Solberg-regjeringens budsjettforslag for 2022 vil gi en anslått samlet bevilgning til forskning og utviklingsarbeid (FoU) på 42,7 mrd. kr. Det er 1,9 mrd. kr mer enn saldert budsjett for 2021 og gir en realvekst på 2,1 prosent. Støre-regjeringen kutter i sin tilleggsproposisjon i enkelte FoU-bevilgninger, men samlet omfang slår ikke ut på FoU- budsjettets makrotall for 2022.
Av Egil Kallerud og Bo Sarpebakken, NIFU
Som det framgår av figur 1, var det under Solberg-regjeringen til dels svært god realvekst i FoU-bevilgningene til og med 2017. Deretter fulgte en treårsperiode med tilnærmet nullvekst, mens det i 2021 og 2022 igjen var noe realvekst.
Målet om at FoU-bevilgningene skulle utgjøre én prosent av BNP, ble nådd i 2016 (1,06 prosent). Deretter har andelen holdt seg omtrent på samme nivå, med unntak for 2020, da betydelig nedgang i BNP som følge av pandemien førte til at BNP-andelen gikk kraftig opp, til 1,15 prosent. I 2022 er den tilbake på 1,06 prosent.
FoU-bevilgningenes andel av det samlede statsbudsjett nådde sitt høyeste nivå i årene 2017–2019. Etter en nedgang i 2021, samme som i 2020.
Mer enn halvparten av den samlede veksten i FoU-bevilgningene i 2022 på 1,9 mrd. kr er over Kunnskapsdepartementets (KD) budsjett, som har en vekst på 1,1 mrd. kr. Bevilgninger til kontingent for deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon anslås i 2022 å bli 3,3 mrd. kr, nesten 800 mill. kr mer enn i 2021. Det er den enkeltposten som bidrar mest til den samlede veksten i FoU-bevilgningene i 2022.
Det meste av veksten i flere andre departementers FoU-bevilgninger i 2022 er tilbakeføring av ettårige kutt i 2021 i FoUbevilgningene til Forskningsrådet (se lenger ned i artikkelen).
ABE-kutt
Regjeringen viderefører sin politikk for avbyråkratisering og effektivisering (ABE) med et generelt kutt på 0,5 prosent i alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Det er samme prosentsats som opprinnelig foreslått i budsjettforslagene for 2015–2021. Det akkumulerte kuttet i åtte budsjetter utgjør 4,4 prosent.
Støre-regjeringen ønsker å avvikle ordningen, men foreslår ingen endring i 2022. Regjeringen vil i arbeidet med 2023-budsjettet «vurdere hvordan ABE-ordningen kan erstattes med målrettede prosesser og effektivitetsmål».
Forskningsrådets avsetninger
I flere år har de årlige FoU-budsjettene vært preget av grep fra regjeringens side for å redusere Forskningsrådets betydelige akkumulerte avsetninger av midler som ikke fordeles/utbetales i året de bevilges. Slike store avsetninger er ikke, påpeker regjeringen, i samsvar med bevilgningsreglementet, og innebærer at budsjett og regnskap ikke reflekterer den faktiske aktivitetensom finansieres i budsjettåret.
Særlig i 2020 og 2021 ble det som et tiltak for å redusere avsetningene foretatt flere såkalte «ettårige kutt» i Forskningsrådets bevilgninger. De innebærer en slags midlertidig «gjenbruk» av deler av ikke utbetalte bevilgninger fra tidligere år, og skal ikke føre til redusert aktivitet. Rådet utlyser midler i kuttåret som om bevilgningene ikke var redusert, og kuttene blir tilbakeført påfølgende budsjettår uten ytterligere aktivitetsøkning.
I budsjettforslaget for 2022 foretas ikke ytterligere slike kutt, under henvisning til at de blir «opplevde som uføreseielege for forskingsmiljøa og Forskingsrådet, og kan også svekke budsjettbalansen over tid dersom dei finansierer varige utgifter på andre område» (KD, s. 218). Slike kutt ville også vært kontroversielle i forbindelse med regjeringsskiftet. Så vidt vi kan se, er tidligere års ettårige kutt tilbakeført etter forutsetningene i budsjettet for 2022.
I budsjettforslaget for 2022 går imidlertid regjeringen enda mer drastisk til verks og finansierer nye satsinger ved varig omdisponering/gjenbruk av deler av avsetningene. Ubrukte midler fra tidligere år finansierer i 2022 nye satsinger, uten bevilgning i 2022 og uten tilbakeføring senere år.
Som begrunnelse for grepet viser regjeringen til at det i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fra 2018 ble presisert at opptrappingsplanene «skal delvis finansieres gjennom omprioriteringer fra andre formål på berørte departementers områder» (Meld. St. 4 2018–2019, s. 97). I 2022 omprioriteres på denne måten ubrukte avsetninger på i alt 437,5 mill. kr til formål som inngår i oppfølgingen av langtidsplanen, uten at det spesifiseres hvilke bevilgninger fra tidligere år som er omdisponert.
Svakt budsjett for Forskningsrådet
Norges forskningsråd forvalter om lag en fjerdedel av de årlige samlede FoU-bevilgningene, og mottar bevilgninger fra de fleste departementene. Proposisjonens foreløpige oversikt over FoU-bevilgninger fra de ni departementene som bidrar mest til rådets budsjett, har en samlet vekst på om lag 420 mill. kr, snaut 5 prosent mer enn i 2021.
Veksten er knyttet til tilbakeføring av ettårige kutt i 2020 og 2021. Kunnskapsdepartementets bevilgninger til rådet blir samlet 75 mill. kr lavere i 2022 enn i 2021. KD finansierer hele sin oppfølging av langtidsplanen på FoU-området i 2022 på 85 mill. kr ved omprioritering av Forskningsrådets ubrukte avsetninger. KDs bevilgninger til rådet reduseres i forhold til 2021 med 82,2 mill. kr «for å frigjere midlar til andre formål, mellom anna til opptrappingsplanen Kvalitet i høgare utdanning».
For å frigjøre midler til andre formål, foretar Støre-regjeringen ytterligere kutt i Forskningsrådets bevilgninger fra Oljeog energidepartementet (OED) til energi og petroleumsforskning (30 mill. kr), og fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)
Se også analysen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
Illustrasjon: tampatra