Hvorfor gi bistand til forskning og utvikling i en verden med krig, sult og nød? Et forskningssenter i Kenya har ved hjelp av norske midler klart å omgjøre insekter til næringsrikt dyrefôr og biogjødsel, noe som har gitt en oppstartsboom av små fluelarvebedrifter.
Lisbet Jære for Forskningspolitikk
Norge er det eneste landet i verden som gir mer enn 1 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) til bistand. Det som øker mest, er bistanden til land i krig og konflikt. Mindre kjent er det at norske bistandsmidler også går til høyere utdanning og forskning; to områder hvor det lett skrikes etter resultater.
Her kan forskeren Sunday Ekesi (på WhatsApp-samtale fra Kenya) komme med en gladhistorie: Bistandsmidler fra Norad har ført til vellykket forskning på larvene til soldatfluen, som igjen fører til bedre matsikkerhet, ernæring, helse og miljø.
– Larvene til soldatfluene lever av husholdningsavfall, og fungerer slik sett som en slags avfallsopprydder. De har svært høyt proteininnhold, og kan omgjøres til næringsrikt dyrefôr og biogjødsel. Det igjen gir økte avlinger og et mer miljøvennlig fôr, som blant annet kan brukes til fjørfeproduksjon og fiskeoppdrett, forteller Ekesi.
Han har doktorgrad i beskyttelse av avlinger, og har en lederstilling i icipe – International Centre of Insect Physiology and Ecology i Nairobi. I 2020 vant senteret The Food Planet Price[1].
Norge var med fra 1970-tallet
I dag har icipe status som senter for fremragende forskning, og samarbeider med partnere over hele verden, blant dem NIBIO. Norge var et av flere land som var med på å bygge opp senteret fra bunnen av i 1970.
– Vi jobber med insekter og leddyr fra ulike innfallsvinkler. Fra å bekjempe skadedyr, til å forske på hvordan bier og andre pollinatorer påvirkes av klimaendringer, til hvordan insekter kan nyttiggjøres til fôr og gjødsel, forteller Ekesi.
Han initierte Food and Feed-programmet i 2012. Det tok mange år med forskning før de klarte å bygge en sirkulærøkonomisk modell rundt soldatfluen. Larven spiser altså matavfall, som er et klima- og miljøproblem, og løser et annet klima- og miljøproblem ved å erstatte soya og fisk i fôr og kunstgjødsel. Det at det er lokalprodusert gjør det billigere for bøndene.
– Dette er ikke minst viktig for småskalabønder. Jeg snakket nettopp med en kvinne som fortalte at hun hadde fordoblet produksjonen sin av bønner fra tre til seks sekker etter å ha brukt insekter som gjødsel.
icipes engasjement har blant annet ført endring av regelverket i Kenya, slik at det nå er lov å bruke insekter til dyrefôr. Det har også skapt mange arbeidsplasser, og ført til en oppstartsboom av små fluelarveoppdrettsbedrifter.
Stor etterspørsel fra hele verden
Ikesi sier støtten fra Norad har vært viktig for at de har kommet over en kjent bøyg i forskning: Omsetting av teori til praksis og kommersialisering.
– Andre land i Afrika, som Ghana og Etiopia, har tatt det i bruk, og vi får forespørsler fra mange andre. Problemet er at alle land har ulike regler, og det er tidkrevende å få godkjenning. Derfor jobber vi nå mot Den afrikanske union for å få til en sertifisering som gjelder alle land.
Etterspørselen er stor, og det har ledet til en annen utfordring som må løses.
– De små bedriftene trenger oppstartslån, men mange banker vil ikke gi dem det. Det er viktig at vi har mindre bedrifter spredt rundt omkring som kan forsyne bøndene i lokalsamfunnene.
Mest går til Afrika sør for Sahara
– Kriser, kriger og konflikter påvirker hvordan vi bruker bistandspengene. Når stadig mer går til nødhjelp og brannslukking, risikerer vi at dette går utover den mer langsiktige innsatsen, sa Norad-direktør Bård Vegar Solhjell i en pressemelding i forbindelse med lansering av bistandsstatistikken i fjor.[2] I 2023 ga Norge 58,6 milliarder kroner til bistand og utvikling.
Støtten til icipe, som er et godt eksempel på den langsiktige innsatsen Solhjell referer til, administreres av et lite team i Norad som holder til i Bygdøy alle 2, like ved det 14 etasjers høye Hydrobygget.
Solbjørg Sjøveian, fagdirektør i Norad, er teamleder for fem medarbeidere som jobber med høyere utdanning og forskning. Sammen med seniorrådgiver Kjersti Thorkildsen har hun invitert til et møte for å fortelle om hvordan de jobber med bistand til høyere utdanning og forskning. Mesteparten av støtten går til land i Afrika sør for Sahara.
– Bakteppet for støtten til Afrika sør for Sahara er at regionen er den som produserer minst forsking i hele verden, rundt 1 prosent. Etter at landene ble uavhengige har antall universiteter vokst, men de har ikke klart å opprettholde kvalitet. Vår støtte har som mål å forbedre kvaliteten i høyere utdanning og også tilgangen, ved å blant annet nå ut til flere kvinner, sier Sjøveian.
