Regjeringen Solberg la i oktober fram et budsjettforslag for 2015 som gir en anslått realvekst i bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) på 4,2 prosent. En stor del av veksten går til norsk deltakelse i EU-forskning og næringsrettet FoU, men det er også vekst i bevilgningene til vitenskapelig utstyr, fri forskning, nye rekrutteringsstillinger og tiltak for å utvikle verdensledende fagmiljøer. Forbedringer av Skattefunn-ordningen styrker næringslivets FoU betydelig i form av redusert skatt.
EGIL KALLERUD, SPESIALRÅDGIVER, NIFU
egil.kallerud@nifu.no
BO SARPEBAKKEN, SENIORRÅDGIVER, NIFU
bo.sarpebakken@nifu.no
Budsjettforslaget fra Regjeringen Solberg anslås å gi en samlet bevilgning til forskning og utviklingsarbeid (FoU) på 30 mrd. kr. Det er vel 2,1 mrd. kr høyere enn saldert budsjett for 2014, tilsvarende en nominell vekst på 7,6 prosent. Med en anslått pris- og lønnsvekst på 3,3 prosent blir realveksten i bevilgningene til FoU i 2015 4,2 prosent. Som det framgår av tabellen (kolonne III) er det en realvekst i de to budsjettene som Regjeringen Solberg har lagt fram, som er betydelig høyere enn i de forutgående tre årene. Hele veksten kommer over fire departementers budsjetter: Kunnskapsdepartementet (KD) (snaut 1,4 mrd. kr), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) (vel 300 mill. kr), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (214 mill. kr) samt Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) (193 mill.kr). Økningen over HODs budsjett gjelder anslått FoU i økte rammebevilgninger til de regionale helseforetakene, mens veksten i KMDs budsjett i all hovedsak skyldes økte bevilgninger til bygg i universitets- og høgskolesektoren.
Øvrige departementer har enten beskjedne økninger eller, for seks departementers del, nominelle kutt i FoU-bevilgningene. Den nominelle veksten i Olje- og energidepartementets (OED) FoU-bevilgninger tilsvarer anslått pris- og lønnsstigning, mens det er realnedgang i øvrige departementers FoU-bevilgninger. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) får en reduksjon på hele 14 prosent i en i utgangspunktet beskjeden FoU-bevilgning, men også større FoU-departementer som Landbruks- og matdepartementet (LMD), Klima- og miljødepartementet (KLD) og Samferdselsdepartementet (SD) får nominelle kutt, sistnevnte med 6 prosent.
To departementer med bevilgningsvekst
Halvparten av veksten i KDs FoU-bevilgninger utgjøres av økningen i kontingenten for norsk deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon, mens ca. 1/3 av veksten i NFDs FoU-bevilgninger er økt bevilgning til bygging av nytt forskningsfartøy, som ledd i en fastsatt flerårig utbetalingsplan på i alt vel 1,4 mrd. kr.
Ut over dette er vekstpostene først og fremst:
- En økning i bevilgningen gjennom Norges forskningsråd til tiltak for å styrke norsk deltakelse i EUs Horisont 2020 med 115 mill. kr;
- En øremerket bevilgning på i alt 100 mill. kr til styrking av arbeidet med å utvikle «verdensledende forskningsmiljøer», hvorav 70 mill. kr går til seks universiteter til rekruttering av internasjonale toppforskere;
- Økt bevilgning på 100 mill. kr til forskningsinfrastruktur over Norges forskningsråds infrastrukturordning;
- Styrking av Forskningsrådets ordning for fri forskning (FRIPRO) med 60 mill. kr;
- 47 nye rekrutteringsstillinger til helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning, tilsvarende vel 53 mill. kr;
- 30 mill. kr til «muliggjørende teknologier» (IKT, bioteknologi og nanoteknologi) med vekt på IKT;
- 70 mill. kr til næringsrettet FoU gjennom Forskningsrådets ordning Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA);
- 20 mill. kr til Forskningsrådets FORNYprogram for støtte til kommersialisering av forskningsresultater;
- 40 mill. kr til marin forskning.
Mye av veksten kanaliseres gjennom Norges forskningsråd, som får en anslått vekst i sine bevilgninger fra de to vekstdepartementene med nesten 500 mill. kr, eller mer enn 10 prosent.
