Åtte år med forskningssentrene R-QUEST og OSIRIS

To store sentre for forskning på forskning og innovasjon er i ferd med å avsluttes. Forskningspolitikk ser på OSIRIS og R-QUEST.

Per Koch, redaktør

I 2015 opprettet Forskningsrådet et nytt program for forskning på forskning og innovasjon kalt FORINNPOL. Programmet finnes ikke lenger, men satsingen lever videre. I år avsluttes to av de tre sentrene som satsingen har finansiert: R-QUEST og OSIRIS. På avslutningskonferansen den 8. november presenterte lederne for R-QUEST og OSIRIS sentrale funn fra arbeidet.

 OSIRIS om forskningens effekter

 Senterleder Magnus Gulbrandsen fra OSIRIS viste til de to vanligste tilnærmingene til forskningens effekter i samfunnet (som er temaet for senterets arbeid).

 Den ene er det vi kan kalle styringslogikken, der målet er å øke effektene av forskning i samfunnet ved hjelp av politiske grep. Det andre rasjonalet er at man må dokumentere at forskningen har effekt, slik at de med makt og innflytelse bruker penger på forskning.

Men, innrømmet Gulbrandsen, dette er ikke de to tilnærmingene som har interessert OSIRIS-forskerne mest. Han understreket at det ikke nødvendigvis er hva forskerne gjør som avgjør om forskningen får en effekt, men hva andre der ute i samfunnet gjør eller ikke gjør.

Metaforer

OSIRIS-forskerne avviser den lineære modellen, der forskning leverer forskning til samfunnet, som så leverer innovasjon og løsninger på sentrale problemer. Resultatene blir til i et samspill mellom forskning og samfunn.

 Når det er sagt, er en av metaforene Gulbrandsen presenterte, reservoaret. Det hender at innovatører og forskere kommer frem til løsninger på problemer ved å gjøre bruk av eksisterende forskning som har vært utviklet for andre formål.

 En annen metafor han presenterte, er akkumulasjon eller «stein på stein», der nettverk av personer og institusjoner i fellesskap bidrar til problemløsning og innovasjon basert på egen erfaring, og der ulik forskning kan være komponenter i denne læringen.

 Ellers er det ikke alltid slik at forskning kommer med en løsning på et problem, påpekte Gulbrandsen. Likevel kan forskningen være til hjelp, rett og slett fordi den setter oss bedre i stand til å forstå problemet. En fjerde metafor er det som på godt engelsk kalles serendipity, eller lykkelige tilfeldigheter. Forskningen gir kunnskap og læring om noe annet enn det som var målsettingen.

 Folks evne til å bruke forskning

I en artikkel i Khrono viser Magnus Gulbrandsen og Silje Tellmann fra OSIRIS til flere faktorer som bidrar til at forskning får effekt:

• Absorpsjonskapasitet, det vil si at bedrifter og institusjoner har folk som kan forstå og gjøre bruk av forskning.
• Verdsetting av forskning, i den forstand at brukerne forstår forskningens natur og verdier.
• Modenhet og forskningsmiks, der forskningen er pålitelig og relevant og der forskningen kombineres med andre former for læring.
• Praktiske behov, i den forstand at et klart behov er synliggjort og/eller en konkret beslutning er tatt.

Gulbrandsen og Tellmann mener at når det gjelder effektene av forskning, har forskningspolitikken fått for mye oppmerksomhet. Andre politikkområder er minst like viktige.

 R-QUEST om forskningskvalitet

 I likhet med Gulbrandsen understreket senterleder Liv Langfeldt at det som kanskje er det viktigste bidraget fra senterets forskning, er en langt mer nyansert forståelse av kjernebegrepet. I R-QUESTs tilfelle er det forskningskvalitet.

 I en artikkel i Khrono presenterer Liv Langfeldt og Siri Brorstad Borlaug fra R-QUEST et rammeverk for en diskusjon om forskningskvalitet. De skiller mellom kvalitetsbegrep som har opphav i ulike forskningsfelt (F-type), og de som kommer fra politikkutvikling og evaluering på tvers av fagfelt (S-type). De skriver:

 «Kvalitetsbegrepene innenfor fagfeltene (F-type) er formet i spesialiserte kunnskapssamfunn, og forankret i kunnskapsbasen og forutsetningene for forskningsfeltet. S-typebegreper utvikles derimot i bredere kontekster med representanter fra forskningens og forskningspolitikkens organisasjoner.»

 Selv om det er enighet om at forskningen bør være «pålitelig/plausibel/solid», «original/ nyskapende» og ha «verdi/nytte for vitenskapen og/eller samfunnet», så er det ikke sikkert alle aktørene legger det samme i disse begrepene, eller at de vektlegger de ulike dimensjonene like sterkt. Forskere i instituttsektoren er for eksempel mer opptatt av samfunnsnytte enn universitetsforskerne.

 Vi ser også implisitte idealer som formes av rent pragmatiske nyttehensyn. Langfeldt og Borlaug viser for eksempel til at unge økonomer har en tendens til å unngå tverrfaglig forskning og emner som er vanskelige å få publisert i sentrale tidsskrifter. De forestillingene om kvalitet som ligger til grunn for rekrutteringspraksis, påvirker med dette forskningen og forskernes forståelse av kvalitet.

 I sin presentasjon på avslutningskonferansen understreket Langfeldt betydningen av representasjon i de systemene som brukes til offentlig finansiering av forskning. Konkurransen om midler påvirkes for eksempel av hvem det er som regnes som fagfeller og eksperter og deres verdier. For mer om dette, se Langfeldts artikkel i dette nummer av Forskningspolitikk. I neste nummer tar vi sikte på å inkludere en artikkel som presenterer mer av OSIRIS’ forskning

Relevante artikler i Forskningspolitikk

• Hva vil brukerne av forskning ha?
• Ny giv for forskning om forskning og innovasjon
• Hva er kvalitet i forskning og vitenskap?
• Høyt siterte forskere har mest samfunnskontakt
• Kan siteringsindikatorer brukes til å vurdere forskningskvalitet?  
•  Women in science report lower level of access to key resources
•  Kvalitet og relevans i rettsvitenskapen   
• Kvinnelige forskere blir mindre sitert og mer lest

Se også:

• Midterm evaluations of R-QUEST and OSIRIS  
• Avslutningskonferanse den 8. november 2024  

Topp foto: Komkrit Adobe