Støre-regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025 den 7. oktober 2024. Vår analyse gir en nærmere framstilling av budsjettforslagets betydning for forskning og høyere utdanning.
Egil Kallerud, NIFU (pensjonist)
Espen Solberg, forskningsleder, NIFU,
Bo Sarpebakken, seniorrådgiver, SSB
Mens budsjettet for 2024 hadde en realvekst på nesten 5 prosent, gir budsjettforslaget for 2025 en realnedgang på 3,5 prosent i de samlede FoU-bevilgningene. Både fjorårets vekst og neste års nedgang skyldes i stor grad tekniske endringer.
Ser vi kun på de FoU-bevilgningene som påvirker FoU-aktiviteten direkte, er det en realnedgang på i underkant av 1 prosent i neste års budsjett. En økende andel av FoUbudsjettet er knyttet til forhold som ikke er direkte underlagt forskningspolitiske prioriteringer.
Forskningsrådets faglige bevilgning er reelt sett på omtrent samme nivå som i 2024, men innføringen av bruttobudsjettering (se neste artikkel) gjør det vanskeligere å sammenlikne med tidligere år.
Rammebevilgningen til universiteter og høgskoler utgjør totalt 46,4 mrd. kroner. Justert for antatt lønns- og prisvekst og omposteringer gir det en realnedgang på 1,4 prosent fra 2024, og en realnedgang på 2 prosent fra 2019.
Hovedtall og sentrale endringer
De samlede bevilgningene i Prop. 1 S (2024–2025) til forskning og utviklingsarbeid (FoU) er anslått til 48,5 mrd. kroner. Det er 180 mill. kroner mer enn i saldert budsjett 2024 og gir en nominell vekst på 0,4 prosent. Justert for anslått lønns- og prisvekst (3,8 prosent) gir dette en realnedgang på rundt 3,5 prosent.
FoU-bevilgningenes andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) er for 2025 anslått til 0,89 prosent. Det er en reduksjon fra 0,93 prosent i 2024. Målet om FoU-bevilgninger tilsvarende 1 prosent av BNP ble oppfylt i femårsperioden 2016–2020. Sterk BNP-vekst har imidlertid bidratt til at andelen har falt til godt under én prosent de siste årene.
FoU-bevilgningenes andel av samlede utgifter over statsbudsjettet utgjør i 2025 3,68 prosent. Det er den laveste andelen siden 2005. Andelen var over 4 prosent gjennom hele perioden 2016–2022.
Knapp realnedgang i FoU-bevilgninger som har direkte betydning for forskningsaktivitet. Flere av endringene i 2025-budsjettet er av mer teknisk art, og påvirker ikke FoU-aktiviteten direkte. Det gjelder for det første en reduksjon i forventet utbetaling til kontingent for norsk deltakelse i EUs forskningsog innovasjonsprogrammer, med en anslått FoU-andel på 1,3 mrd. kroner. Det samme gjelder en teknisk reduksjon på 0,6 mrd. kroner som følge av Forskningsrådets overgang til bruttobudsjettering. Og motsatt vil økte bevilgninger til bygg på anslagsvis 0,5 mrd. kroner ikke medføre økt forskningsaktivitet i 2025. Korrigert for disse faktorene anslår vi at de deler av FoU-bevilgningene som går direkte til FoU-aktiviteter, har en realnedgang på i underkant av én prosent.
Kraftig vekst i Forsvarsdepartementets FoU-bevilgninger. Forsvarsdepartementet får i 2025 en vekst i sine FoU-bevilgninger med mer enn 500 mill. kroner, som tilsvarer en realvekst på nesten 30 prosent. Den største økningen gjelder et «FoU-løft» på vel 200 mill. kroner for å støtte opp om Forsvarets langtidsplan gjennom tematiske satsinger, langsiktig kunnskaps-, teknologi- og kapabilitetsutvikling og en FoU-satsing i Nord- Norge på forsvarsområdet. Videre øker grunntilskuddet til Forsvarets forskningsinstitutt med nær 80 mill. kroner.
Realnedgang for sentrale FoU-departementer: Det er realnedgang i bevilgningene til store FoU-departementer som Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet og Energidepartementet, mens det er realvekst i bevilgningene til Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet.
