Myndighetene vil stimulere til innovasjon og omstilling i Norge. Da trenger vi en felles språkbruk og gode standarder for innovasjonsprosesser.
Petra N. Andersen, seniorrådgiver, Digitaliseringsdirektoratet
Magnus Hakvåg, daglig leder, House of Knowledge
Regjeringens nye perspektivmelding fremhever og vektlegger at innovasjon og omstilling må prege utviklingen av Norge. Det er behov for et mer produktivt samfunn. Evne og vilje til omstilling blir avgjørende for å bruke offentlige ressurser effektivt og være med i den globale konkurransen. Samtidig skal Norge kutte klimagassutslipp med 90–95 prosent innen 2050.
Videre kom Riksrevisjonen nylig med en rapport som viser at det er behov for økt samordning og omstilling på nasjonalt nivå om klimamålene skal nås.
På europeisk plan er Draghi-rapporten tydelig på at vi trenger mer investeringer i forskning og innovasjon, og at vi må ta i bruk alle verktøyene vi har, for å styrke Europas konkurranseevne.
Har du noen gang tenkt over hva som skal til for å lykkes med raskere omstilling og innovasjon? Hva kjennetegner dem som lykkes?
Hva er egentlig innovasjon?
En innledende utfordring er at vi egentlig ikke er enige med oss selv om hva innovasjon er, og at det ofte forveksles med entreprenørskap. Innovasjon og entreprenørskap er ikke det samme, selv om disse oppleves som beslektede begreper.
En innovatør er med på å skape nye løsninger, produkter, tjenester eller prosesser. Med andre ord, en som nyttiggjør seg noe nytt. En entreprenør (eller innad i en organisasjon – en intraprenør) etablerer en ny organisasjon, et selskap, en avdeling, altså en som skaper en ny virksomhet og eventuelt nye arbeidsplasser. En innovatør kan også være en entreprenør og motsatt, og vi trenger begge to for å få til omstilling og endring.
Videre dreier omstilling seg om endring, som regel i etablerte organisasjoner, fra én tilstand til en ny tilstand, og noen ganger er resultatet av endringen en ny organisasjon.
Skal vi lykkes med omstilling og innovasjon i stor skala, er det behov for en form for struktur og en felles forståelse av begreper. Med felles referanse for språk og struktur har vi en betydelig enklere tilnærming til omstilling, samhandling og innovasjon internt og på tvers av organisasjoner. Åse Wetland, direktør i Språkrådet, omtaler språk som infrastruktur; dette sier mye om hvor viktig språket er.
Behovet for en standard
En felles referanse, en standard, gjør at vi enklere kan sammenligne oss med og hente erfaring fra andre som har arbeidet med omstilling eller innovasjon. Med en slik løsning kan organisasjoner hente ut de elementene som er riktige for egen kontekst. Dette gjør både kommunikasjon og erfaringsdeling mye enklere. Derfor trenger vi standarder som viser veien i innovasjonsarbeidet. Standarden ISO 56001 svarer på dette ved å tilby en strukturert tilnærming til styring av innovasjon både internt og gjennom partnerskap.
Først, hva er en standard? En standard er en anerkjent enighet, utarbeidet av fageksperter som spesifiserer retningslinjer og kjennetegn for hva noe er eller hvordan noe skal samhandle. Standarder kan omhandle alt fra måleenheter (ISO 80000) til miljøledelse (ISO 14001) og mattrygghet (ISO 22000) – og alt derimellom.
Standard for innovasjonsledelse
ISO har også utarbeidet en rekke standarder for styring og ledelse.
Ledelsessystemstandarder kjennetegner beste praksis for hvordan en organisasjon kan organiseres, inkludert tilhørende arbeidsprosesser og rutiner. For eksempel spesifiserer ISO 9001 (sterkt forenklet) hvordan en skal strukturere en organisasjon og systematisere hvordan denne arbeider for å øke kvaliteten på det som leveres, og redusere usikkerhet og risiko.
Erfaringer viser at organisasjoner som lykkes med å levere verdi gjennom et kontinuerlig innovasjonsarbeid, har både kunnskap, god orden og struktur på plass. De har en bevissthet rundt sitt eget ledelsessystem, altså hvordan de har organisert virksomheten, noe som også er et behov ved omstilling.
Mye av denne erfaringsbaserte kunnskapen er allerede samlet i standarden NS-EN ISO 56002 for innovasjonsledelse, en dynamisk best practice for hvordan innovasjonsarbeid kan struktureres. Dette trenger Norge for å kunne levere på sine bærekraftambisjoner, og arbeidet med dobbel omstilling, der bærekraftstandardene også bidrar til teknologisk utvikling.
I tillegg finnes NS-EN ISO 56000 som er et sett globalt omforente definisjoner knyttet til innovasjon, utviklet i samarbeid med utviklingen av OECD Oslo-manualen, 4. versjon. Her har en blitt enig om at en innovasjon er noe nytt som skaper verdi, altså noe nytt og nyttiggjort (prosess, produkt, tjeneste, løsning, organisering, osv.). Eksempelvis, for en offentlig virksomhet (men også privat) vil en ny/innovativ måte å organisere og arbeide på være en innovasjon når det er implementert og tatt i bruk.
Standard for Innovasjonsledelse gir altså erfaringsbasert kunnskap og kompetanse om innovasjon og endring som er klar til å bli tatt i bruk.
Om Norge har ambisjoner om å følge med i den globale konkurransen, bør derfor organisasjoner i både offentlig og privat sektor bruke standarder for å settes i stand til innovasjonsarbeid og vekst, og for å øke omstillingstakten i Norge.
Petra N. Andersen er medlem av norsk komite for innovasjonsledelse SN/K 512. Magnus Hakvåg er medlem av norsk komite for innovasjonsledelse SN/K 512 og leder av den internasjonale komiteen ISO TC 279 WG2 Terminology,
terms and definitions.
Les mer om ISO 9001 her: https://bit.ly/4dnILBt
Les mer om ISO 56000 serien her: https://bit.ly/4dqp4J6
Les mer om ISO–OECD-samarbeidet: https://bit.ly/3zCsTgu
Illustrasjon: Creative-Touch og Forskningspolitikk.