I en nasjonal pilot skal utvalgte institusjoner i universitets- og høgskole-sektoren i løpet av våren klassifisere egen helseforskning ved hjelp av Health Research Classification System (HRCS). Fakultetet for helsefag ved OsloMet – har forut for piloten klassifisert publikasjonene sine fra 2015 og 2016 ved hjelp av det samme systemet.
Gro Jamtvedt og hennes kolleger viser at systemet ikke alltid er godt tilpasset behovene til mer profesjonsorienterte institusjoner, men at dataene allikevel vil være til hjelp i det forskningsstrategiske arbeidet.
Av Gro Jamtvedt, Dekan Fakultet for helsefag, OsloMet
Gro.Jamtvedt@hioa.no
(Dette er en noe lengre versjon av en artikkel som kommer på trykk i Forskningspolitikk nr. 2 2018)
I en nasjonal pilot som skal gjennomføres i 2018skal 12 institusjoner*, inkludert de fire fakultetene ved breddeuniversitetene, kartlegge helseforskningen sin ved bruk av Health Research Classification System (HRCS).
Oppdraget er gitt av regjeringen i et felles brev fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. OsloMet – storbyuniversitetet skal inngå i denne piloten.
Regjeringenønsker at HRCStas i bruk blant annet fordi systemet gjør det mulig å avdekke forskningssvake områder, slik at beslutningstakere, helse- og omsorgstjenesten og Norges forskningsråd kan vurdere og prioritere forskningsinnsatsen inn mot dagens og forventet sykdomsbyrde.
Institusjonene kan bruke resultatene fra kartleggingene blant annet til å utvikle egen forskningsaktivitet og strategi.
Dette er HRCS
HRCS er et verktøy utviklet i Storbritannia av UK Clinical Research Collaboration. Verktøyet analyserer forskningsinnsats på helsefeltet etter to dimensjoner; helsekategori (Health Categories) og forskningsaktivitet (Research Activity Codes).
Helsekategorien angir hvilke sykdommer eller organer forskningen omfatter fordelt på 21 kategorier. Forskningsaktivitet klassifiseres ut fra hva man kan oppnå kunnskap om og hva den skal brukes til innen åtte hovedkategorier (se tabell 1 og 2 på nett).
Systemet er utviklet for å analysere forskningsprosjekter, og Forskningsrådet har brukt systemet for prosjektene de har finansiert siden 2011. Det samme gjelder prosjekter finansiert gjennom årlig utlysninger i de regionale helseforetakene. Kreftforeningen benytter også systemet. Alle institusjoner som driver med helseforskning skal på sikt omfattes av klassifiseringen, inkludert hele UH-sektoren, instituttsektoren og helseforetakene.
HelseOmsorg21-monitor
Innføring av HRCS er ledd i arbeidet med HelseOmsorg21-monitor (www.HO21monitor.no) som viser statistikk om forsknings- og innovasjonsaktiviteter innenfor helse og omsorg i Norge. Formålet er å samle relevant statistikk på ett sted og kunne få et bedre kunnskapsgrunnlag for beslutninger på alle nivåer.
HO21-monitor er en oppfølging av HelseOmsorg21-strategien og den senere handlingsplanen fra regjeringen. Første versjon av monitoren ble lansert i november 2016.
OsloMets erfaringer
Strategi 2024 for OsloMet – storbyuniversitetet har flere satsninger innen forskning, utvikling og innovasjon. Forskningsaktiviteten skal blant annet kjennetegnes av å være tett på arbeidslivet og praksisnær.
Fakultet for helsevitenskap er landets største innen profesjonsutdanning, har mer enn 700 ansatte og over 6000 studenter. Fakultetet har to PhD program, en bred forskningsportefølje og nærmere 20 forskningsgrupper.
I arbeidet med å stake ut handlingsplanen for forskning på fakultetet ønsket vi å kartlegge eksisterende forskningsaktivitet. Vi gjennomførte derfor en HRCS-kartlegging av ansattes publikasjoner fra 2015 og 2016.
NIFU har tidligere, på oppdrag fra Forskningsrådet pilottestet klassifisering av helsekategori ved hjelp av HRCS på en samling artikler i medisin og helsefag og publisert dette i et arbeidsnotat.Kartleggingen viste blant annet stor variasjon i artikkelvolum mellom ulike helsekategorier.
Klassifiseringen av våre artikler ble gjennomført høsten 2017 av to medarbeidere som hadde fått en kort opplæring av Forskningsrådet. Publikasjonene, i alt 538 ble primært klassifisert basert på tittel og sammendrag.
Publikasjoner kan være vanskelige å klassifisere
Vi fant at ca 10% av publikasjonene var vanskelig klassifiserbare, primært fordi de ikke passet inn i noen kategori. De fleste av disse var forskning knyttet til utdanningene og til undervisning av studenter, samt til forskning på profesjonene i praksisstudier.
