Mens veien for fossil energi for lengst er gått opp, løper bedrifter som er først ute med utvikling av ny klimaog miljøvennlig teknologi, stor risiko. Enova støtter teknologiutvikling for å øke omstillingstakten mot lavutslippssamfunnet. 

Lisbet Jære for Forskningspolitikk

Hva ville Kristian Birkeland, pioneren som grunnla Norsk Hydro og gjorde helt oppsiktsvekkende ting som endret industriutviklingen, sagt om dette, spurte statsminister Jonas Gahr Støre under lanseringen av Yara Birkeland i Oslo den 19. november. Yara Birkeland er verdens første elektriske og selvkjørende containerskip (foto under). 

Ifølge en pressemelding fra regjeringen sa Støre videre at 133 millioner kroner i støtte fra Enova hadde vært avgjørende for prosjektet. 

– Transportutslippene må ned til tilnærmet null. Da behøver vi prosjekter som er i stand til å endre markedet, som kan bane vei for andre og øke takten på omstillingen. Det er akkurat det vi tror verdens første autonome og helelektriske containerskip vil gjøre, sier Vidar Pedersen, kommunikasjonsog markedsansvarlig i Enova. Han kommer rett fra lanseringen av Yara Birkeland for en prat om statsforetaket Enova. 

Det blå og hvite helelektriske containerskipet som ligger i havn i Oslofjorden for å vise seg fram noen dager, vil erstatte 40 000 årlige lastebilturer med en kjørt distanse på rundt en million km. Både energibruk og CO2-utslipp reduseres betraktelig. 

Skal skape endringer i markedet 

Se det for deg, lavutslippssamfunnet anno 2050: En økonomi som er sirkulær, slik at ingenting går til spille, utslippsfrie byggeplasser, nullutslippsbygg. Fossil økonomi er et kapittel i historieboka. Kanskje bør vi også ta med at overfylte boder fulle av ting som brukes et par ganger i året, er helt av moten; nå deler og leier vi i stedet. Klimaloven stadfester at utslippene i 2050 skal reduseres med 90–95 prosent sammenlignet med 1990-nivå. 

Enova, som er et statlig foretak eid av Klimaog miljødepartementet, er et av de viktigste virkemidlene Norge har for å nå klimamålene. Det skal skape varige endringer i tilbud av og etterspørsel etter effektive og fornybare energiog klimaløsninger.

Det  gjør Enova ved å støtte senfase-teknologiutvikling og tidligfase-markedsintroduksjon.

– Lavutslipps- og nullutslippsteknologi er som regel ikke økonomisk konkurransedyktig i begynnelsen. Det trengs ekstra hjelp og push for å konkurrere med fossil energi, slik at volumet går opp og prisene etter  hvert faller.

– Målet vårt er at støttetiltakene skal bli overflødige. Når en teknologi er moden, vil vi trekke oss ut og satse på noe annet, vi revurderer alltid, fortsetter Pedersen. 

Støtter verdens første flytende havvindpark 

Investeringsstøtten som Enova tilbyr, omfatter både privat næringsliv og offentlige virksomheter innen blant annet industri, landtransport, maritim transport og bygg og eiendom. Den dekker deler av merkostnaden til bedrifter, og også forbrukere, som velger mer energiog klimavennlige løsninger. 

Washington Mills som holder til i Orkanger og driver med produksjon av høyren silisiumkarbid, er et annet eksempel på en bedrift Enova har støttet. Silisiumkarbid brukes i kjøretøy og annen elektronikk der det er høy frekvens og temperatur. Bedriften skal utvikle elektronikk til el-kjøretøy og demonstrere en ny industriprosess som vil gi 80 prosent energireduksjon og 40 prosent reduksjon av klimagassutslipp. 

Det prosjektet der Enova har gått tyngst inn de siste årene, er Equinors havvindprosjekt Hywind Tampen, som blir verdens første flytende havvindpark. Prosjektet skal demonstrere flere nye teknologiske løsninger som vil bidra til kostnadsreduksjoner og kommersialisering av flytende havvind. 

– Hva er Enovas viktigste bidrag til å nå lavutslippssamfunnet?

– Det er å bidra til raskere omstilling gjennom varige markedsendringer. På den ene siden handler det om å forstå markedet  og utforme program og støtteordninger som treffer næringslivsaktører og forbrukere som kan utløse teknologiutvikling, og gi fart til et marked som kan konkurrere med fossile løsninger. Med andre ord, det er å være verdensmester i virkemiddelutvikling. 

På den andre siden handler det om å være knallgod i å nå ut til aktørene, så de vet om oss, og å være dyktig til å identifisere de riktige prosjektene, sier Pedersen. 

Kostbart og risikabelt å være først ute 

– For den enkelte bedrift kan det være kostbart og risikabelt å ta i bruk de nyeste og mest klimavennlige teknologiene. Hva opplever dere er de største barrierene? 

– Det er nettopp slik som du sier, det er kostbart og risikabelt å være først ute. En vet verken helt hva det vil koste, eller om det er marked for det. Det er derfor investeringsstøtte fungerer godt som virkemiddel, slik at prosjekt kan realiseres. 

