Den skotske økonomen Adam Smith adresserte teknologi og innovasjon i The Wealth of Nations. Hans perspektiv på markedsgrenser harmonerer med teknologiens evne til å overvinne begrensninger. I hans rammeverk stimulerer teknologisk fremgang arbeidsdelingen, utvider markeder og driver vekst.
Mark Knell, forsker 1, NIFU
Den newtonske utforskningen av markedsetterspørsel, innovasjon og teknologi avdekker intrikate forbindelser som bidrar til sosial fremgang. Å integrere Smiths newtonske tilnærming med teknologi forbedrer vår forståelse av hvordan innovasjon bidrar til økt produktivitet og sosiale fremskritt.
Studenten Adam Smith
Adam Smith ble født 5. juni i Kirkcaldy, Skottland, for tre hundre år siden. I oktober 1737 begynte han på Universitetet i Glasgow, og fortsatte deretter med avanserte studier ved Balliol College, Oxford, fra 1740 til 1746.
Mens han var i Glasgow, studerte Smith matematikk med Robert Simson. Han studerte også latin, gresk språk og litteratur samt filosofi, og da spesielt Aristoteles’ Poetikk og Longinos.
I tillegg fordypet han seg i logikk, naturfilosofi, Newtons fysikk og moralfilosofi. Disse studiene formet Smiths intellektuelle fundament og påvirket hans senere bidrag innen økonomi og filosofi.
Inspirert av Newton
Veiledet av Robert Simson integrerte Adam Smith den newtonske metoden i sitt arbeid, spesielt i Essays on Philosophical Subjects, uten å eksplisitt gjøre rede for Newtons prinsipper.
Denne undersøkelsen av Smiths vitenskapsfilosofi fokuserer på utviklingen av en «newtonsk stil» og utforsker hans forståelse av euklidsk geometri, fluksjon kalkulus (fluxionary calculus)1 og anvendelsen av imaginære systemer for å forklare fenomener i den virkelige verden.
Smiths anerkjennelse av de filosofiske systemenes imaginære natur er tydelig i hans fremstilling av Newtons forbindende prinsipper som virkelige kjeder som binder det som skjer i naturen sammen. I hans «Essay on Astronomy» finner vi forklaringer som speiler Newtons tenkning i Principia. Smith betrakter undring som den drivende kraften i filosofien; den avslører skjulte forbindelser mellom ting.
Robert Simson og antikkens greske geometri
Robert Simson, med sin solide matematiske bakgrunn, ble professor i matematikk ved Universitetet i Glasgow. I en publikasjon fra 1723 revitaliserte Simson antikk geometrisk analyse med en drøfting av euklidske porismer.2 Hans detaljerte beskrivelse av porismer som påstander som avdekker forhold mellom gitte og antatte elementer, kan tjene som en illustrasjon på denne tilnærmingen.
Simsons utforskning av antikk gresk geometri, og da spesielt Euklids tapte porismer, formet i stor grad hans analytiske og syntetiske metoder. Denne fusjonen av geometri og eksperimentering, arvet fra antikke geometrikere, la grunnlaget for ideen om å forstå moralsk og politisk filosofi på basis av eksperimentelle prinsipper. Dette ble tydelig i senere verk av Adam Smith.
Newtons metode i Principia
Newtons metode, slik den er beskrevet av I. Bernard Cohen, innebærer å utlede matematiske konsekvenser gjennom imaginære modeller som kan bidra til å forklare fenomener i den virkelige verden. Newtons arbeid legger vekt på viktigheten av å skille mellom abstrakt tenkning og fysiske årsaker.
I sine «Essay on Astronomy» and «Belle Lettres», erstatter Smith av og til Newtons konsept om idéen med den imaginære maskinen, i tråd med skotske tanker om å utvikle ideer og teorier gjennom observasjon og generalisering.3
Newtons definisjoner av det absolutte og det relative, spesielt innenfor rom og tid, understreker den doble naturen til disse begrepene. Principias metodologiske bidrag ligger i å utforske konsekvensene av en imaginær modell som eksisterer parallelt med naturen, noe som gjør det mulig å anvende deduserte prinsipper i forklaringen av historiske og fremtidige hendelser.