Bevilgningene til universiteter og høgskoler får en realvekst på vel 2 prosent, bl.a. som følge av uttelling for flere avlagte studiepoeng, videreføring av økt opptakskapasitet i tidligere år og bevilgningene nevnt over til rekrutteringsstillinger og tiltak for verdensledende fagmiljøer. 75 mill. kr bevilges for å stimulere til økt samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing (SAKS) i sektoren, 25 mill. kr mer enn i 2014. Regjeringen foreslår å innføre studieavgift for studenter utenfor EØS-området og Sveits og kutter som følge av forslaget basisbevilgningen med 80 mill. kr.
De teknisk-industrielle forskningsinstituttene får en betydelig vekst på opp mot 10 prosent i sine bevilgninger, mens primærnæringsinstituttene som får basisbevilgning fra Landbruks- og matdepartementet, får et lite nominelt kutt. Øvrige institutter får en nominell vekst mer eller mindre tilsvarende pris- og lønnsveksten.
FoU-bevilgningene nærmere én prosent av BNP enn tidligere
Budsjettforslaget ble lagt fram samtidig med stortingsmelding om langtidsplan for forskning og høyere utdanning (se andre artikler i dette nummer av Forskningspolitikk). Satsingene i budsjettet for 2015 er nært knyttet til formål som planen fastsetter fireårige opptrappingsmål for: vitenskapelig utstyr, støtte til norsk EU-deltakelse og utdanningsstillinger. For øvrig er 2015-satsingene særlig knyttet til to av planens seks hovedprioriteringer, «innovativt og omstillingsdyktig næringsliv» og «verdensledende fagmiljøer». Også «muliggjørende teknologier» og «hav» (marin forskning) får en viss øremerket vekst, mens «klima, miljø og miljøvennlig energi» ikke har vekst. Noe vekst til «fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester» er knyttet til HODs rammebevilgning til helseforetakene, og en avsetning på vel 20 mill. kroner til nytt forskningsprogram om effektiv og demokratisk styring, planlegging og forvaltning kan også krediteres denne prioriteringen.
Historisk godt budsjett
Langtidsplanen stadfester målet i regjeringsplattformen om å «styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 pst av BNP innen 2030». Den nye langtidsplanen presiserer når og hvordan regjeringen vil innfri delmålet om at offentlig FoU-innsats skal utgjøre én prosent av BNP: FoU-bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) skal hvert år øke så mye mer enn BNP-veksten at énprosentmålet kan forventes å bli nådd innen 2019-2020, gitt dagens utsikter for framtidig BNP-utvikling. Det framgår av tabellen (kolonne V) at budsjettforslaget vil øke FoU-bevilgningenes andel av BNP fra 0,9 i 2014 til 0,93 prosent i 2015. Det er høyere enn noe år tidligere. BNP-anslagene som ligger til grunn for beregningen, er usikre. Endelige BNP-tall for et gitt år vil først foreligge 2-3 år senere og avviker ofte betydelig fra anslagene. I forbindelse med den kommende hovedrevisjon av nasjonalregnskapet i november er det også varslet at BNP vil bli noe oppjustert, blant annet som følge av ny behandling av utgifter til forskning og utvikling. På den annen side er norsk BNP følsomt for svingninger i oljeprisen, og varige lavere oljepriser vil kunne bringe målet innen rekkevidde raskere enn antatt.
Som det framgår av tabellen (kolonne IV), skårer FoU-budsjettet for 2015 også høyt målt som andel av samlet statsbudsjett; bare to år tidligere i tiårsperioden (2007, 2010) har FoU-budsjettets andel av statsbudsjettet vært omtrent like høy. I tillegg til veksten i direkte bevilgninger styrkes næringsrettet FoU med en ytterligere utvidelse av maksimum støttebeløp under Skattefunn-ordningen ut over betydelige utvidelser også i 2014. For 2015 har regjeringen anslått det samlede provenytapet knyttet til ordningen til 2,35 mrd. kr. Provenytapet forventes å være mye høyere i 2014 og 2015 enn tidligere år og blir i 2015 dobbelt så høyt som i 2009 (se s. 28 i dette nummer av Forskningspolitikk). Summen av FoU-bevilgninger og provenytap tilsvarer én prosent av BNP.
Regjeringen ønsker å få vurdert om utvidelser i 2009, 2014 og 2015 virker etter hensikten og vil utlyse en evaluering som «skal vurdere hvorvidt den økte støtten har hatt en utløsende effekt på FoU og innovasjon». Evalueringen skal også vurdere «hvordan ordningen best kan innrettes for å stimulere til ny, samfunnsøkonomisk lønnsom FoU i næringslivet».
NIFUs rapport om forskning og høyere utdanning i statsbudsjettet for 2015 blir tilgjengelig på www.nifu.no