Innovasjon

Arendalsuka: Folket er ikke med på omstillingskarusellen

Under Abelias lansering av Omstillingsbarometeret under Arendalsuka i dag, presenterte Zynk og Siemens interessante tall om hvordan folk og bedriftsledere ser på omstilling og digitalisering. «Folk flest» er redd for arbeidsplassene sine, samtidig som bedriftene heller vil ansette nye enn å lære opp eksisterende ansatte. Det lover ikke bra for den sosiale stabiliteten.
Av Per Koch, Forskningspolitikk

Stor mistillit til politikere og ledere

Claus Sonberg
Claus Sonberg fra Zynk la vekt på folks frykt for digitalisering og omstilling. (Foto: P Koch)

Claus Sonberg (partner i Zynk) tok opp frykten for at automatisering og kunsting intelligens vil ta fra dem jobbene. Folk stoler ikke på hva lederne forteller dem, sa han.

Deres stordatastudie (basert på web-data mm.) viser økende negative holdinger til omstilling og reform i den norske befolkningen. Det er landsmøter, LO-kongress og valgkamp som driver disse negative holdningene, mente Sonberg. Sentralt står frykten for å miste arbeidet. Deres undersøkelse tyder på at folk flest mener ny teknologi er den største trusselen, ikke nedgangene i oljeinntektene eller innvandringen.

Folk tror gevinsten vil tilfalle eliten, ikke folk flest, sa Sonberg. De er opptatt av trygge jobber, faste jobber, god inntekt og karriereutvikling. Det er det de vil snakke om, ikke fleksibilitet.

Budskapet om økonomisk vekst virker ikke

Budskapet om økonomisk vekst kommuniserer ikke. Det som virkelig «funker», er budskapet om å bygge landet, understreket Sonberg. At vi kan ta en lederposisjon, er et budskap som virker, men dessverre ikke om eliten kommer med det. «Vi stoler ikke på lederne våre,» sa han. Det er veldig mange negative ord knyttet til politisk ledelse i sosiale media.

Skal du selge omstilling, må du kommunisere at det skal skape arbeidsplasser, understreket Sonberg. Den lokale bedriftslederen, tillitsvalgte eller kollegaen er de beste kommunikatørene.

Siemens’ digitale temperaturmåler

Gry Rohde Norhus, kommunikasjonsdirektør i  Siemens, presenterte funn fra Siemens’ Digital temperaturmåler for norsk næringsliv 2018. 

Advicia har på vegne av Siemens spurt personer og bedrifter  i norsk næringsliv om digitalisering. De fikk svar fra rundt 700 respondenter, de fleste toppledere eller mellomledere. Dette er den tredje undersøkelsen av dette slaget.

45 prosent av bedriftene sier at de opplever sterkere konkurranse som følge av digitalisering nå enn tidligere, påpekte Norhus. Hun observerte en overgang fra å digitalisere for å kutte kostnader til å digitalisere for å satse på nye muligheter. De eksisterende bedriftene sliter med å se forretningsmulighetene knyttet til digitalisering. De nye bedriftene er bedre på dette.

Bedriftene er på jakt etter kunnskap om hvordan du kan ta i bruk nye verktøy, fortalte Norhus. Men evnen til å se nye forretningsmuligheter står også høyt på listen.

Digital kompetanse er aller viktigst for bedriftene. 49 prosent sier at det er enklest å rekruttere folk utenfra. 40 prosent har ingen plan for å utvikle de medarbeiderne de allerede har, fortalte Norhus.

(Tallene i den trykte rapporten for spørsmålet «Har din bedrift lagt konkrete planer for å heve kompetansenivået blant egne ansatte i løpet av det neste året?» er 39 prosent ja og 61 prosent nei. Tallene for spørsmålet «Planlegger din bedrift å rekruttere medarbeidere med digital kompetanse i løpet av det neste året?» er 46 prosent ja og 54 prosent nei.)

«I Siemens-undersøkelsen svarer én av to at mangel på digital kompetanse er det største hinderet for økt digitalisering. 40 prosent peker på ledelseskapasitet, mens 34 prosent mener organisering og budsjett er de største hindrene for økt digitalisering.»
Fra Siemens-rapporten

Muligheter og utfordringer

 

Gry Rohde Norhus,
Gry Rohde Norhus, kommunikasjonsdirektør i Siemens, presenterte funn fra Siemens digital temperaturmåler. (Foto: P Koch)

Det interessante her er å se de to undersøkelsene i sammenheng.

«Folk flest» er redde for jobbene sine og tror ikke politikernes krav om omstilling og digitalisering vil hjelpe dem i deres hverdag. Dette kan også være med på å forklare den sviktende tilliten vi ser til politikere og eksperter i den vestlige verden, herunder Brexit og støtten til ekstreme politikere som Trump. Gitt at de fleste norske politikere tror på en norsk modell basert på tillit og stabilitet, er dette urovekkende.

Siemens’ undersøkelse kommer her med både gode og dårlige nyheter.

Den gode nyheten, sett fra arbeidstakernes ståsted,  er at bedriftene ser ut til å skifte fokus fra kostnadsbesparelser til forretningsmuligheter. Det gir behov for ny kompetanse og nye arbeidsplasser.

Men det at bedriftene i større grad vil ansette nye folk enn å lære opp de eksisterende ansatte, burde få varsellampene til å blinke på statsministerens kontor.  Riktignok er ikke forskjellene store (46 prosent mot 39 prosent), og det er forståelig at visse typer ny, avansert, digital kompetanse krever duggfrisk høyere utdanning, men trenden kan allikevel øke frykten blant dem som har vært ute i arbeidslivet en stund. Det kan gi økt motstand mot omstilling, ikke økt støtte.

Siemens: Digital temperaturmåler for norsk næringsliv 2018. (Det ser ikke ut til at denne er tilgjengelig på nett).
Denne artikkelen er skrevet uten direkte tilgang til Claus Sonbergs undersøkelse.

Se også: «Hvordan står det til med Norges omstillingsevne? Omstillingsbarometeret presenteres på Arendalsuka.»