Imidlertid oppstår det begrensninger når det gjelder påliteligheten til data og samsvaret mellom den imaginære konstruksjonen og virkeligheten. Den ontologiske4 utfordringen som følger av konseptet gravitasjon i Principia, og som senere ble implisitt adressert av Newton, speiles i Smiths anerkjennelse av at «den usynlige hånden»5 har begrensninger når det gjelder å forutsi fremtiden. Til tross for disse begrensningene viser det faktum at prinsippene i både Principia og Wealth of Nations fortsatt blir referert til, at de er relevante.
Den newtonske metoden i Wealth of Nations
I Wealth of Nations bruker Adam Smith en metode som minner om Newtons tilnærming i Principia ved å introdusere to parallelle systemer for å håndtere økonomiske utfordringer. I kapittel 4 undersøker Smith den historiske utviklingen av bruken av penger og sporer pengenes fremvekst som en praktisk målestokk for verdi.
Han legger vekt på de unike egenskapene til metaller, spesielt gull og sølv, og fremhever deres egnethet for monetær bruk, med vekt på egenskaper som holdbarhet og delbarhet. Dette historiske perspektivet avslører penger som en relativ målestokk, en allment akseptert vare i økonomiske transaksjoner.
Imidlertid står Smith overfor en utfordring analog til Newtons måleproblem, gitt at priser svinger i ulike retninger. Ved å introdusere et parallelt system inkorporerer Smith nominelle og reelle priser for å håndtere disse svingningene. Nominelle priser er relative, uttrykt i form av en bestemt handelsvare, mens reelle priser fungerer som absolutte mål.
Ved å velge arbeid som det absolutte målet, definerer Smith den virkelige prisen som «anstrengelsen og bryderiet» til arbeidstakeren, og antar at dette er en størrelse som er stabil over tid og sted. Arbeid blir en abstrakt, kvalitativ målestokk, noe som transformerer materialer til handelsvarer.
Ved å avvise arbeid som en relativ målestokk oppfattet gjennom sansene, argumenterer Smith for å estimere bytteverdien ved bruk av andre handelsvarer. Han anerkjenner uforutsigbarheten til gull og sølv og foreslår å bruke substitutter som korn.
Til tross for begrensningene blir korn en verdifull estimator, som passer sammen med forståelsen av arbeid som en absolutt målestokk. Dette tredelte systemet – arbeid som absolutt, og korn og sølv som relative mål – danner grunnlaget for Smiths analyse i Wealth of Nations.
Konklusjon
Dette essayet utfordrer konvensjonelle synspunkter på Adam Smiths anvendelse av Newtons filosofi. I motsetning til hva mange mener, tolker Smith den newtonske filosofien som en «imaginær maskin», i tråd med skotske opplysningstidsfilosofer.
Essayet avviser ideen om at arbeid er en subjektiv indeks begrenset til velferdsøkonomi, og legger vekt på dens rolle som en energikilde som omformer natur til varer. Selv om dette ikke er en direkte korrelasjon, speiler analogien om varer som «kontinuerlig graviterer» mot en sentral pris, Newtons teori om universell tiltrekning.
Til tross for mangelen på elegante bevis gir Smiths bruk av geometri en bedre forståelse av den eksperimentelle basisen for moralsk og politisk filosofi. Simsons innflytelse på Smiths forståelse av antikk geometri og Newtons fluksjoner kaster lys over Smiths matematiske forklaringer.
Oversatt av redaksjonen.
An English language version of this text is available over at https://www.fpol.no/newtonian/
1 Fluksjon er et ord som Isaac Newton brukte om det som nå kalles den deriverte av en funksjon.
2 En porisme er en matematisk eller geometrisk innsikt som kan utledes av et bevis eller en beskrivelse
av hvordan en sannhet kan finnes.
3 En imaginær maskin er en tenkt modell som skal bidra til å forklare fenomener – i Smiths
tilfelle sosiale fenomener.
4 Ontologi er studiet av hva som eksisterer, og former for eksistens.
5 «Den usynlige hånden» er et begrep eller metafor Smith utviklet for å beskrive hvordan individer som handler til nytte for seg selv, indirekte også handler til nytte for samfunnet eller kollektivet.