Hvordan gikk det da undervisningen ved norske UH-institusjoner brått ble helt nettbasert, og hva må til for at utdanningskvaliteten skal bli solid i semestrene som kommer?
Susanne Koch, høgskolelektor i IKT og læring ved Høgskolen i Østfold
Da universitetene og høgskolene stengte undervisningsrommene sine i mars, rapporterte halvparten av studentene at de følte seg faglig godt ivaretatt etter omleggingen til nettbasert undervisning. Hvilke grep ble gjort nasjonalt og institusjonelt for å sikre at institusjonene taklet denne store utfordringen? Hva må til for at de neste semestrene blir enda bedre, og at sektoren er bedre rustet neste gang en lignende krise melder seg?
Slik tok de utfordringen
«Det har vært en enorm innsats for å få gjort mest mulig digitalt», sa prorektor for utdanning ved NTNU Berit Kjeldstad da jeg intervjuet henne for Forskningspolitikks podcast i mai (Koch & Koch 2020a).
«Vi hadde mange opplæringsprogram som var ferdiglaget, og vi hadde kurs. Utfordringen var at det ikke var så mange som hadde tatt tilbudet i bruk. Når først krisen var der, ble det en ekstrem økning i antallet deltakere på disse kursene».
Kjeldstad fortsatte: «Vi hadde allerede etablert kanaler for digital kommunikasjon. Vi hadde Skype, og noen bruker Teams. For vi er jo en fusjonert institusjon og har aktivitet i tre byer. Vi hadde satt i gang utviklingsprosjekter for å få til sanntidsundervisning — med studenter i tre byer og én lærer — med samhandling og kommunikasjon mellom de tre gruppene. Dette har det så langt vært blandede erfaringer med.»
I en annen podcast-episode med samme tema (Koch & Koch 2020b) snakket vi med Bjørn Stensaker ved Universitetet i Oslo. Han er professor i pedagogikk og leder LINK, universitetets senter for utdanning og læring. Stensaker begynte med å understreke at universiteter, som ofte blir anklaget for å være sendrektige, kan bevege seg fort hvis de må.
«Det er interessant fra et innovasjonssynspunkt hvordan en stor og kompleks organisasjon som Universitetet i Oslo har tilpasset seg dette», sa han og fortsatte: «UiO hadde allerede en læringsplattform, og vi hadde en del andre digitale verktøy, slik mange andre har. Det man gjorde i tillegg, var å kjøpe inn Zoom. Det ble installert på en helg. Så ga man folk en uke til å prøve og feile, og man la ut en del fellesressurser for opplæring.»
Dette har fungert, ifølge Stensaker: «Enkeltindivider har lært seg å bruke den tilgjengelige teknologien og fått undervisningen over i et digitalt format. (…) Ofte snakkes det om at universiteter er det man på engelsk kaller bottom heavy organisations, altså at kunnskapen sitter i hodene på de ansatte. Det å ha ansatte som har selvstendighet og autonomi, har noen fordeler i situasjoner som dette. Man tar rett og slett ansvar.»
Med andre ord er det en oppfatning både på UiO og NTNU at disse institusjonene har hatt en god teknologisk modenhet. Norges største universiteter satset svært mye på omstillingsevnen og innsatsviljen til sine ansatte under krisen. Likevel: Ingen av dem vi snakket med nevnte i mai at det var satt av midler til ekstra støtte i denne omstillingen.
Det er et kjent faktum at kurstilbud ofte ikke gir det ønskede resultatet hos travle ansatte. Enten har de ikke tid til å lære noe i bare i tilfelle de vil få bruk for det – just-in-case learning – eller de går på kurs, men har ikke tid til å ta den nye kompetansen i bruk. Kursene som var tilgjengelige, og den store innsatsen fra undervisere og støttemiljøer da undervisningsrommene stengte, førte til nødvendig just-in-time learning. Men korona-krisen har også avdekket et kompetansegap og problemer med kapasiteten til infrastrukturen og støttemiljøene.