Om lag 1/3 av publikasjonene på fakultetet ble klassifisert i helsekategorien«generell helserelevans» og ble altså ikke knyttet til en spesifikk klinisk/medisinsk diagnose. Dette er forskning som vil kunne appliseres på flere diagnosegrupper eller som har betydning for generell helse og velvære.
Vi mener at denne kategorien ikke beskriver bredden av forskningen siden det synes å bli en sekkegruppe for en stor del av vår forskningsaktivitet. Vi erfarte for eksempel at forskning knyttet til alders- eller befolkningsgrupper, slikt som forskning om/på eldre, barn og unge, funksjonshemmede og innvandrere uten spesifikke diagnoser ikke passet inn i noen av de andre kategorier enn «generell helserelevans». Dette er uheldig siden vi anser disse som nyttige og viktige publikasjoner for sektoren og praksisfeltet. Vi valgte derfor å lage egne underkategorier for å få frem et tydeligere bilde av denne helsekategorien.
Hovedtrekkene i forskningsaktiviteten på fakultetet, slik den kommer til uttrykk gjennom publiserte artikler, skiller seg fra statistikken i HO21-monitor, både når det gjelder helsekategori og forskningsaktivitet.
HO21-monitorviser HRCS-analyse for prosjekter finansiert av Forskningsrådet, regionale helseforetak (de øremerkede forskningsmidlene), Kreftforeningen og EU. For disse prosjektene topper helsekategoriene «kreft» og «generell helserelevans», og forskningsaktivitetene «utvikling av behandlinger», «årsaksforhold» og «underbyggende forskning».«Håndtering av sykdom og tilstander» utgjør den minste gruppen av de 8 hovedgruppene for forskningsaktivitet i de finansierte prosjektene.
Om man vil se den samme forskjellen når det gjelder forskningsaktivitet ved de andre institusjonene i UH-sektoren gjenstår å se. I piloten som nå gjennomføres kartlegger man ikke publikasjoner, men et «gjennomsnitt» av hva forskerne brukte tid på i 2017. Dette kan komme til å gi et annet resultat også for OsloMet enn det vi ser i denne kartleggingen av publikasjoner.
Forskning ved profesjonsutdanningene
Ca ¼ av forskningen på helsefakultet omhandlet forskning på utdanningene, profesjonene og praksisstudiene i helsefagene. HRCSer ikke utvikletmedtankepåforskningveden UH-institusjon som driver profesjonsutdanning og som forsker på egen utdanningsvirksomhet. Dette er imidlertid viktig forskning for utdanningsinstitusjonene og aktiviteten bør derfor tydeliggjøres på andre måter enn gjennom HRCS klassifisering.
Behov for trenede kodere
Systematiske oversikter og andre kunnskapsoppsummeringerer ikkenevntibeskrivelsenavkategoriene i HRCS, menforekommerhyppigblantpublikasjonenevåre. De ble derfor skjønnsmessig plassert i ulike kategorier.
Klassifisering av forskning ved hjelp av HRCS innebærer skjønnsmessige vurderinger og de som gjør vurderingene har en læringskurve. Forskningsrådets prosjekter er klassifisert av en blanding av rådgivere i administrasjonen og profesjonelle kodere i Storbritannia.
For prosjekter finansiert av RHFene og Kreftforeningen er det prosjektlederne selv som blir bedt om å kode. Våre erfaringer tilsier at det er nødvendig å bruke få og trenede kodere til dette arbeidet, og de trenger opplæring og støtte. Forskningsrådet har nå etablert en nyttig nettside med informasjon, råd og filmer til hjelp i oppstarten.
Prosjekt vs. publikasjoner
HRCS er utviklet for bruk på prosjektnivå, ikke på publikasjoner slik vi har gjort. Selv om det er knyttet en del usikkerhet til klassifiseringene har kartleggingen av publikasjonene våre fra 2015 og 2016 likevel konkretisert forskningsaktiviteten disse årene.
Vi mener at tallene gir oss et grunnlag for å diskutere faglige strategier og prioriteringer fremover. Uten HRCS-klassifiseringen ville dette baseres på større grad av synsing. Diskusjonene våre skal blant annet handle om behovet for å spisse forskningsaktiviteten, om den i stor nok grad avspeiler befolkningens sykdomsbyrde, er praksisnær og fremtidsrettet og om vi bør endre andelen av forskning på egen utdanningspraksis.
Det er imidlertid behov for mer forskning på utdanning i sektoren slik Meld. St. 16, 2016-2017, Kultur for kvalitet i høyere utdanningunderstreker, men dette må balanseres opp mot praksisnær forskning knyttet til arbeidslivet vi utdanner kandidater til.
Takk til spesialrådgiver i Forskningsrådet Mari Nes for innspill til teksten, og til Matthew Prescott Oxman og Gunvor Hilde fra helsefakultetet på OsloMet for gjennomføring av kartleggingen
*) Institusjonene er de fire fakultetene fra universitetene som har medisinutdanning, seks universitetssykehus, helsefakultet ved OsloMet – storbyuniversitetet og Folkehelseinstituttet