Den norske regjeringen har satt av én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi. Men er det nok til å sikre den omstillingen vi trenger?
Petra Nilsson-Andersen
I Sverige finnes det et veldig populært TV-program som heter På spåret. Vi er mange som hver fredag følger denne quiz-leken, der deltakerne skal gjette de ulike togreisenes destinasjoner. I starten av en ny reise stiller programlederen spørsmålet: – Hvor er vi på vei?
Konseptet kan fint sammenliknes med utviklingen av kunstig intelligens (KI) i Norge – med den forskjellen at vi ikke vet sluttdestinasjonen. Vi må derfor kontinuerlig investere og teste ut i trygge miljøer for å finne veien frem til målet.
KI-milliarden
I september 2023 kunngjorde den norske regjeringen at den har satt av én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi. Alle jublet. Nå har vi både en digitaliseringsminister og en KI-milliard, så dette må da bli bra.
I februar 2024 besluttet Forskningsrådet at merparten av milliarden skal brukes på å etablere fire–seks KI-sentre. Sentrene skal vare i fem år, og de skal være tverrfaglige, tverrsektorielle og innrettet mot samfunnsbehov.
Man får håpe og tro at innretningen på disse nye sentrene skal understøtte de tre eksisterende målrettede samfunnsoppdragene, eller missions, som regjeringen allerede arbeider med.
I tillegg kan kanskje det tredje samfunnsoppdraget om sirkulærøkonomi gis økt støtte i KI-sentrene, da dette oppdraget også omfatter viktige temaer som grønn og digital omstilling (gjerne dobbelt omstilling). Videre er det viktig at forskningsinnsatsene blir brukernære for å fange opp reelle samfunnsbehov.
Hvor er vi på vei?
Men med tanke på den, i et internasjonalt perspektiv, litt beskjedne finansieringen av norsk KI-forskning, spør jeg meg akkurat som i TV-programmet På spåret: Hvor er vi på vei? Hvordan kan vi få til en mer systemisk tilnærming i investeringene for å gjøre Norge til en KI-nasjon?
Det er liten tvil om at det er behov for digital transformativ innovasjon i Norge som utfordrer status quo, og som omformer næringsliv og samfunn. En ny nasjonal digitaliseringsstrategi er på trappene, og her må KI være en viktig komponent for innovasjon.
Digitalisering krever en solid digital infrastruktur, men det er også viktig å kunne eksperimentere sammen med økosystemets ulike aktører for å innovere og gjennom dette skape vekst. Til dette trenger vi ressurser og forskningsmidler, og de finnes i staten Norge.
Mange i Norge er enige om at FoU-investeringene fra næringslivet bør øke. Det er behov for en tydeligere retning, økt ambisjonsnivå og flere langsiktige satsinger sammen med næringslivet, også på KI-området. Derfor er det positivt at Forskningsrådet i år lyser ut midler til minimum åtte sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Disse sentrene skal ha et nært samarbeid med bedrifter og styrke innovasjonsevnen i næringslivet.
De nye SFI-ene er viktige bidrag i en helhetlig forsknings- og innovasjonspolitikk, og de bør bidra til å katalysere digital transformasjon for å få til nye digitale løsninger og forretningsmodeller. NorwAI ved NTNU er et eksisterende SFI og er i dag det største forskningsinitiativet innen AI, og som i tillegg har et eget åpent KI-laboratorium. NORA er en ytterligere nasjonal satsing innen KI og maskinlæring i form av samarbeid mellom universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter.
Vi kan imidlertid ikke slå oss til ro med dette. Flere og større investeringer må til for at forsknings- og innovasjonspolitikken ikke skal resultere i kortsiktighet, fragmentering av innsatser og en svekket nasjonal utvikling innen digitalisering og AI. Altfor mange Centres of Excellence risikerer å redusere en nasjonal kraftsamling. Derfor bør regjeringen fortsette med å identifisere og fokusere innsatser på transformative innovasjonsområder og gjennom dette vise et nasjonalt strategisk lederskap.