Digitalisering og strategi
Gjennom Norgesuniversitetet (nå Diku), har Kunnskapsdepartementet i snart 20 år lyst ut midler til prosjekter som vil arbeide med digitalisering for utdanningskvalitet ved universiteter og høgskoler. Kriteriene for disse utlysningene har vært utviklet på grunnlag av nasjonal politikk og strategi på feltet og bred kunnskap om sektorens behov.
UNINETT/Unit har ikke bare bygd opp digital infrastruktur for forskning og høyere utdanning fra Kristiansand til Ny-Ålesund, men også forhandlet fram avtaler om programvare for undervisning og læring på vegne av hele sektoren. Sammen med institusjonenes eget utviklingsarbeid har dette arbeidet skapt den robuste strukturen som kom tydelig til syne i vår.
I Dikus rapport Digital tilstand 2018 (Diku 2019) oppgir drøyt halvparten av de spurte vitenskapelig ansatte at de bruker digital teknologi til undervisning og læring på nett daglig eller ukentlig (s. 26). Drøyt 40 prosent oppgir samme frekvens på nettbasert arbeid for vurdering og veiledning (ibid.). Dette er en liten, men merkbar oppgang fra forrige rapport i serien fra 2014.
I artikkelen Sammenhenger mellom digitalisering og utdanningskvalitet – innspill og utspill (Aagaard et al. 2018) analyserer Toril Aagaard sammen med andre medlemmer av Norgesuniversitetets ekspertgruppe for digitalisering, kvalitet og aktiv læring 22 av innspillene som ble sendt til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med utformingen av Meld. St. 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet 2017).
De skriver: «Påfallende er det også at institusjonenes utdanningsledelse tydelig ansvarliggjøres for utviklingen i Meld. St. 16, mens institusjonsledelse sjelden er tematisert i innspillene. Når sektoren skal realisere ambisjonene som formuleres i både Meld. St. 16 og innspillene, fordrer det kunnskap og enighet om hva som er hensiktsmessig rollefordeling mellom myndighets-, institusjons- og interaksjonsnivå.» (s. 290).
I stortingsmeldingen presenterer regjeringen en forventning om at institusjonene løfter utvikling av digitale løsninger til et strategisk nivå og definerer mål og tiltak for digitalisering av læringsprosesser.
Det finnes ingen oversikt over hvordan det står til med denne strategiske forankringen av digitalisering for undervisning og læring. Men det finnes kilder til kunnskap på området.
«Vi ser tegn på økt strategisk oppmerksomhet i lærestedenes ledelse», sier Jon Lanestedt, Diku og tidligere direktør i Norgesuniversitetet. «Digitalisering for læring og utdanningskvalitet har blitt et ledelsetema. For eksempel var UiBs nasjonale konferanse for digitalisering i høyere utdanning i 2017 og 2019 – hvor målgruppen er ledere og der begge ble arrangert etter at stortingsmeldingen ble lagt frem – fullbooket og med venteliste. Dette hadde ikke skjedd for noen få år siden.»
Nasjonal policy har altså sørget for at det har blitt investert i teknisk infrastruktur, læringsteknologi og digital kompetanse. Disse investeringene er en viktig årsak til at UH-sektoren møtte korona-krisen forberedt.
Det ser ut til at det er økt strategisk fokus på digitalisering for utdanningskvalitet på beslutningsnivå ved UH-institusjonene, og dette kan ha bidratt til trygghet i møtet med vårens store omstillinger.
Imidlertid sier det seg selv at når drøyt halvparten av studentene følte seg faglig ivaretatt i omstillingen til heldigital undervisning, opplevde den andre halvparten at dette ikke var tilfellet. Dette kan henge sammen med at om lag halvparten av underviserne bare bruker digital teknologi til undervisning og læring på nett månedlig eller sjeldnere, som Digital tilstand 2018 viser. Dermed er det grunn til å tro at disse var mindre rutinerte i digitale læringsomgivelser da lærestedene stengte i mars. Begge tallene er åpenbart for lave i den situasjonen vi befinner oss når pandemien trekker ut.