Mens rundt 75 prosent av befolkningen i vestlige land tar høyere utdanning, gjelder det bare 8 prosent i landene i Afrika sør for Sahara. Regionen har en enorm befolkningsvekst, i 2100 kan én av tre leve her.[3]
Støtter afrikanske forskningsråd
En stor del av forskningsstøtten går til å bygge opp 17 forskningsråd i Afrika. I 2021 inngikk Norad et samarbeid med blant annet Canada, Sverige og Storbritannia. Nå er mange av systemene på plass, og da er det selve forskningen som står for tur. I 2023 gikk 65 prosent av Norads midler til forskningsutlysninger.
Viktige prinsipper for støtten er mer afrikansk ledet og uavhengig forskning, likestilling og inkludering, akademisk frihet og det å kunne rette på det paradoks at mesteparten av forskningen om Afrika er produsert av forskere basert i det globale nord.
– Målet er å få til mer samarbeid mellom landene i sør. Bare tre prosent av forskningspublikasjonene som regnes som afrikanske er nemlig et resultat av samarbeid over landegrenser i Afrika. Vi støtter blant annet African Journals online,[4] den eneste ideelle forskningsplattformen i Afrika. De har rundt 850 afrikanske tidsskrifter som er kvalitetssikret på ulikt nivå. Vi håper på bedre kvalitet og mer synlighet, sier Thorkildsen.
Det er også opprettet tre nye forskningsråd i land som ikke hadde det fra før: Botswana, Sierra Leone og Etiopia. De er blitt inspirert av nabolandene.
Sprer matematikken ut i samfunnet
Mye av bistanden kanaliseres gjennom Norges program for kapasitetsutvikling i høyere utdanning og forskning, NORHED II.[5] Programmet har en ramme på 1,1 milliard kroner i perioden 2021 til 2026, og omfatter 60 prosjekter der norske universiteter og forskningsinstitusjoner er med som partnere.
Det er Universitet i Bergen (UiB) som stikker av med mesteparten, i 2021 fikk de tildelt 290 millioner kroner fordelt på 14 prosjekter. UiB er også kjent for å være det mest internasjonalt orienterte universitetet i Norge.
For professor i matematikk, Guttorm Alendal, har dette vært en ny og spennende erfaring. Han leder prosjektet Matematikk for bærekraftig utvikling (engelsk: Mathematics for Sustainable Development), og partnerne er søster-instituttene ved University of Dar Es Salaam i Tanzania og Makerere University i Uganda.
– Vi jobber langs tre pilarer. I mange afrikanske land er det en utfordring at utdanning i matematikk ikke verdsettes utenfor akademia. Vi jobber for å øke kunnskap om matematikk og hva den kan brukes til. Den andre er mer midler og økt kvalitet på matematikkforskning. Den tredje handler om å utdanne bedre matematikklærere.
Han forteller at fire av fem barn i Tanzania ikke klarer ungdomsskolematematikken. En utfordring er at få lærere er spesialiserte, de skal kunne litt av alt. Det er derfor et stort behov for å bedre undervisningsmetodene og forstå betydningen av matematikk, og dermed øke motivasjonen til å lære matematikk, spesielt for jenter.
– Det er mulig å gjøre en forskjell
Alendal er vant til internasjonalt forskningssamarbeid. Det han spesielt liker med NORHED-prosjektet er at de også jobber med å forbedre kvalitet i studieprogrammer og infrastruktur, som igjen har en positiv utvikling på landenes utvikling.
– Jeg hadde aldri vært i Afrika før, og det å samarbeide med flinke mennesker på universitetene der har vært utrolig engasjerende. Ikke minst er det utrolig givende å se at det faktisk er mulig å gjøre en forskjell, selv om den er kanskje er liten.
Han er opptatt av at selv om pengene kommer fra Norge, er samarbeidet likesidet. Det er heller ikke slik at de kan presse på dem systemer som fungerer i Norge, i stedet må de tilpasse seg til deres kultur.
Dette er prosjekter som det tar tid å utvikle, og han håper sterkt på fortsettelse og et NORHED III.
– EU har nylig åpnet opp for mer forskningssamarbeid med Afrika, og vi arbeider nå tett med europeiske og afrikanske kolleger for å bygge tettere samarbeid mellom akademia og lokal industri. Nytteverdien går begge veier. Nå jobber vi for eksempel sammen om en undervisningsmodul om bruk av AI i matematikken, hvor vi bruker lokale problemstillinger som eksempler.
Laget ernæringsutdanning i Kongo
Mens samarbeidet med Afrika har vært som å åpne en dør til en ny verden for Alendal, er Anne Hatløy, som leder et annet NORHED-prosjekt, en gammel traver på det afrikanske kontinentet.
