Skiftende regjeringer har satset på forskning og utvikling (FoU) for å gjøre oss mindre oljeavhengig. Men man glemmer ofte at mye FoU også er oljedrevet. Nest etter helse er petroleumsvirksomhet det området som trekker mest forskningsressurser i Norge. Hvis denne drivkraften avtar, må vi også diskutere omstilling av forskningen, hevder forfatteren av denne artikkelen.
ESPEN SOLBERG, FORSKNINGSLEDER, NIFU
Espen.solberg@nifu.no
«Prepare for life after oil». Det var OECDs hovedanbefaling da de i 2008 la fram sin rapport om det norske innovasjonssystemet. I årene etterpå har norsk økonomi hatt en nesten sammenhengende opptur. Men hvor godt har vi brukt oppturen til å forberede oss på omstillinger?
Økt forskningsinnsats
På mange måter stiller vi godt forberedt: Både næringslivet og norske myndigheter har styrket forskningsinvesteringene jevnt over flere år. I Norge som ellers i Europa ble finanskrisen møtt med betydelige forskningsløft i 2009. Men til forskjell fra mange andre land har Norge unngått forskningskutt og etter hvert styrket den offentlige satsingen ytterligere. Statsbudsjettet for 2016 er intet unntak i så måte. Det er det fjerde statsbudsjettet på rad med en betydelig realvekst til forskning. Parallelt med dette har det vært vekst også i næringslivets forskningsinvesteringer. Riktignok etter en liten nedgang etter finanskrisen, men bølgedalen her var langt mer beskjeden enn i mange andre land.
Vekst i kjente spor
Samtidig er olje og gass den næringen som har hatt den sterkeste forskningsveksten i norsk næringsliv de siste to årene, med en vekst på nærmere 30 prosent bare fra 2012 til 2013. Summerer vi rapporteringen fra alle forskningsmiljøene, næringslivet inkludert, brukte Norge totalt 5,7 milliarder kroner på petroleumsrelatert forskning i 2013. Nest etter helse er dermed petroleumsvirksomhet det området vi bruker mest forskningsressurser på.
Det er verken uventet eller unaturlig. Petroleumsvirksomhet har tross alt vært drivkraften i norsk økonomi over lengre tid. Dermed har den også vært en drivkraft for norske FoU-investeringer – ikke bare innenfor olje- og gassnæringen, men i vel så stor grad for bedrifter i industri og kunnskapsintensiv tjenesteyting. I tillegg har Norge en betydelig instituttsektor som også har petroleumsnæringen som en viktig oppdragsgiver. I siste instans kan man også si at petroleumsnæringen har vært en drivkraft for hele den offentlige forskningsveksten. For det spørs jo om vi hadde sett de samme forskningsbudsjettene hvis Norge hadde hatt en svimlende statsgjeld å betjene framfor et oljefond å ta av. Spørsmålet er hva som vil skje med den petroleumsorienterte forskningen hvis oljenedturen vedvarer?
Nedgang i fornybarforskning
Ett scenario er at kostnadskuttene i oljesektoren og tilhørende næringer også vil ramme forskningsinvesteringene. Et annet er at den kompetansen som er bygd opp, blir brukt til å utnytte nye muligheter, for eksempel innenfor fornybar energi. Her kan det være et stort mulighetsrom.
Forskning på fornybar energi har nemlig stagnert og etter hvert gått noe ned etter det løftet som kom med Klimaforliket. Samlet sett har forskningen på fornybar energi hatt en realnedgang på 17 prosent fra 2009 til 2013. Nedgangen har vært mest merkbar i næringslivet, hvor fornybarforskningen er halvert og omtrent tilbake på samme nivå som før Klimaforliket. Tallene må leses med forbehold om at forskningsmiljøene evner å rapportere forskningen sin etter tematiske kategorier. Men den fallende tendensen for fornybarforskning gjenspeiles i stor grad i tallene fra Forskningsrådet, Enova og i det som rapporteres til det Internasjonale energibyrået (IEA).
Er dette i tråd med gjeldende prioriteringer? Tja. Med økende forskningsbevilgninger har skiftende regjeringer prioritert både forskning for petroleumsvirksomhet og forskning for alternative energikilder og næringer. Balansen mellom dem har ikke vært nærmere presisert. Dermed har vi heller ikke hatt en konkret debatt om konkrete veivalg på dette feltet.