Her trykker skoen
Den norske delen av The COVID-19 Multi-Country Student Well-being Study har vært ivaretatt av forskere ved NTNU og OsloMet. Kjetil A. Van der Wel et al. deler foreløpige funn fra undersøkelsen i en artikkel i Khrono 25. august (van der Wel 2020):
«Studiekvaliteten oppleves som svekket: Over halvparten av respondentene melder at utdanningskvaliteten var dårligere under koronautbruddet enn før. En betydelig andel av studentene mener at undervisningen ikke dekker like mye av pensum som før pandemien, og mange studenter synes det er blitt vanskeligere å forstå hva som ventes av dem.»
Deres råd er at i arbeidet med å skape nye læringsarenaer må det sørges for at studentene blir deltakende og selv får tilgang til måter å inngå i sosialt og faglig fellesskap på med undervisere og hverandre.
«Siktemålet med høstens undervisning kan ikke være å «redde stumpene», men å tilby et fullgodt alternativ innenfor de rammene vi har», understreker de.
Førsteamanuensis Ynge Røe med kolleger fra UiO og OsloMet peker på mangler i insentivstrukturen (Røe et al. 2020):
«For å tilrettelegge for en mer varig endring er det nødvendig at universitetene og høyskolene utarbeider mer konkrete og forpliktende incentivordninger for aktive digitale undervisningsopplegg. Vi mener det er på tide at søkelyset nå også rettes mot de faktorene som kan påvirke den enkelte undervisers valg av undervisningsmetode og tiden de bruker på denne», understreker de (Khrono 28. august).
Problemene som belyses av Røe et al., fikk samlet fokus fra Malcolm Langford og Elisabeth Gording Stang i Aftenposten 15. april (Langford & Stang 2020). De er professorer i rettsvitenskap ved henholdsvis UiO og OsloMet. Langford leder Centre for Experiential Legal Learning (CELL), et senter for fremragende utdanning ved Juridisk fakultet ved UiO. I en undersøkelse av første digitale studieuke svarte 60 prosent av jusstudentene at de fikk det samme eller bedre læringsutbytte fra digital undervisning sammenlignet med fysisk live-undervisning. Men da de stilte undervisere spørsmålet om læringsutbytte, var en tredjedel usikre, og resten var splittet.
Langford og Stang skriver at de erfarte at institusjonene ga ansatte tilgang til ulike løsninger i ulikt tempo. De fant også at «…det manglet planer for en tydelig, samordnet og enhetlig kommunikasjon, for en klar fordeling av lederansvar på alle nivåer og for god studentinvolvering i krisens første fase. Flere personvernspørsmål var ikke tenkt på i forkant og måtte hasteavklares». De konkluderer: «Det er forståelig at ikke alt kan være på plass i forkant av en så ekstrem krisesituasjon, men det bør nå utarbeides en helhetlig beredskapsplan for sektoren.»
Nå kan man jo innvende at sektoren burde vært forberedt på en krise som denne. Betydningen av pandemier har vært vel kjent både innenfor og utenfor forskningsmiljøene.
Her må vi sette inn støtet
Diku og Unit arbeider i skrivende stund med å etablere en nasjonal delingsarena for digitale læringsressurser for høyere utdanning. Oppdraget kom etter Meld. St. 16 (2016-2017), og departementet understreker at dette er en viktig forutsetning for kvalitet og fleksibilitet i digital undervisning og læring i høyere utdanning.
Det er videre behov for en nasjonal portal for samlet tilgang til slike tilbud, en systematisk satsing på forskningsbasert kunnskapsutvikling om bruk av teknologi i høyere utdanning, og incentiver og virkemidler som støtter opp om samarbeid, arbeidsdeling og spesialisering mellom institusjonene på området.
