En ny minister-erklæring om forskning og innovasjon presenterer et nytt transformasjons-paradigme for forsknings- og innovasjonspolitikk. Men erklæringen og den tilhørende rapporten gjentar også gamle fortellinger om hvordan forskning og innovasjon virker i samfunnet.
I 1991 publiserte OECD rapportene fra teknologi/økonomi-prosjektet (TEP). Disse skapte et paradigmeskifte i forsknings- og innovasjonspolitikken, med et skifte av fokus fra universitetsforskningen til de lærings- og nyskapingsprosessene som finner sted i bedriftene. Målet ble å sikre et godt samspill mellom alle aktørene i de nasjonale innovasjonssystemene.
Nå prøver OECD seg på en ny vending. I april møttes OECDs vitenskapsministre til et møte i Paris, der de ble enige om en erklæring om behovet for en transformativ forsknings-, teknologi- og innovasjonspolitikk. Vår egen forskningsminister, Oddmund Hoel, var vice chair under møtet, et tydelig signal om norsk engasjement.
Erklæringen viser til en rapport fra OECD kalt Agenda for Transformative Science, Technology and Innovation Policies, og til sammen gir erklæringen og rapporten et bilde av OECDs nye tilnærming.
Begrepet transformativ viser til en utfordringsorientert politikk som skal sikre en omstilling av samfunnet i bærekraftig og ansvarlig retning. Denne tilnærmingen er blant annet reflektert i EUs og den norske regjeringens bruk av målrettede samfunnsoppdrag (missions), der nye virkemidler ikke er organisert ut fra disipliner, forskningstema, bransjer eller teknologier, men i stedet ut fra de problemene tiltakene er satt til å adressere.
Strengt tatt betyr dette at tiltakene ikke kan reduseres til forsknings- og innovasjonspolitikk, men at forskning og innovasjon i stedet må være noen av mange virkemidler brukt i bredere prosjekter for omstilling. Men selv OECDs direktorat for forskning og innovasjon har problemer med å adressere en slik tverrgående politikk. Tekstene opererer primært innenfor de forsknings- og innovasjonspolitiske rammene.
OECD er en konsensusbasert organisasjon, og tekstene vil derfor alltid bære preg av kompromisser. Slik er det også denne gangen. Gammel lineær teknologi- og forskningsdrevet logikk lever side om side med radikale ønsker om omstilling, koordinering, bærekraft og ansvarlighet.
Ministrene lover å «utvikle og iverksette transformative vitenskaps-, teknologi- og innovasjonsagendaer – der det er passende – som er mer inkluderende, fleksible, fremtidsorienterte, som åpner opp for eksperimentering og som reflekterer samfunnsrelevante tilnærminger som kan hjelpe oss å nå bærekraftsmålene, herunder målene for klima og bærekraftig bruk av havet.»
Men den etterfølgende listen over tiltak er en blanding av lineær reservoartenkning (grunnforskning, infrastruktur, incentiver for næringslivet, akademisk frihet) og systemisk utfordringsorientert tenkning (missions, åpenhet, mangfold, inkludering, ansvarlighet, koordinering på tvers).
Nå er det ikke slik at disse tiltakene nødvendigvis er motstridende. Men tekstene makter ikke å synliggjøre hvordan man skal håndtere samspillet mellom en utfordrings- og behovsorientert omstillingspolitikk og støtten til forsknings- og innovasjonssystemet.
Hvis man tar dagens forskningssystemer eller dagens næringsliv for gitt, blir nissen med på lasset. Mange av de problemene vi står overfor i dag, er skapt av disse systemene og av en politikk som har overlatt ansvaret for vår fremtid til aktører som ikke har tatt ansvar for det store bildet, og som heller ikke har vært mye opptatt av de mulige negative konsekvensene av eget virke.
Når det er sagt, er dokumentene allikevel av stor betydning. OECD har fortjenestefullt presentert utfordringene, og de har begynt å utvikle et språk som gjør det mulig å problematisere de narrativene om forskning og innovasjon som har dominert politikken siden andre verdenskrig.
Last ned dokumentene her:
Vi kommer med en egen grundigere analyse av dokumentene om kort tid.
Se også:
- Forskningsrådet legger ut utlysning for forskning på forsknings- og innovasjonspolitikk. Den sier noe om den rådende forskningspolitiske tenkningen.
- Tredje generasjons innovasjonspolitikk – hva er det?
- OECD tar til orde for en ny transformativ forsknings- og innovasjonspolitikk
- Nytt nordisk læringsnettverk for tredjegenerasjons forsknings- og innovasjonspolitikk
- Klimakrise og transformativ innovasjonspolitikk, en samtale med Kirsten Dunlop i EIT Climate-KIC
- Johan Schot on Research and Innovation Policy in a Time of Change
- Har fremtiden noen fremtid i forsknings- og innovasjonspolitikken?
Foto av OECD-hovedkvarterets inngansparti: OECD/Michael Dean