Hun har en doktorgrad innen matvaresikkerhet fra Mali, har jobbet som forsker ved Fafo siden 1999, og har en deltidsstilling ved UiB. Prosjektet hun leder, «GROWNUT-2: Growing Partnership for Higher Education and Research in Nutritional Epidemiology in Democratic Republic of Congo and Tanzania», er i sin andre fase. Før det fikk de støtte fra NORHED I (2013-2019).
– Da vi startet med NORHED I var målet å bygge opp en ernæringsutdanning ved University of Kinshasa i Kongo fra bunnen. Det kom vi i mål med. I NORHED II har vi også startet et samarbeid med Muhimbili University of Health and Allied Sciences i Tanzania, og forsøker å bygge opp mye av det samme som vi har gjort i Kongo.
Hatløy mener hovedårsaken til at det har gått så bra, er at de har engasjerte og flinke folk på bakken.
– Vi satte oss et litt hårete mål om å få 108 masterstudenter med NORHED II. Vi tenkte det ikke var helt realistisk, men nå ser det faktisk ut til at det kommer til å gå. Men det hadde ikke gått om vi hadde sittet her i Norge og detaljstyrt det hele.
Bygger opp kompetanse ovenfra
En forskjell mellom NORHED I og II er at mens forskningsledelsen i NORHED I satt i sør, er den nå i Norge. Det synes Hatløy er synd.
– For å virkelig styrke institusjonene og de administrative forholdene etter NORHEDs intensjon, hadde det vært bedre om de selv hadde forskningsledelsen. De har aldri selv sittet i førersetet og hatt ansvar for å skrive søknader, og slik eid sine prosjekter.
Ellers synes hun NORHED fungerer godt etter målsetningen om å utvikle forskningsinstitusjoner og universiteter i det globale sør, både infrastruktur, studieprogrammer og kompetanse til ansatte og studenter.
– Tradisjonelt har en jo tatt studenter og akademikere ut av landet, og gitt dem stipend til å studere i et vestlig giverland. NORHED satser på å bygge opp institusjoner lokalt, og at utdanningen skal foregå der. Det har jeg stor tro på, sier Hatløy.
Hva betyr NORHED for Universitetet i Bergen? På e-post svarer rektor Margareth Hagen ved UiB at NORHED II og de 14 prosjektene er en viktig del av UiBs samarbeid med Det globale sør.
– Bredden og den geografiske spredningen av prosjektenes partnere gjenspeiler UiBs globale samarbeid og engasjement. Disse prosjektene danner også grunnlag for utvikling av fremragende forsknings- og utdanningssamarbeid. I en verden som preges av geopolitisk uro og instabilitet er det viktig for meg å understøtte og videreutvikle kunnskapssamarbeid av denne typen
Investering i utdanning lønner seg
Selv om det gjennomgående er forståelse for at bistand til høyere utdanning og forsking har verdi, har en kritikk vært at den er elitistisk, og mest en støtte til dem som allerede har ressurser.
Men investering i utdanning gagner ikke bare den enkeltes økonomi og levekår. Den har positive effekter på makronivå. Verdensbanken har målt avkastningen på utdanning, som viser at den er særlig stor i Afrika sør for Sahara.
Hvor hadde for eksempel Norge vært i dag om vi ikke hadde satset på høyere utdanning? En sterk akademisk sektor er viktig for innovasjon og økonomi, og for utviklingen av solide og demokratiske institusjoner.
– Om en ser på norsk bistand, går den blant annet til matvaresikkerhet, likestilling, energi og klimatilpasning. Om en skal få til varige endringer, må vi også investere i kunnskapssektoren i landene som mottar denne bistanden for at det skal bli bærekraftig. Det er mange som ikke helt tar høyde for sektorens viktige rolle i de fleste sektorer i samfunnet, sier Sjøveian.
Hun forteller at dette er noe de stadig tar opp med kollegaer i andre avdelinger slik at perspektivet kan bakes inn i annen type bistand, for eksempel til matsikkerhet og klima.
Tar tid – men resultater kommer
Fungerer bistand som en løsning på problemer i verden? Bistand er et tema til debatt, og spekteret er stort – fra bistandsentusiastene til dem som mener det gjør vondt verre.
Thorkildsen har eksempler som viser hvordan de gode resultatene kan komme over tid.
– Norge har støttet Nha Trang University i Vietnam siden 1980, det har gått mye på opplæring av ansatte og utvikling av programmer i akvakultur. Nå sier de at de er klare til å stå på egne bein, og at de vil hjelpe andre. De har blant annet et prosjekt for å styrke kapasiteten til afrikanske studenter og forskere, sier Thorkildsen. På et besøk i Kenya møtte hun tilfeldigvis på en afrikansk forsker på korallrev som hadde tatt sin utdanning i Vietnam.
Et annet eksempel er Armauer Hansen Research Institute i Etiopia (AHRI), et forskningsinstitutt på infeksjonssykdommer som ble startet på initiativ fra Universitetet i Bergen på 1970-tallet. I starten var ledelsen norsk, men dag er AHRI Etiopias viktigste medisinske forskningsinstitusjon og har stor støtte fra myndighetene som har det økonomiske ansvaret for driften.
Hovedfoto fra Dar es Salaam i Tanzania; wilpunt