For å klare å løse dagens samfunnsutfordringer, krever det at vi skaper innovasjonssystemer som er rigget for det grønne skiftet. Norge er bygget opp av verdier som fremmer forståelse og inkludering. Slik Andrea Natland ser det, setter det den nye regjeringen i en glimrende startposisjon, ettersom innovasjonspolitikken vi venter på, krever at vi utnytter fordelene av fellesskapet vårt.
Av Andrea Natland, Shiftmanager Norway Expo 2020, Innovasjon Norge
Den nye innovasjonspolitikken som er i oppblomstring i ulike forsknings- og policymiljøer i Europa, fokuserer på prosesser som fremmer bærekraftig og banebrytende innovasjon. Det handler om å utfordre forutinntatte antakelser om hvordan løsningene ser ut, koble mennesker sammen og forstå hvordan vi kan forvandle hele systemer som mat- og transportsystemet.
Det grønne skiftet
Det grønne skiftet vi står i vil bli drevet frem av teknologi, data, nye forretningsmodeller og innovasjon som til slutt vil redefinere hvordan samfunnet vårt henger sammen.
Samtidig som skiftet vi står overfor kan oppleves som overveldende, er det fint å tenke på at vi har vært gjennom omstillinger før. I boken Grønn vekst illustrerer Per Espen Stoknes hvordan vi gjennom tidene har omformet hele samfunn fra én virkelighet til en annen. Fra hest og kjerre til tog og bil, fra bondesamfunn til masseproduksjon. Alt gjennom innovasjon. Omstilling er altså noe vi kan!
Fremoverlent entreprenørskapsånd driver oss fremover, samtidig som utkonkurrerte alternativer kjemper med nebb og klør for å bevare det som engang var. Å være bevisst på at politiske rammeverk, reguleringer og betingelser er tilpasset gårsdagens vinnere, fremmer også forståelsen av at regjeringen faktisk har makt til å akselerere omstillingen gjennom å skape gode vekstmiljøer for morgendagens løsninger.
Lære av tidligere omstillinger
Det mest effektive vi kan gjøre for en smidig overgang er dermed å lære av overgangene vi allerede har vært gjennom. Den viktigste oppgaven til vår nye næringsminister er å skape et innovasjonssystem som evner å forstå den virkeligheten vi befinner oss i og ta aktive valg for hvilken retning vi ønsker å gå i. Både når det gjelder å oppskalere og fase ut.
Det som imidlertid gjør vår utfordring spesiell, er at over oss henger en tikkende bombe av konsekvenser som vi må forholde oss til. Det gjør at skrittvise forbedringer ikke lenger er tilstrekkelig.
Samtidig vet vi at all innovasjon ikke nødvendigvis fører oss dit vi hadde tenkt. Innovasjon innebærer en retning og ofte uforutsette konsekvenser. Vi trenger derfor et innovasjonssystem som søker å lære og forstå komplekse sammenhenger. Aktive beslutningsprosesser, hyppig testing, katapultsentre og virkemidler som øker innsikten vår, vil styrke vår transformative evne.
Forstå helheten
Presset om banebrytende innovasjon fremmer altså et sterkt behov for å forstå helheten. Vi enkeltmennesker råder bare over en håndfull puslespillbrikker. Derfor blir også løsningene våre ofte skrittvise, fordi vi til tross for all vår gode intensjon, bare ser en del av bildet. Innovasjonssystemet i Norge baseres allerede i stor grad på samarbeid.
Men det er ikke nok bare å samarbeide med sidemannen når man skal vinne en fotballkamp. Hele laget må utnytte sin spisskompetanse og sine posisjoner for å kunne få til et godt spill.
Forskeren Johan Schot forklarer forskjellen ved å se på hvordan et logisk politisk trekk for et mer bærekraftig transportsystem er å investere i FoU knyttet til batterikapasitet. En overgang til elbiler er imidlertid ikke tilstrekkelig for å løse de sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringene knyttet til dagens bildominerte transportsystem.
Utfordret av andres innsikt
For å få frem noe banebrytende, er man avhengig av å nettopp bryte med de antagelsene man selv har om hvordan løsningene ser ut. Vi trenger å bli utfordret av andres innsikt. Få oversikt over kompleksiteten i bildet. På denne måten vil vi være i stand til å skape nye virkelighetsoppfatninger om hva som er mulig å få til, og skape transformativ innovasjon.
Dette gjelder ikke kun innovasjonspolitikken. Politikkområder skapes basert på virkelighetsoppfattelser og erkjente premisser for suksess. Hvordan kan vi forvente bedre helse i befolkningen om det kun er helsesektoren som skal ha helse som premissgiver i beslutningsprosesser? Så kan vi lage så mange motorveier som vi ønsker, og kutte sukkeravgiften i valgkamper?
Det gjelder å være bevisst på hvordan vi skaper politikk. Hvordan kan vi forstå andre og tredjegradseffekter av politikk uten å teste det? Langsiktighet, felles målsettinger og insentiver som gjør at vi passer på hverandres blindsoner, vil være avgjørende for en effektiv omstilling av hele systemer.
Et godt innovasjonssystem som evner å forstå komplekse virkeligheter og oppskalere banebrytende innovasjon, vil være en avgjørende driver for det skiftet vi nå skal gjennom. Men kjære regjering: Vi kan, og vi må, bruke den kunnskapen vi sitter på, for å skape prosesser og strukturer som evner å akselerere veien mot vår lyse, bærekraftige fremtid.
Om behovet for en transformativ innovasjonspolitikk
«Avgjørende for sosioteknisk omstilling er å skape strukturer som evner å inkludere heterogene aktører og som anerkjenner deres perspektiver, for å utfordre sosioteknisk lock-in ved behovsartikulasjon.
Dette krever en felles retning og politisk koordinering som evner å bryte silostrukturer og utvide beslutningsgrunnlaget i innovasjonsarbeid og politiske prosesser.
Avslutningsvis er man avhengig av at dette er en iterativ prosess, med testing av ulike utviklingsveier, slik at man kan generere en konkurransekraftig utvikling via bærekraftig innovasjon.»
Fra Andrea Katerine Aabrekk Natlands masteroppgave i innovasjon, entreprenørskap og samfunn fra NTNU: Hvordan løse samfunnsutfordringer? Et komparativt casestudie av hvordan strukturelle rammebetingelser påvirker offentlige ordninger i møte med komplekse samfunnsutfordringer.
Øverst: Foto av Andrea Natland (foto Forskningspolitikk)