Kan vi la være å investere– vi som kanskje har best råd?
Om vi ser på bedrifters investeringer i FoU (BERD), er det flere land som investerer stort i digitalisering og nye teknologier. Allerede i perioden 2020–2022 investerte Syd-Korea 11 milliarder dollar i digitalisering i en Digital New Deal, og fortsetter i dag med målrettede investeringer. Tilsvarende har Japan et grønt innovasjonsfond på 16 milliarder dollar, mens Tyskland har dedikert 5 milliarder euro til KI-forskning.
I mars 2023 kunngjorde den britiske regjeringen et nytt nasjonalt vitenskaps- og teknologirammeverk på 370 millioner pund for å finansiere områder som kvantedatabehandling og kunstig intelligens. Dette vil bidra til å sikre at Storbritannia har ferdigheter og infrastruktur til å ta en global ledelse innenfor game-changing technologies.
I Norge har vi som nevnt allerede flere sentre som skal få fart på bruken av KI. Et annet eksempel på dette er Nemonoor, en European Digital Innovation Hub, som imidlertid er delfinanisert av EU gjennom Digital Europe-programmet.
Vår nordiske nabo Sverige har gått en litt annen vei, gjennom å etablere et nasjonalt senter – AI Sweden – et partnerskap for anvendt KI. Dette senteret samler mer enn 120 aktører fra offentlig og privat sektor, inkludert akademia, og er finansiert av både den svenske staten og andre offentlige og private aktører. AI Sweden skal fungere som en katalysator for organisasjoner, og skal bidra til å bygge et robust svensk AI-økosystem.
Som vi ser, øker FoU-intensiteten i de aller fleste land, der Kina og USA leder FoU-investeringene rent globalt. Hvordan er det så med den tilsvarende investeringslysten i Norge? Norge er et velstående land med olje- og gassinntekter som har gjort kongeriket til landet med høyest bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i verden. Alle nordmenn er (altfor) kjent med dette.
Vi vet også at ting skjer raskt i verden rundt oss, og Norge må forholde seg til en stadig mer skiftende global økonomisk kontekst. For fortsatt å være med i utviklingen, kreves det tydelige strategier, større investeringer og ikke minst gjennomføringskraft for å sikre en bærekraftig vekst og økt konkurransekraft.
Basert på den nåværende nasjonale investeringsviljen i KI, er det liten tvil om at Norge henger etter mange av de andre nasjonene som Norge ofte ønsker å sammenligne seg med. For Norge trenger å investere for å være med i den globale KI kapprustningen, og særlig når det handler om bruk av KI på arbeidsplassen, der både India, USA og Tyskland nå ligger langt foran oss.
Så tilbake til quiz-leken På spåret. Er Norge på riktig vei? Har vi tilstrekkelig interesse og ambisjon til å bli verdensledende innen teknologier, der KI bidrar til digital transformasjon og vekst? Vi vet ikke helt hvor veien tar oss, for utviklingen går raskt. Derfor trenger vi å gjøre klare prioriteringer og investeringer i årene som kommer, og i dette arbeidet trenger Norge tydelige og godt sammenhengende AI- og digitaliseringsstrategier. For om vi har ambisjoner, har vi også råd.
Referanser
- AI Index Report 2023 – Artificial Intelligence Index (stanford.edu)
- DIGITAL Europa-programmet (Digital Europe Programme) | Digdir
- Government commits up to £3.5 billion to future of tech and science – GOV.UK (www.gov.uk)
- About AI Sweden | AI Sweden
- South Korea’s Digital New Deal
- JPY 2 trillion (around USD 16 Billion) Green Innovation Fund under the Green Development Strategy for carbon neutrality in Japan by 2050
- Germany’s path to global AI leadership: a €5 billion action plan
Hovedillustrasjon: DrAfter1231.