Hvordan kan digitale læringsressurser bidra til å støtte studentenes læringsprosess? Spørsmålet favner både vidt og bredt. Boken «Digitale læringsformer i høyere utdanning» tar både hensyn til de som fortsatt måtte lure på om teknologi skal eller bør ha en plass i lærings- og undervisningssituasjoner, og til de som for lengst er overbevist om det.
CATHRINE TØMTE, FORSKER, NIFU
Cathrine.tomte@nifu.no
Denne boken har som mål å vise mangfoldet av muligheter som finnes i dette feltet innenfor høyere utdanning. Forfatteren har intervjuet fagansatte i ulike fagmiljøer ved flere av landets universitet og vitenskapelige høgskoler som alle har lang erfaring i å undervise med og gjennom digital teknologi. Disse omtales som digitale innovatører. De har det til felles at de har erfaring i å utnytte teknologien slik at den kan støtte de ulike fagenes egenart og studentenes læringsprosesser. En helt sentral erfaring som synes å gå igjen hos disse digitale innovatørene, er at det ikke finnes en enkelt metode eller en spesifikk teknologi som alene støtter studentenes læring, snarere er det samspillet mellom fag, antall studenter, om undervisningen foregår på campus eller om studentene følger undervisning hjemmefra, eller en kombinasjon av disse, som får betydning for hvilke digitale teknologier og læringsressurser som til enhver tid vurderes som relevante. Boken presenterer mange slike muligheter og gir helt konkrete eksempler fra undervisningssituasjoner. Vi kan lese om erfaringer fra og analyser av hvordan en kan planlegge, undervise, veilede og vurdere ved hjelp av ulike former for digital teknologi. Forfatteren er godt oppdatert innenfor det som også må sies å være et ganske så mangfoldig forskningsfelt, oppsummert som «IKT i høyere utdanning», og relaterer egne analyser og vurderinger til den internasjonale forskningsfronten.
Boken kan også leses som et viktig bidrag til å rydde opp i mangfoldet av terminologi og begrep knyttet til IKT i utdanning og hvordan disse anvendes i ulike utdanningsmodeller. Hva betyr egentlig «fleksibel utdanning», «distansebasert utdanning», «nettstudier» og «MOOC» i en norsk kontekst? Finnes det variasjoner i disse begrepene, eller er de alle sider av samme sak? Forfatteren gir leserne en oppdatert forståelse av denne jungelen av begreper, både gjennom konkrete eksempler og gjennom illustrasjoner.
I Norge har vi etter hvert sett flere bøker som omhandler pedagogisk bruk av IKT i grunnopplæringen, mens det innenfor høyere utdanning har vært langt mellom bidragene innenfor samme tematikk. Det er derfor gledelig at ansatte som underviser innenfor høyere utdanning, nå kan få et oppdatert verk å orientere seg i – og kanskje også la seg inspirere av til å prøve ut nye metoder og ressurser i egen undervisning.
TRINE FOSSLAND: DIGITALE LÆRINGSFORMER I HØYERE UTDANNING. UNIVERSITETSFORLAGET, 2015, ISBN 9788215023632. 256 SIDER.
