Samtidig med at regjeringen la fram budsjettproposisjonen for 2019 la den fram Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Meldingen viderefører og reviderer langtidsplanen fra 2014 for perioden 2015–2024. Liksom den tidligere planen omfatter den nye en tallfestet opptrappingsplan for tre særskilte formål for de første fire årene av planperioden.
Av Egil Kallerud, NIFU
Den nye planen skal i større grad enn den tidligere være en plan for høyere utdanning, ikke bare for forskning.
Planen skal som tidligere «sette kursen for politikkutviklingen og investeringene i forskning og høyere utdanning», og peker ut langsiktige, prioriterte satsinger som «gir forutsigbarhet for forsknings- og utdanningsmiljøene og bidrar til en bedre koordinert politikk».
Regjeringen presiserer denne gang at planen skal være et prioriteringsverktøy også når det i årene som kommer, forventes svakere vekst og at forsknings- og utdanningsinstitusjoner og Norges forskningsråd skal legge langtidsplanen til grunn for egne prioriteringer innenfor sitt handlingsrom.
Mål står fast
Målene og de langsiktige prioriteringene fra tidligere plan ligger i hovedsak fast i revidert langtidsplan.
Målet om at 3 prosent av norsk BNP skal gå til forskning og utvikling innen 2030 er uendret. Målet i tidligere plan om å øke forskningsbevilgningene til 1 prosent av BNP ble nådd i 2016. Regjeringen viser til at den «over tid vil øke den offentlige innsatsen til FoU ut over 1 prosent av BNP i en omstillingsfase og særlig prioritere muliggjørende teknologier og forskning som bidrar til økt verdiskaping».
Langtidsplanens tre «overordnede mål» er de samme som tidligere, men er utvidet og skrevet om, blant annet med underpunkter/ delmål:
Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
- mer FoU i næringslivet og offentlig sektor
- nytt forskningsbasert næringsliv
- digitalisering og bruk av ny teknologi
Møte (løse) store samfunnsutfordringer
- grønn omstilling
- bærekraftig velferd
Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet
- bedre kvalitet i norsk høyere utdanning
- unge talenter
- flere verdensledende fagmiljøer
- internasjonalt samarbeid
- vitenskapelig utstyr og infrastruktur
- økt mangfold
- åpenhet i utdanning og forskning
Tre videreført uendret
Tre av den tidligere planens «langsiktige prioriteringer» er videreført uendret i ny plan:
- hav;
- klima, miljø og miljøvennlig energi;
- fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester.
«Muliggjørende teknologier» i tidligere plan heter nå:
- muliggjørende og industrielle teknologier.
Prioriteringen skal med det også omfatte avanserte produksjonsprosesser og er en tilpasning til tilsvarende prioritering i EUs Horisont 2020.
Tidligere langtidsplan omfattet to prioriteringer for henholdsvis «et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv» og «verdensledende fagmiljøer». Siden de var identiske med to av de overordnede målene, har de i ny plan kun status som mål, ikke «langsiktige prioriteringer».
Den nye planen har én ny prioritering:
- samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden.
Planen omfatter dessuten et nytt punkt om
- plan for utvikling, forvaltning og prioritering av universitets- og høgskolebygg.
Dette følger opp Stortingets anmodningsvedtak fra behandlingen av 2014-planen der man ber «regjeringen i forbindelse med rulleringen av langtidsplanen i 2018 utarbeide en investeringsplan, køordning for investeringer og større bygge- og vedlikeholdsprosjekter av bygg i universitets- og høyskolesektoren». 2014-planen omfattet tre tallfestede opptrappingsmål for økte bevilgninger i løpet av fire år til rekrutteringsstillinger, forskningsinfrastruktur og støtte til norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020.Den nye planen introduserer tre nye fireårige opptrappingsmål:
- 800 mill. kr til teknologiløft;
- 450 mill. kr til FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet
- 250 mill. kr til kvalitet i høyere utdanning.
Foto: Shironosov