Innovasjoner fanger fantasien, håpet og frykten vår. Innovasjoner kan gi oss økonomisk vekst og forandre samfunnet, men skaper de den verden vi ønsker oss? Retter vi vår forskning og innovasjon mot ønskelige mål, og legger vi grunnen for en mer bærekraftig fremtid? Involverer vi alle som er berørt, og som kan bidra til å nå disse målene?
Lisa Scordato, seniorforsker, NIFU og Giovanni De Grandis, seniorrådgiver, NTNU
Dette er noen av de kritiske spørsmålene som vil bli utforsket i AFINO, et nyetablert nettverk og læringssenter i Norge.
Målet med senteret er å etablere brede dialoger og identifisere felles forpliktelser som kan være med på å sikre at innovasjon bidrar til et mer rettferdig, inkluderende og bærekraftig samfunn.
AFINO står bak aktiviteter og arrangementer for å fremme en bedre kobling mellom forskere, næringsliv, samfunn og beslutningstakere og slik utvikle en forståelse av ansvarlig innovasjon i Norge.
AFINO er ledet av Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) og består av et nettverk av universitets- og forskningsinstituttpartnere. Senteret ble lansert i november 2019 og mottar midler fra Norges forskningsråd i fem år.
Transformativ innovasjonspolitikk
Forskningsrådet skal også delta på de læringsarenaene AFINO etablerer. Forskningsrådet eksperimenterer for tiden med en såkalt tredje generasjons forskningsog innovasjonspolitikk, også referert til som en «transformativ innovasjonspolitikk» (TIP).
TIP er et svar på vår manglende evne til å adressere store samfunnsutfordringer på konstruktive måter. Etter forskningsog innovasjonspolitiske generasjoner motivert av «markedssvikt» og «systemsvikt», er den tredje generasjonen orientert mot «transformasjonssvikt».
Forskningsrådet har tatt initiativ til å pilotere to virtuelle, nasjonale sentre for «utmerket transformasjon», som prøver å fremme modalitet, kunnskap, ferdigheter og kapasiteter som bidrar til partnerskap og tverrgående samarbeid, både når det gjelder fagdisipliner og samfunnssektorer. AFINO er den andre piloten.
AFINOs utfordring er å forstå og realisere transformativ, ansvarlig og bærekraftig innovasjon. AFINO arrangerte nylig et webinar der deltakerne diskuterte strategi og orientering. Selv om man ikke har konkludert, ser vi at senteret tar en bestemt retning:
- For det første: Innovasjonspolitikk kan ikke begrenses til de tradisjonelle områdene for forskningsog innovasjonspolitikk. Man må inkludere praksis, ambisjoner og etos til alle dem som blir berørt av innovasjon.
- For det andre står AFINO i en spesiell posisjon der senteret kan identifisere utfordringer og kreative løsninger som policyutviklere og relevante organisasjoner kan ha nytte av «i felten» – det vi si i samspill med senterets mange samarbeidspartnere.
Bruk av UNESCOs fremtidslaboratorier
Aktivitetene til AFINO er definert av en rekke arbeidsgrupper og assosierte forskningsprosjekter. I flere av disse er foresight og fremtidsferdigheter viktige komponenter.
NIFU har fått i oppgave å utvikle slike nye læringsarenaer. Forskerne bruker en variant av UNESCOs Futures Literacy Laboratory-metode. Disse fremtidsseminarene vil engasjere sentrale aktører og borgere i arbeidet med å utvikle scenarier som beskriver ulike fremtider. Disse scenariene vil identifisere viktige utfordringer, muligheter, drivere og kritiske koblinger som kan påvirke innovasjon, markedsutvikling og politiske valg i fremtiden i flere kritiske sektorer.
NIFU vil også arrangere et nasjonalt fremtidslaboratorium som utforsker bruken av forskning og innovasjon i transformasjonen av norsk økonomi og samfunn mer generelt. Den spesielle rollen som olje og gass har i norsk økonomi, må for eksempel vurderes opp mot klimaendringer og behovet for ren energiproduksjon, og vil være én av mange faktorer som må vurderes.
Det blir egne prosesser i forbindelse med forskningsprosjekter som er knyttet til AFINO. Dette gjelder matsvinn, norsk lakseoppdrett, digitale transformasjoner og digitalisering av helse og velferd.