Dikus kvalitetsmidler, en samling av incentivordninger for kvalitetsutvikling og digitalisering i høyere utdanning, er allerede på plass. Her må bør det fylles på med midler for å utforske og utvikle bærekraftige løsninger og ordninger i grenselandet mellom pedagogikk og teknologi.
Regjeringen har den kunnskapen og de kanalene de trenger for å styrke virkemiddelapparatet slik at det blir tatt raske grep for å gi solid støtte til den nye digitale praksisen ved universiteter og høgskoler. Dikus kvalitetsmidler har for eksempel få utlysninger øremerket pedagogisk digitalisering. Det må systematiske utlysninger av utviklingsmidler til for å sikre utdanningskvaliteten mens pandemien og smitteverntiltakene fortsetter, og for å styrke sektorens digitale beredskap.
Ved lærestedene må digitalisering for utdanningskvalitet omsider få tydelig strategisk og ledelsesmessig forankring. Videre må lærdommene fra våren settes i system, med vekt på studentenes og undervisernes erfaringer. Pedagogiske og tekniske støttemiljøer må styrkes for å håndtere det vedvarende presset, og digital pedagogisk kompetanse må bli en prioritet både ved ansettelse og opprykk.
LITTERATURLISTE
Aagaard, T. (2018) Sammenhenger mellom digitalisering og utdanningskvalitet – innspill og utspill, UNIPED årgang 43, nr. 3 2018. S. 289-303.
Diku (2019). Digital tilstand 2018. Perspektiver på digitalisering for læring i høyere utdanning
Dikus rapportserie Nr. 6 2019.
Koch, S. & Koch, P. (2020a, 4. mai). Bjørn Stensaker om krasj-digitaliseringen i norsk høyere utdanning [podcast-episode]. I Filibuster. Forskningpolitikk. https://www.fpol.no/bjorn-stensaker-om-krasj-digitaliseringen-i-norsk-hoyere-utdanning/
Koch, S. & Koch, P. (2020a, 19. mai). Berit Kjeldstad om Covid-19 og den digitale revolusjonen i universitets- og høgskolesektoren [podcast-episode]. I Filibuster. Forskningpolitikk. https://www.fpol.no/berit-kjelstad-om-covid-19-og-den-digitale-revolusjonen-i-universitets-og-hogskolesektoren/
Kunnskapsdepartementet (2014). MOOC til Norge — Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. NOU 2014: 5.
Kunnskapsdepartementet (2017). Stortingsmelding 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning.
Langford, M. et. al. (2020). Første uken med digital undervisning i koronatiden:
Jusstudenters erfaring. Centre for Experiential Legal Learning (CELL), 2020/1.
Langford, M. og Stang, E. G. (2020, 15. april). Slik gikk den store digitale omstillingen etter koronakrisen. I Aftenposten https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/6jRv4e/slik-gikk-den-store-digitale-omstillingen-etter-koronakrisen-malcolm
Maasø, A. (2020, 1. september). Rapport fra studiestart: Sprekker i den digitale infrastrukturen. I Khrono https://khrono.no/rapport-fra-studiestart-sprekker-i-den-digitale-infrastrukturen/511623
Røe, Y. et. al. (2020, 28. august). Må få på plass sterkere insentiver for god digital undervisning. I Khrono. https://khrono.no/ma-fa-pa-plass-sterkere-insentiver-for-god-digital-undervisning/510619
van der Wel, K. A. et al. (2020, 25. august). Koronautbruddet førte til økt stress for studentene og lite studentaktiv læring. I Khrono https://khrono.no/koronautbruddet-forte-til-okt-stress-for-studentene-og-lite-studentaktiv-laering/510043
Hovedfoto: Shua Baber for FNs Covid-19 respons (Unsplash)