Vitenskapelig publisering fortsetter å øke ved universiteter og høgskoler. Men det gir stadig mindre uttelling i budsjettene, og det skaper strid.
GUNNAR SIVERTSEN, FORSKER, NIFU
gunnar.sivertsen@nifu.no
Siden 2006 har regjeringen økt budsjettene til universiteter og høgskoler med 29 prosent. I 2011 er de på mer enn 26 milliarder kroner. Samtidig er fokuset på forskning i budsjettene svekket. Ett publiseringspoeng er i 2011 verdt 37 prosent mindre enn det var i 2006 (se figur 1).
Publiseringsindikatoren ble innført av Kristin Clemet i U&H-budsjettene da Bondevik-regjeringen la fram sin siste budsjettproposisjon høsten 2005. Hensikten var å skape bedre balanse mellom forskning og utdanning i de resultatbaserte delene av budsjettene. Den motiverende og fokuserende effekten har vært stor (se figur 2). Indikatoren omfordeler imidlertid forskningsmidler innenfor en såkalt lukket ramme. Institusjoner som øker den vitenskapelige produksjonen, må likevel avgi midler hvis andre institusjoner øker mer. I tillegg har regjeringen holdt rammen på samme nominelle nivå selv om både den vitenskapelige produksjonen og budsjettet for øvrig har økt.
På utdanningssiden er det omvendt. Rammen for resultatbasert omfordeling pr. studiepoeng er åpen. Økt produksjon får dermed kun positive konsekvenser for vedkommende lærested. I tillegg har satsene økt hvert år. Slik har denne regjeringen flyttet hovedvekten i budsjettene tilbake mot utdanning.
Reaksjoner fra sektoren
Institusjoner med økt forskningsaktivitet og solide publiseringstradisjoner har måttet fortelle sine ansatte at man likevel «taper» forskningsmidler. Se for eksempel oppslaget i marsutgaven av Uniforum ved Universitetet i Oslo med tittelen «Publiserer meir, får mindre.»
Universitets- og høgskolerådet (UHR) gjorde problemet til en hovedsak i innspillet til budsjettprosessen for 2011: «UHR ber om at det gis tilskudd til rammen for resultatbasert omfordeling (RBO) som et signal om anerkjennelse av den sterke produktivitetsveksten som har funnet sted og for å sikre motivasjon og incentiver til fortsatt produksjonsvekst.» (Brev til statsråd Tora Aasland, 8. februar 2010) Da indikatoren likevel var devaluert i budsjettet, reagerte UHR slik: «Vi registrerer at universitetenes og høgskolenes betydelige resultatøkning kun verdsettes i festtaler og ord, men ikke i en reell ressurstilførsel.» (Brev til Stortingets KUF-komite, 14. oktober 2010)
Politisk rådgiver Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet kommenterer UHRs reaksjon i novemberutgaven av Universitetsavisa ved NTNU: «Selvfølgelig ønsker vi å styrke forskningen, men vi er ikke sikker på at en styrking av incitamentdelen er veien å gå. Vi ser på dette som et mindre problem enn Universitets- og høyskolerådet.»
Følger heller Stjernøutvalget
Også det såkalte Handlingsromsutvalget anbefalte i forkant av budsjettprosessen å øke uttellingen for publisering. I innstillingen som statsråd Tora Aasland mottok i februar 2010, heter det: «For å opprettholde insentivvirkningen i den resultatbaserte omfordelingen (RBO), anbefaler arbeidsgruppen at rammen får en realøkning ved økt produksjon.»
Her har regjeringen i stedet valgt å følge anbefalingen fra utvalgets LO-representant. I en særmerknad går hun imot utvalgets innstilling og «slutter seg til Stjernøutvalgets enstemmige konklusjon om at ‘innslaget av resultatbaserte elementer i finansieringssystemet ikke bør øke, men heller reduseres noe’».
Det er en ærlig sak at regjeringen vil redusere innslaget av resultatfinansiering. Men det henger ikke sammen med politikken for øvrig.
Paradoksal politikk
For det første fortsetter den resultatbaserte uttellingen for studiepoeng å øke i tillegg til at regjeringen har prioritert 2 200 nye studieplasser. Budskapet i budsjettet er ikke at resultater betyr mindre, men at forskning betyr mindre.
For det andre har statsråd Tora Aasland ikke unnlatt å ta ansvar for de positive resultatene av publiseringsindikatoren. Det skjedde for eksempel da hun tilbakeviste opposisjonens kritikk av forskningsmeldingen i 2009: «Norge er på sjetteplass i verden når det gjelder vitenskapelig publisering pr. innbygger. Vi er også blant de nasjonene som har hatt sterkest vekst i publiseringer de siste årene. Dette er en positiv utvikling Regjeringen vil bidra til at skal fortsette.» (Dagbladet 15.05.2009)
For det tredje er det et hovedbudskap fra Tora Aasland i den samme forskningsmeldingen at regjeringen vil «vri oppmerksomheten i forskningspolitikken fra ressursinnsats til resultater». Meldingen legger opp til økt, ikke redusert bruk av resultatindikatorer. Samme år innførte regjeringen publiseringsindikatoren i instituttsektoren.
Deretter har U&H-sektoren klart å bli enig om at økte midler til forskning bør komme gjennom indikatoren. Men nå viser budsjettet at regjeringen ikke er enig med seg selv.