Få større nye satsinger: Ut over styrkingen av forsvarsforskning er den største tallfestede satsingen en økt bevilgning til kvanteteknologi, som årlig skal være i alt 70 mill. kroner høyere enn i dag. Økningen er fordelt med 30 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet og 40 mill. kroner over Forsvarsdepartementets budsjett.
Det blir etablert en ny senterordning for transportforskning under Forskningsrådet med finansiering fra Samferdselsdepartementet. I 2025 skal det igjen utlyses nye midler under Grønn plattform, som er Nærings- og fiskeridepartementets sentrale ordning for støtte til grønne prosjekter i næringslivet.
Nullvekst i Forskningsrådets faglige bevilgninger: Forskningsrådets bevilgninger reduseres i forhold til 2024 med om lag 150 mill. kroner, tilsvarende en realnedgang på om lag 5 prosent.
Som varslet i fjorårets proposisjon, går Forskningsrådet fra 2025 over fra netto- til bruttobudsjettering. Overgangen til ny ordning gir en teknisk negativ budsjetteffekt på 0,6 mrd. kroner. Korrigert for dette får rådets faglige bevilgninger omtrent samme realnivå som i 2024.
Etter flere år med kutt i rådets virksomhetsbudsjett får bevilgningen til drift av rådet en liten realvekst i 2025.
Universiteter og høgskoler får i 2025 en rammebevilgning på 46,4 mrd. kroner, som er 2,4 prosent mer enn i saldert budsjett 2024. Justert for lønns- og prisvekst gir det en realnedgang på 1,4 prosent. Nedgangen skyldes i sin helhet utfasing av midlertidige studieplasser og rekrutteringsstillinger opprettet i 2020 med 655 mill. kroner.
Vekstposter i rammebevilgningen er en kompensasjonsordning ved overgang til nytt finansieringssystem; 160 mill. kroner til videre får bevilgningen til drift av rådet en liten realvekst i 2025. Universiteter og høgskoler får i 2025 en rammebevilgning på 46,4 mrd. kroner, som er 2,4 prosent mer enn i saldert budsjett 2024. Justert for lønns- og prisvekst gir det en realnedgang på 1,4 prosent. Nedgangen skyldes i sin helhet utfasing av midlertidige studieplasser og rekrutteringsstillinger opprettet i 2020 med 655 mill. kroner. Vekstposter i rammebevilgningen er en kompensasjonsordning ved overgang til nytt finansieringssystem; 160 mill. kroner til videreføring og etablering av nye studieplasser og økt bevilgning til fleksible og desentraliserte utdanningstilbud med 120 mill. kroner.
Nesten 7 mrd. kroner til byggeprosjekter utenfor husleieordningen. Bevilgningene til bygg ved høyere utdanningsinstitusjoner øker med 1,1 mrd. kroner fra 2024. Veksten er likevel lavere enn veksten fra 2023 til 2024, da disse bevilgningene vokste med nesten 2,3 mrd. kroner. Den beregnede forskningsandelen av denne bevilgningen øker med rundt 0,5 mrd. kroner og utgjør i 2025 en av FoU-budsjettets største vekstposter. Bevilgningen fører imidlertid ikke til økt FoU-aktivitet i 2025.
SkatteFUNN og BNP-andel
I tillegg til å støtte næringsrettet FoU gjennom direkte bevilgninger, gis det under SkatteFUNN-ordningen omfattende indirekte støtte i form av delvis skattefritak for bedrifters investeringer i FoU. Provenytapet for 2025 er anslått til 3,7 mrd. kroner. Veksten i det faktiske støttebeløp gjennom ordningen økte i perioden 2013–2017 fra om lag 1,5 mrd. kroner til 4,1 mrd. kroner, og faktisk støttebeløp lå i treårsperioden 2017–2019 stabilt på dette nivå.
Summen av FoU-bevilgninger og indirekte støtte gjennom SkatteFUNN utgjør i 2025 anslagsvis 0,96 prosent av BNP, som er betydelig lavere enn i 2020, da den var høyest (1,24 prosent). Andelen sank i 2022 til 0,82 prosent, det laveste nivået siden 2009. Etter å ha kommet opp på 1 prosent i 2024, forventes den å synke igjen i 2025.
Mer om dette i NIFUs rapport om statsbudsjettet 2025.
Hovedfoto Andrzej Rostek