Studiekvalitet og studieeffektivitet er tema som står høyt oppe på den politiske agendaen, og regjeringen har varslet en melding om kvalitet i høyere utdanning våren 2017. Blant de forhold Kunnskapsdepartementet trolig vurderer å gjøre til en kvalitetsindikator for høyere utdanning, er hvor mye tid studentene bruker på studierelaterte aktiviteter hver uke. Antall timer per uke er imidlertid et usikkert og lite presist mål på kvalitet i høyere utdanning, hevder forfatterne av denne kronikken.
JANNECKE WIERS-JENSSEN, FØRSTEAMANUENSIS, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS
Jannecke.Wiers-Jenssen@hioa.no
ELISABETH HOVDHAUGEN, FØRSTEAMANUENSIS, UNIVERSITETET I OSLO
elisabeth.hovdhaugen@iped.uio.no
Oppmerksomheten rundt hvor mye innsats studenter legger i studiene har økt etter etableringen av Studiebarometeret, som er navnet på studentundersøkelsen NOKUT har gjennomført for Kunnskapsdepartementet siden 2013. I debatten i kjølvannet av offentliggjøringen av resultatene har vi sett eksempler på at studentene stemples som late. Vi konstaterer at utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen har holdt seg unna denne type karakteristikker, men at både han og statssekretær Bjørn Haugstad er bekymret for at studentene bruker for lite tid på studiene. Haugstad uttalte på et seminar i regi av NOKUT 14. september at studentenes studieinnsats bør ligge på rundt 40 timer per uke, noe som er betydelig høyere enn i dag.
Tidsbruk, forkunnskaper og studiestrategier
De fleste vil være enige om at innsats er viktig for læring. Ideen om en lineær sammenheng mellom timer investert i studier og resultater i form av karakterer og læringsutbytte er besnærende – men dessverre for lettvint. Hvor godt utbytte studentene har av utdanningen, har sammenheng med en rekke forhold. Kvaliteten på undervisningsopplegget er viktig, det samme er studentenes forkunnskaper, motivasjon og ambisjoner. Studieinnsats har selvsagt betydning, men ikke bare hvor mye tid som brukes til studier, men også hvordan tiden disponeres. Eksempelvis kan studenter med gode forkunnskaper og effektive læringsstrategier tilegne seg mer kunnskap på kortere tid enn studenter med dårlige forkunnskaper og mindre gjennomtenkte læringsstrategier. Hvilken innsats som kreves, vil også variere med type studieprogram.
Late studenter eller rasjonelle aktører?
Hvor mye tid er det rimelig å forvente at studentene bruker på studier per uke? Dette er det vanskelig å ha et klart fasitsvar på. Undervisnings- og læringsopplegg og fagenes egenart legger rammer for hvilken studieinnsats som er forventet, påkrevd og hensiktsmessig for innlæring. Å følge forelesninger, lese og forstå pensum og skrive oppgaver er konsentrasjonskrevende aktiviteter som det er grenser for hvor mange timer man kan holde på med i strekk, uten at innlæringen svekkes. Andre læringsaktiviteter kan det i større grad være mulig å bedrive over lengre tid. Eksempler på dette er laboratorieøvelser eller andre former for praktisk og utøvende virksomhet. Dette er trolig deler av forklaringen på hvorfor NOKUTs studiebarometer viser at arkitektstudenter, kunststudenter og politistudenter er blant dem som har høyest ukentlig studieinnsats. Noen studier har mye organisert, og til dels obligatorisk, undervisning, særlig om man teller med praksis i studiet. Både i Studiebarometeret og tidligere studentundersøkelser har vi sett en tendens til at studenter på fag med mye organisert undervisning også har høy gjennomsnittlig studieinnsats totalt.
Rasjonelle studenter vil justere sin innsats etter hva de oppfatter som hensiktsmessig i forhold til ambisjonene de har og kravene som stilles til dem. Om de ønsker å være blant de beste studentene, vil de legge inn mye innsats – om de er fornøyd med å stå på eksamen, noe mindre innsats. Samtidig kan det stilles spørsmål ved om forventningene fra lærestedets side gjøres tilstrekkelig eksplisitte. Lærestedene og de vitenskapelig ansatte har gjerne meninger om hvor mye tid studentene bør bruke på studiet for å ha et tilstrekkelig læringsutbytte, men slike normer kommuniseres ikke nødvendigvis klart til studentene.
Hvor stor innsats som er «nødvendig», har ikke bare sammenheng med kravene som stilles i utdanningen, men også med framtidige muligheter på arbeidsmarkedet. På noen fag, som for eksempel juss, råder en sterk konkurransekultur og en bevissthet om at gode karakterer er avgjørende for å få den typen jobb man ønsker. For andre utdanningsgrupper er arbeidsmarkedsutsiktene gode, selv med svakere prestasjoner. Om det er mulig å oppnå akseptable resultater med moderat innsats, så kan det være rasjonelt å bruke tiden sin på andre aktiviteter – som for eksempel betalt arbeid.
