I 2014 var kvinneandelen blant nye professorer ved universiteter og høgskoler på 35 prosent. Tallene varierer en del fra år til år, men ikke for noen av fagområdene er det store avvik fra bildet i 2014. Bare innenfor medisin og helsefag er fordelingen mellom kvinner og menn noenlunde jevn, og gjerne jevnere enn i 2014. På de andre fagområdene er kvinneandelen blant nye professorer fortsatt lav, særlig innenfor matematikk/naturvitenskap og teknologi. Den lave kvinneandelen blant nye professorer innebærer at det i de fleste fagområdene vil ta lang tid før likestilling oppnås på professornivå.
HEBE GUNNES, SENIORRÅDGIVER, NIFU
hebe.gunnes@nifu.no
I 2014 fikk landets universiteter og høgskoler 359 nye professorer, flest innenfor samfunnsvitenskap og medisin/ helsefag med henholdsvis 96 og 90 nye professorer. Humaniora fikk 66 nye professorer dette året, mens matematikk og naturvitenskap fikk 56 og teknologi 51. I perioden 2008–2013 er det kun i medisin og helsefag at kvinneandelen blant nye professorer i enkelte år har vært over femti prosent. Innenfor humaniora og samfunnsvitenskap har andelen kvinner blant de nye professorene variert mellom 30 og 40 prosent, mens kvinneandelen innenfor matematikk og naturvitenskap og teknologi i gjennomsnitt har ligget i overkant av 20 prosent. I teknologi er gjennomsnittsandelen så lav som 16 prosent.