En annen barriere er manglende kunnskap og data, nettopp fordi det er snakk om nybrottsarbeid. Så er det verdikjedeproblematikk med mangel på infrastruktur. For eksempel trenger hydrogenbåter fyllestasjoner. 

Til sammenligning har oljeog gassindustrien, som har eksistert i mange år og optimalisert hvert ledd, et stort konkurransefortrinn. 

Pedersen forteller at mens Enova tidligere hovedsakelig jobbet med energi, er man i den nye fireårsavtalen (2021–2024) blitt et klimavirkemiddel. 

Støtte til utslippsfri byggeplass i 2025 

Bygg og eiendom kalles ofte 40 prosentnæringen, fordi bygg bruker om lag 40 prosent av energien i samfunnet og 40 prosent av materialressursene.

Globalt står næringen også bak 39 prosent av de totale klimagassutslippene, ifølge IEA/UNEP 2019 Global Status Report for Buildings and Construction. 

Asker kommune har fått Enova-støtte til å realisere utslippsfri byggeplass. I klimaplanen står det at «Asker kommune skal stille krav til at byggeog anleggsvirksomhet som utføres på oppdrag for kommunen, skal være utslippsfri fra 2025». 

– I dag er den ene piloten 29,5 prosent utslippsfri, mens den andre er nær hundre prosent utslippsfri, takket være støtte fra Enova til en battericontainer. Den muliggjorde elektrisk anleggsplass i et område hvor det egentlig ikke var tilstrekkelig kapasitet i strømnettet, sier miljørådgiver i Asker kommune, Jonas Tautra Vevatne. Han vektlegger hvor viktig samarbeidet mellom det offentlige og næringen er for å teste ut innovative løsninger. 

– Det er dyrt å bestille byggestrøm, og tidligere kunne bare eierne av anleggsmaskiner og entreprenørene få støtte fra Enova. Vi kontaktet Enova og forhørte oss om hvorvidt de kunne endre ordningen slik at også byggherrer, som kommuner, kunne få støtte. Det sa de ja til, vi sendte søknad i mai og fikk full uttelling med støtte på 21 millioner kroner, sier Vevatne. 

Pengene går til å leie battericontainere. Det første prosjektet er et vannog avløpsanlegg på et lite befolket område på Nesøya, og Enova dekker en del merkostnader ved å bruke elektriske maskiner og infrastruktur.

– Vi har også fått ekstra støtte til å drive med informasjon og dele kunnskapen om det vi gjør. Akkurat det siste tror jeg dessverre det er lett å glemme, men det er kjempeviktig å dele erfaringer, data og kunnskap for å nå målet om lavutslippssamfunnet, sier Vevatne. 

Viktig at offentlige virksomheter får støtte 

– Hva betyr støtten fra Enova? 

– Den er avgjørende, siden det her dreier seg om prøving og feiling og betyr ekstra kostnader og tidsog ressursbruk for kommunen. Vi driver med uttesting og pilotering av ny teknologi som mange kan høste erfaringer av. 

Vevatne legger vekt på at det er veldig viktig at også det offentlige har mulighet til å få støtte. Han skulle likevel ønske at støtten var mer forutsigbar. Å teste ut dette er både spennende og arbeidskrevende. 

– Mangel på kunnskap er en barriere, dette er nybrottsarbeid, og vi har ikke erfaringer og gode data om drivstoff og energiforbruk å bygge på. Tilgang til nok strøm og effekt er en annen. Når en utfordrer roller, ansvar og systemgrenser, kan kultur og vaner være sentrale barrierer for endringer og omstilling, sier Vevatne. 

Samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge

Enova samarbeidet med Forskningsrådet og Innovasjon Norge i flere prosjekter. Pilot-E er et finansieringstilbud til norsk næringsliv som vil utvikle miljøvennlig energiteknologi, og som støtter hele løpet fra idé til marked. 

Et annet eksempel er Heilo, som er et samarbeid om hydrogen. Internasjonalt har Enova det norske ansvaret for EUs innovasjonsfond, og er representert i ulike internasjonale organisasjoner, blant annet gjennom IEA (International Energy Agency). 

Praten med Vidar Pedersen på kafeen i Bjørvika etter lanseringen av Yara Birkeland er straks over. Lavutslippssamfunnet kan virke fjernt, men det er bare 29 år til. 

– Hvilke visjoner har dere for framtida, gitt de store utfordringene vi står overfor?

– Visjonen er et lavutslippssamfunn i 2050 der vi har på plass grønne verdikjeder. Med all den elektrifiseringen som trengs, må vi sikre kapasitet og fleksibilitet i nettet. Vi må lykkes med å gjøre prosessindustrien utslippsfri, med verdikjeder for grønt hydrogen og hydrogen som energibærer i transport. Ikke minst må vi få på plass CCS (Carbon Capture and Storage) slik at prosesser som ikke kan bli helt utslippsfrie, kan fange og lagre karbon. Enova har tro på at norsk næringsliv vil være ledende og konkurransedyktig inn i den grønne omstillingen, avslutter Vidar Pedersen. 

Topp foto: Bygg og eiendom kalles ofte 40 prosent-næringen, fordi bygg bruker om lag 40 prosent av energien i samfunnet og 40 prosent av materialressursene. Foto gilaxia.