Video med Elisabeth Gulbrandsen fra Forskningsrådet og Lisa Scordato fra NIFU om fremtidskompetanse, ansvarlig forskning og innovasjon og AFINO.
The Nordic Sustainable Innovation Dialogue
Handelshøyskolen BI vil invitere akademikere fra Norden så vel som representanter fra næringsliv, politikk og sivilsamfunn, for å diskutere om det finnes en bestemt nordisk måte å takle en bærekraftig omstilling på.
Mer spesifikt vil BI se på spørsmål som innovasjon og varsling (whisteblowing), og hvordan en slik nordisk tilnærming kan sikre næringslivets konkurranseevne globalt.
AFINO vil arrangere en rekke dialoger med interessenter, men også samtaler, foredrag og seminarer, der deltakerne vil diskutere hvordan den nordiske modellen kan inspirere til en tredje måte å inkludere større deler av befolkningen i fremtidsrettede innovasjonsprosesser på. Her vil man invitere grupper som vanligvis ikke deltar i den offentlige debatten.
Nordiske eksempler på bærekraft
En annen arbeidsgruppe vil utvikle casestudier som belyser bærekraftsutfordringer og løsninger i bransjer av betydning for norsk økonomi. Eksemplene vil kunne brukes i arbeidet med nordisk bærekraft og fremtidskompetanse, slik disse er presentert ovenfor.
De vil også bli brukt i undervisningen i bachelor-, masterog executive-programmer ved Handelshøyskolen BI.
I tett samarbeid med partnere fra industrien, offentlig sektor og det sivile samfunn, vil AFINO utvikle én til to nye casestudier hvert år, med fokus på bærekraft og bærekraftsmål, innovasjon og varsling. Igjen ser man på hvordan den nordiske modellen kan bidra til bærekraftig innovasjon.
Kvalitet og fremsynthet innen ansvarlig forskning og innovasjon
Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen vil bruke et såkalt post-normal science-rammeverk for å belyse og diskutere begrepet kvalitet i vitenskapen og på den bakgrunn knytte god forskning til god, fremtidsrettet politikkutforming.
Implisitt er erkjennelsen av at vitenskapene, slik de for øyeblikket blir praktisert, ikke svarer godt nok på denne oppgaven. De vil se på siloer som ikke kommuniserer med hverandre, belønningsmekanismer som bidrar til formålsløshet og dårlig forskning, kamp om makt og penger og sammenbrudd i kommunikasjonen mellom forskere og brukere.
AFINOs forskerskole
AFINOs forskerskole vil utvikle og gjennomføre tverrfaglige kurs for doktorgradsstudenter fra ulike forskningskulturer, om ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) og bedriftenes samfunnsansvar (CSR). Kursene vil ta opp temaer som historie og vitenskapsfilosofi, forskningsetikk, forskningens samfunnskontrakt, den såkalte triple (eller quadrouple) helix-modellen for innovasjon, og samspillet mellom vitenskap, samfunn og politikk (for eksempel utfordringene med å gjennomføre RRI for bærekraftsmålene (SDG) og utfordringene knyttet til modeller og statistikk for politikk).
Forskerskolen vil bli organisert som en ukes sommerskole og kortere forelesningsserier med norske og internasjonale forskere (inkludert medlemmer av den internasjonale komiteen til AFINO). Målet er å skape en nettverksplattform for norske ph.d.-kandidater der deltakerne lærer om og kritisk diskuterer aspekter ved RRI og CSR og deres konkrete implementering i egne forskningsprosjekter.
Samlæring og bruk av fremtiden i egne piloter
NTNU har også ansvar for å organisere en serie med piloter, det vil si laboratorier for ansvarlig innovasjon som spesielt skal teste ut ulike verktøy for bruk av fremtiden i samlæring og samskaping. Dette er småskala prosjekter der man inviterer folk fra ulike sektorer og disipliner.
Disse pilotene sikter mot en bredere og mer inkluderende forståelse av innovasjon som utfordrer det tradisjonelle fokuset på teknologiutvikling. Her skal man for eksempel se på sosiale behov, bærekraft og visjoner om det gode liv.
Se også:
English language article on AFINO
AFINOs nettsted.
Using Futures Literacy in Norwegian Research and Innovation Policy
Foto: People Images