år i 2007 og 20 prosent av befolkningen i 2022.
I UoH-sektoren, hvor den største delen av veksten har funnet sted, har andelen med innvandrerbakgrunn økt fra 19 prosent i 2007 til 33 prosent i 2022. Lik trend finner vi i instituttsektoren, der andelen har økt fra 17 til 33 prosent i samme periode. I helseforetakene er veksten mer moderat, med en økning fra 18 til 20 prosent. Samtidig som andelen da har økt fra 9 til 20 prosent, viser utviklingen en positiv trend for inkludering av dem med innvandrerbakgrunn i akademiske stillinger.
Flere forskere med høyt utdannede foreldre
I år koblet SSB for første gang sosial bakgrunn på forskerpersonalet, og da tilbake til årgangen 2012. Dataene peker på en økende tilstedeværelse av forskere med foreldre som har høyere utdanning. Totalt hadde 66 prosent av forskerne i akademia en mor, far eller begge foreldre med høyere utdanning. Andelen med foreldre som har grunnskoleutdanning, har sunket fra 7 prosent i 2012 til 4 prosent i 2022. Samtidig økte andelen forskere med foreldre som har høyere utdanning, markant, noe som speiler den generelle økningen i tilgangen til og fullføringen av høyere utdanning i befolkningen.[1] Andelen forskere uten registrert informasjon om foreldrenes utdanning har også økt i samme periode, fra 25 prosent i 2012 til 33 prosent i 2022. Denne gruppen består i hovedsak av internasjonale forskere.
En tydelig trend i dataene er at yngre generasjoner av forskere, særlig de under 30 år, i økende grad kommer fra hjem med høy sosial bakgrunn, det vil si at minst én av foreldrene har høyere utdanning. Andelen forskere under 30 år med høyutdannede foreldre har steget fra 76 prosent i 2012 til 82 prosent i 2022.
Med Forskerpersonalregisteret har SSB data om det akademiske forskerpersonalet som ikke mange andre land har. FoU-statistikken gir også informasjon om forskerpersonalet i næringslivet, men her er data basert på spørreundersøkelsen om FoU.
Forskerpersonalregisteret
Statistisk sentralbyrå forvalter Forskerpersonalregisteret som del av FoU-statistikken. Dette er et individregister over alle som er involvert i FoU i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene. Registeret har data tilbake til 1960-tallet og inneholder opplysninger om blant annet kjønn, alder, utdanningsbakgrunn, stilling og arbeidssted. I de siste årene er det blitt koblet på opplysninger fra andre registre ved SSB for å kartlegge blant annet mangfold blant forskere og for å monitorere forskerrekruttering og forskerkarrierer.
Les mer om Forskerpersonale og Forskerpersonalregisteret på SSBs hjemmeside om Forskerpersonale.
[1] Andel av befolkningen (25-64 år) med høyere utdanning økte fra 39 prosent i 2012 til 48 prosent i 2022.
Foto: Jacob Wackerhausen