Bildet over ble laget av en kunstig intelligens (AI) kalt Midjourney, basert på en tekstkommando
utformet av Forskningspolitikks redaktør.
Per Koch for Forskningspolitikk
Jeg ba AI-programmet lage et bilde av en kvinne som leste et magasin i et magisk bibliotek, og dette var ett av de bildene algoritmen kom opp med.
Nettillustrasjonen til Mark Knells artikkel om globale verdikjeder (under) ble også laget med Midjourney.
Programmer som Midjourney, Stable Diffusion og Dall-E 2 analyserer tusenvis av bilder med tilhørende beskrivelser og skaper nye bilder på basis av all denne informasjonen. Noen av bildene de lager er dårlige, meningsløse og til og med groteske, men forbausende mange er gode nok til å brukes i et blad.
I Forskningspolitikk er vi nøye med å oppgi rettighetshaver til de bildene vi bruker. Men hvem har egentlig rettighetene til et bilde skapt av en AI? Og hva vil denne teknologien bety for fotografer, designere og illustratører verden over?
Utviklerne lover oss helt fotorealistiske bilder i løpet av neste år. Noen er der nesten allerede. Vi har også tjenester som kan brukes til å endre bilder av virkelige mennesker. Jeg gjetter på at vi vil få en kultur der ingen lenger vil stole på at fotografier er «ekte». Hva vil det bety for gjensidig tillit og vår forståelse av hva som er virkelig?
Vi har en tendens til å se på FoU som en rasjonell, kontrollert prosess mot noe planlagt, noe bedre. Men forskning er også en lek med det uforutsette.
Ny spalte i Forskningspolitikk
I mange år har Forskningspolitikk brukt baksiden til å presentere ny statistikk. Vi synes dette arbeidet fortjener bedre plass enn som så og har derfor nå gitt statistikk-spalten en hel side inne i bladet.
Det gir rom for en ny spalte på baksiden der vi meget kort vil gi eksempler på hvordan forskning og innovasjon endrer verden.