Norske superstudenter?
Studentundersøkelsen Eurostudent viser at norske studenter ligger litt lavere enn gjennomsnittet for europeiske land når det gjelder tid brukt på studier. De har en ukentlig innsats på linje med svenske studenter, mens de danske og finske studentene bruker omtrent tre timer mer per uke. Tyske studenter studerer flere timer enn de nordiske studentene, mens franske studenter har lavere studieinnsats. Få eller ingen land har et gjennomsnittlig timetall per uke som ligger på det nivået Haugstad ønsker. Selv om det er rom for å øke timetallet, er det grunn til å spørre seg om det er et realistisk mål at norske studenter skal bruke mer tid på studiene enn studenter i andre europeiske land. Og man kan også spørre om det er rimelig å kreve at studenter skal ha en studieuke som er lenger enn en normal arbeidsuke for folk i lønnet arbeid.
Som man spør får man svar
En utfordring med å bruke tid brukt på studier per uke som mål på kvalitet er at måling av studieinnsats er beheftet med reliabilitetsproblemer. Hvor mange timer studentene oppgir å studere, varierer med hvordan spørsmålet er formulert. Eksempelvis oppgir studentene total studieinnsats til å være høyere når de kan fordele sin innsats på flere kategorier (organiserte læringsaktiviteter, selvstudier, praksis etc.) enn når de kun bes om å oppgi total studieinnsats. Hvordan man behandler ekstremverdier i analysene, spiller også inn på resultatet man får. Om man for eksempel inkluderer de som oppgir ekstremt få eller ekstremt mange timer per uke (som kan skyldes feiltasting eller «tullesvar»), får man andre resultater enn om man holder disse utenfor analysen.
Da spørsmålet om studieinnsats i Studiebarometeret ble endret i 2014, «økte» norske studenters gjennomsnittlige studieinnsats med cirka seks timer per uke i forhold til året før (fra ca. 28 til 34). Dette illustrerer at det er betydelig usikkerhet knyttet til måling og rapportering av studieinnsats.
I tillegg vil vi påpeke at for noen fag finnes det også aktiviteter som er i grenseland mellom studier og fritid. Eksempelvis kan mediekonsum være faglig relevant for journaliststudenter, men de oppgir neppe dette som studietid. En som studerer idrettsfag, kan ha vanskelig for å skille mellom studierelaterte og ikke-studierelaterte aktiviteter. Dette innebærer at det kan være systematisk underrapportering av studierelaterte aktiviteter på noen studieprogram.
Studieinnsatsen kan økes
Når dette er sagt, understreker vi at det er viktig at studentene prioriterer å bruke tid på studiene og at det på mange studieprogram er et potensial for å øke studieinnsatsen. Det er viktig at lærestedene formidler hva slags innsats som forventes, stiller tydelige krav og tilrettelegger for gode studievaner og høy innsats. Istedenfor å heve en moralsk pekefinger overfor studentene, bør man innenfor det enkelte studiet vurdere hvordan man kan stimulere til økt innsats og bedre studievaner.
I forbindelse med innføringen av Kvalitetsreformen så vi ikke noen direkte økning i tid brukt på studier, med unntak av studier der undervisningstiden ble økt. Ut fra dette kan man anta at hvor mye undervisning et studieprogram tilbyr, ofte fortolkes av studentene som et signal om hva som er påkrevd studieinnsats. Med andre ord bør læresteder og studieprogram gjennomgå hvor mye og hvilken type undervisning studentene tilbys. Hvis man mener innsatsen er for svak, er dette ikke studentenes ansvar alene.
Det er uansett grunn til å advare mot å tro at antall timer studentene oppgir å bruke på studiene er synonymt med kvaliteten på utdanningen. I så fall ville arkitektutdanningen, tannlegestudiet og politiutdanningen vært å anse som blant de beste utdanningene i Norge. Uten forkleinelse for disse utdanningene kan det være flere årsaker enn studiekvalitet til at innsatsen er spesielt høy på disse utdanningene. Mye undervisning og praksis og et trangt nåløye for å slippe inn kan like gjerne forklare den høye innsatsen.
Lite presist kvalitetsmål
Vi argumenterer for at hvor mange timer studentene studerer per uke er et lite presist mål på kvalitet. I tillegg til at det er et usikkert mål, avhenger det av fagenes egenart og undervisningstilbud og hva slags studenter som rekrutteres. Det er derfor problematisk å sette en universell norm for hvor mye tid som bør brukes på studier. Det foreligger dessuten begrenset kunnskap om sammenhengen mellom studieinnsats og resultater i form av gjennomstrømning, karakterer og læringsutbytte etter Kvalitetsreformen, og det er behov for oppdaterte analyser av slike sammenhenger for å få mer kunnskap om hva gjennomsnittlig ukentlig studieinnsats egentlig kan fortelle oss om kvalitet.