Nøytral spesialisering
Ett konkret veivalg i så måte er balansen mellom ulike støtteordninger for næringsrettet forskning. Flere av de største støtteordningene i Norge er såkalt næringsnøytrale. Det vil si at de støtter gode prosjekter uavhengig av næring og tematisk innretning. Etter flere år med relativt svak utvikling har den sittende regjeringen gitt et betydelig løft til denne typen nøytrale virkemidler, så også i budsjettforslaget for 2016.
I utgangspunktet åpner dette for mangfold og framvekst av nye næringer. Men i praksis har det vist seg at det i vel så stor grad er etablerte næringer som vinner fram. Blant annet er olje og gass blant de næringene som har hentet mest FoU-støtte fra disse ordningene de siste årene. Hvordan kan det ha seg at den lite FoU-intensive petroleumsvirksomheten har hevdet seg så godt i konkurransen om offentlige midler til næringsrettet forskning?
Svaret er at olje og gass er blant våre mest forskningskompetente næringer. Her finner vi bedrifter med en høy andel doktorgradsutdannede forskere og tette bånd til forskningsinstitutter og universitetsmiljøer. Denne orienteringen har gjort at prosjekter knyttet til olje og gass har vunnet fram i generelle støtteordninger. Og derfor er det i beste fall upresist å hevde at «kunnskap er den nye oljen». Tvert imot har mye av kunnskapen i Norge vært rettet mot nettopp oljen. Hvis grønn omstilling er målet, er det med andre ord grunn til å vurdere andre og mer målrettede tiltak enn generelle støtteordninger. I forslaget til statsbudsjett for 2016 legges det også opp til flere tiltak i denne retningen, blant annet gjennom styrkingen av miljøteknologiordningen og midler til nye sentre for miljøvennlig energi (FME). Men hovedprofilen er fortsatt en styrking av generelle virkemidler. I tillegg styrkes også satsinger som er målrettet mot oljevirksomheten. Det er med andre ord vanskelig å spore det store omstillingsgrepet i et ellers svært ekspansivt forskningsbudsjett.
Over til plan B
Når det er sagt, er det ikke nødvendigvis noen motsetning mellom petroleumsforskning og framvekst av alternativ virksomhet. Eksemplene er mange på at kunnskap og teknologi knyttet til én bransje, kan anvendes i andre sammenhenger. Ved inngangen til 2014 spurte Norsk Industri egne medlemsbedrifter i offshoreindustrien om de hadde en plan B hvis oljeprisen skulle falle dramatisk.
Dette var på et tidspunkt hvor oljeprisen var høy og utsiktene lyse. Fire av ti hadde ingen alternativer og så for seg en lang framtid med fulle ordrebøker. Tre av ti hadde formeninger om alternative veier, enten i andre lands olje- og gassvirksomhet eller i andre norske bransjer. De resterende 30 prosentene var allerede inne på nye områder. Her var det særlig offshore vind som ble trukket fram, men også områder som samferdsel, helse, forsvar og romfart ble oppgitt som alternative veier. Med andre ord et blandet bilde. Et generelt signal var likevel at det vil bli vanskelig å finne markeder og kunder som er like betalingsdyktige som oljebransjen.
Omstilling i praksis
Undersøkelsen viser at det er mulig å få til direkte omstilling fra oljevirksomhet til nye næringer og sektorer. Men denne omstillingen vil ikke gå av seg selv. Den rikholdige forskningslitteraturen om systemendringer viser at omfattende systemskift handler om langt mer enn forskning og teknologi. De krever blant annet velfungerende markeder, kunnskap og interesse fra investorer og sterke kunnskapsmiljøer. I Norge ser vi for eksempel en klar sammenheng mellom virksomheten i olje og gass og vår sterke spesialisering i geofaglig forskning. Slike relasjoner lar seg ikke gjenskape over natten. Å utvikle tilsvarende styrke på andre områder vil derfor kreve en sterk og målrettet satsing fra flere hold, ikke minst fra det offentliges side.
Behovet for omstilling bør heller ikke være noe som kun diskuteres når nedturen kjennes på kroppen. For eksempel kan det tenkes at oljeprisen etter hvert tar seg opp, og at «den gamle normalen» vender tilbake. Nettopp da blir det viktig å opprettholde forberedelsene til den omstillingen som uansett vil måtte komme en dag. Erfaringen så langt kan tyde på at vi har vært flinkere til å smi mens jernet er varmt enn å ha flere jern i ilden.