Vi hører ofte at økt velstand krever økt produktivitet, og at det igjen fordrer endret adferd og innovasjon. Men hva betyr dette i praksis?
Petra Nilsson-Andersen, Fagdirektør, Strategisk innovasjon & forretningsutvikling, Digdir
For å håndtere moderne samfunnsutfordringer, med større presisjon og bedre ressursutnyttelse, har ideen om effektivitet blitt et sentralt tema i mange land. Så også i Norge.
Regjeringen Støre vil forenkle, effektivisere og digitalisere offentlig sektor for å øke produktiviteten og gi næringslivet raskere saksbehandling og reduserte kostnader. I løpet av 2025 skal 80 prosent av statlige virksomheter ha tatt i bruk kunstig intelligens (KI), som skal drive frem effektivisering og frigjøre menneskelige ressurser til mer verdiskapende oppgaver.
Hva er produktivitet?
Samtalen om økt effektivitet og produktivitet pågår både nasjonalt og i ulike internasjonale kontekster. Mange er enige i at fokuset må være at offentlig sektor skal bli mer effektiv og mindre byråkratisk.
Nobelpristakeren Paul Krugman hevdet i sin bok The Age of Diminished Expectations at «produktivitet ikke er alt, men at det i det lange løp nesten er alt». Det vil si at jo mer produktiv en økonomi er, jo mer effektivt bruker den kapital og arbeidskraft, og dermed øker velstanden.
Med andre ord handler produktivitet om å få ut så mye som mulig i forhold til innsatsen. Her kommer bruken av nye teknologier som KI inn, ettersom de gir effektivitet og verdiskaping uten å kreve mange og dyre arbeidsressurser.
Økt konkurransekraft
Med økt politisk fokus på konkurransekraft satser EU på å styrke det indre markedet og dets konkurransedyktighet. Men hvordan henger egentlig effektivitet og produktivitet sammen med ønsket om økt konkurransekraft? Vi skal se på dette ut ifra den utviklingen som skjer i Europa og i USA, der både teknikk- og politikkutvikling går i superspeed.
Mange bedriftsledere har tatt til seg Gary Hamels budskap om hvordan organisasjoner kan forbli konkurransedyktige ved å redusere byråkrati, slik at de kan handle raskere og mer effektivt. Et eksempel som er inspirert av Hamels idéer er det svenske Spotifys desentraliserte modell, som fremmer autonomi og smidighet for å drive digital innovasjon, og for å konkurrere i dagens teknologidrevne marked.
På motsatt side har vi Volkswagen, som kan tjene som et eksempel på at ikke alle bedrifter lykkes med å bli mer effektive og brukerrettede gjennom digital innovasjon. Volkswagen har – akkurat som offentlig sektor – slitt med å gjennomføre effektive datadeling- og analysemekanismer på tvers av organisasjonens ulike avdelinger. Av den grunn har de ikke klart å ta ut potensialet i å bruke data effektivt for å følge teknologiske trender, innovere og forbedre produksjonen. Resultatet av dette er at Volkswagen har mistet markedsandeler til Kina, og kanskje spesielt til amerikanske Tesla.
EUs Invest AI
I en slik situasjon, der Europa blir utkonkurrert av andre land, ønsker EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, å iverksette strategiske tiltak. Hun har nå lansert initiativet Invest AI, som har som mål at Europa skal mobilisere i alt 200 milliarder euro til investeringer i KI.
Denne EU-pakken, som skal omfatte KI-fabrikker, infrastruktur a la CERN-modellen, og offentlig-privat samarbeid, skal akselerere bruken av åpen kildekode og innovasjon, og samtidig sikre ansvarlig bruk av KI.
Andre eksempler er Draghi-rapporten, som presenterer et «kompass» for konkurransekraft som skal forenkle rapportering og redusere byråkratiet, både i korridorene i Brussel og for europeisk industri.
I tillegg har vi Letta-rapporten, som foreslår en femte «frihet» med fokus på å fremme et innovativt og konkurransedyktig europeisk forskningsområde (ERA) for å styrke det indre markedets innovasjonsevne. Også Letta-rapporten vektlegger behovet for en reduksjon av byråkratiet. På denne bakgrunnen er det tydelig at pendelen i Europa nå er flyttet fra grønn omstilling til fokus på økt effektivitet og konkurransekraft, der tempoet er den sentrale faktoren.
DOGE
I USA har tech-milliardæren Elon Musk fått i oppdrag av president Trump å etablere det midlertidige effektiviseringsbyrået The Department of Government Efficiency (DOGE). Gjennom etableringen av DOGE er Trumps budskap at når staten opererer mer effektivt, kan den bruke sine ressurser på en mer målrettet måte, og slik stimulere til økonomisk vekst og økt konkurrenskraft.
Musk og DOGE har satt et høyt mål for å eliminere det de mener er nasjonens ineffektive myndigheter. Alt er godt planlagt, og allerede i det politiske initiativet Project 2025 står det at flere virksomheter, herunder utdanningsdepartementet, skal legges ned.
I Trumps ønske om og jakt på digital effektivisering og forenklinger, har det føderale statsapparatet blitt en syndebukk for presidenten, og i Trump-administrasjonen hersker det en misforstått tro på at tech-entreprenører kan «løse alt».
Det er liten tvil om at økt effektivitet kan gi raske resultater på noen områder, men det kan også skape nye utfordringer som går på bekostning av demokratiske verdier og rettferdighet. På grunn av Musks effektiviseringsarbeid har mange tusener av offentlige ansatte mistet jobben, på måter som mange hevder ligger utenfor det juridiske og etiske rammeverket.
I denne prosessen er det nærliggende å dra paralleller til McCarthyismen under 1950-tallet, der statsansatte ble betraktet som upålitelige og svartelistet for å sympatisere og ha tilknytning til kommunismen.
Mange spør seg om Trump har et reelt ønske om effektivisering av statsapparatet, eller om det er et fordekt statskupp? Effektivitet kan bli brukt som et argument for å styrke autoritære tiltak, og i USA ser vi klare eksempler på at president Trump tolker konstitusjonen i sin favør, og at han styrker sin makt på bekostning av kongressen. Den amerikanske konstitusjonens arkitekt James Madison hadde sikkert snudd seg i graven om han hadde kjent til hvordan USAs president nå kortslutter landets maktdelingsprinsipp.
Kunnskap og ansvarlighet må ligge til grunn når vi arbeider med KI, og når nye teknologier skal gi økt effektivitet og konkurransekraft. Mens Musks DOGE ser ut til å få tilgang til sensitive data om amerikanske innbyggere og skattebetalere som kan bli delt med andre aktører, har vi i Europa reguleringer og felles konsensus om at deling av data og bruk av KI skal være trygt og innenfor våre felles verdier.
Likevel kan det herske liten tvil om at også vi i Europa må bruke teknologi og ta radikale grep for å få fart på digital effektivisering. Men i Europa skal teknologi og KI være ansvarlig og en kraft for å fremme det gode.
Foto: Steve Jurvetson, CC
Kilder:
Paul Krugman, 1997, The Age of Diminished Expectations
Petra N. Andersen, 2020, Are you a Happy Bureaucrat, or Desperate to Hack your Organization? | Forskningspolitikk
European Commission, 2025, EU launches InvestAI initiative to mobilise €200 billion
Project 2025 | Presidential Transition Project
The Draghi report on EU competitiveness, 2024
Letta Report «Much More Than a Market» (April 2024) | European Research Area Platform