Norges forskningsråd er i gang med en evaluering av hele det humanistiske fagområdet i Norge. Opplegget for evalueringen inneholder mange nye elementer: en vil identifisere potensielt verdensledende fagmiljøer, samspillet mellom forskning og utdanning skal kartlegges gjennom et samarbeid med NOKUT, og humanioras samfunnseffekter skal synliggjøres ved bruk av en case-basert metode. Ved å bruke publiseringdata fra databasen CRIStin skal evalueringen gi et mer helhetlig bilde av situasjonen enn tidligere evalueringer. Denne artikkelen beskriver evalueringens opplegg og rasjonale.
JON HOLM, SPESIALRÅDGIVER, NORGES FORSKNINGSRÅD
joh@forskningsradet.no
CHRISTEN KROGH, AVDELINGSDIREKTØR, NORGES FORSKNINGRÅD
chk@forskningsradet.no
Mens tidligere fagevalueringer har begrenset seg til å vurdere forskningskvalitet opp mot en internasjonal standard, vil den nye evalueringen også vurdere viktige kontekster for humanistisk forskning, som utdanning og andre samfunnsbidrag. Forskningsrådet vil benytte internasjonale fagfeller med god kunnskap om de aktuelle fagområdene i evalueringsarbeidet – som etter planen skal foregå fram til sommeren 2017.
Flere av de humanistiske disiplinene er blitt evaluert på 2000-tallet, men det er faktisk mer enn 30 år siden det ble foretatt en helhetlig evaluering av hele fagområdet, den gang i regi av NAVFs Råd for humanistisk forskning. Forskningslandskapet har endret seg betydelig på disse 30 årene, og forventningene til forskningens samfunnsbidrag likeså.
Institusjonene som strategiske aktører
Hva er så de viktigste utfordringene for humanistisk forskning i Norge? Den igangsatte evalueringen vil forhåpentligvis bidra med noen svar på dette spørsmålet som kan utfylle universitets- og høgskoleinstitusjonenes eget bilde. Derfor har Forskningsrådet hatt en omfattende dialog med Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora i forberedelsene til denne nye runden med evaluering. Ambisjonen er at evalueringen skal gi et godt kunnskapsgrunnlag for faglig og strategisk utvikling ved institusjonene, samtidig som den skal brukes i Forskningsrådets rådgivning overfor departementene og i utviklingen av Forskningsrådets egne virkemidler.
På jakt etter kvalitet i bredde og spiss
I Norge har vi samlet data om vitenskapelig publisering innenfor humaniora siden 2005. Disse publiseringsdataene er tilgjengelige gjennom databasen Current Research Information System in Norway (CRIStin) som vil være basis for vurdering av forskningskvaliteten i bredden av de humanistiske fagene. CRIStin gir oss ikke bare muligheten til å telle publiseringspoeng, men også til å undersøke publiseringsprofiler for den enkelte institusjon og det enkelte fag nasjonalt. En slik publiseringsprofil vil fortelle hvordan forskningsmiljøene kommuniserer med andre forskere, og dermed plassere norsk humanistisk forskning inn i et globalt kunnskapsnettverk.
Det er en nasjonal ambisjon å få fram flere verdensledende forskningsmiljøer (jf. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning). De humanistiske fakultetene har allerede flere slike miljøer, dokumentert blant annet ved tildeling av midler til Senter for fremragende forskning (SFF) fra Forskningsrådet. Vi tror imidlertid det er potensiale for enda flere verdensledende miljøer innenfor humaniora, og vi vet at mange norske humanister allerede bidrar til å flytte den internasjonale forskningsfronten. For å identifisere disse spissene vil evalueringen tilby en grundigere vurdering av forskergrupper som institusjonene selv velger ut. Her vil vi blant annet be om at gruppemedlemmene leverer inn CV og vitenskapelige publikasjoner i fulltekst til vurdering.
Samspill mellom forskning og utdanning
De humanistiske fakultetene hadde 27 000 registrerte studenter på bachelor- og masternivå i 2014. For å gi disse utdanning av høy kvalitet er det viktig å ha en solid forskningsbasis. Derfor vil Forskningsrådet samarbeide med NOKUT om å undersøke koplinger mellom forskning og utdanning ved de evaluerte institusjonene. NOKUT har allerede mye data om institusjonenes studietilbud. Vi vil forsøke å knytte disse dataene til forskningsvirksomheten, blant annet ved å ta inn spørsmål om samspill mellom forskning og utdanning i institusjonenes egenevalueringer. Undersøkelsen av samspill mellom forskning og utdanning inngår i et mer langsiktig samarbeid mellom NOKUT og Forskningsrådet om å utvikle modeller for fagevalueringer som ser forskning og utdanning i sammenheng.
Forskningens samfunnseffekter
Det at forskning vil gjøre oss bedre rustet til å møte aktuelle samfunnsutfordringer, er en viktig forskningspolitisk begrunnelse for å styrke offentlige bevilgninger til forskning i Norge. Mange forskere innenfor humaniora er svært synlige i offentligheten som bidragsytere i media og i kulturlivet. Men humanistisk forskning bidrar til samfunnsutviklingen på mange områder som ikke er like synlige, for eksempel utvikling av tester for barn med språkvansker eller kulturell forståelse av globale politiske spørsmål.
For å få et tydeligere bilde av samfunnseffekter av norsk humanistisk forskning, vil evalueringen blant annet ta i bruk en case-basert metodikk som er utviklet i den siste av de periodiske universitetsevalueringene i Storbritannia, Research Excellence Framework (REF 2014). Vi tror case-metodikken vil få fram mangfoldet av samfunnseffekter fra humanistisk forskning på en måte som mer kvantitative mål på samfunnseffekter ikke ville kunne fanget inn.
Det vil være institusjonene selv som velger ut hvilke eksempler på samfunnseffekter de vil dokumentere ved hjelp av et case. Dermed vil vi få synliggjort mange av de områdene hvor humaniora bidrar mest og best til samfunnsutviklingen, uavhengig av de mer tematiske forskningspolitiske prioriteringene. Slike case-studier kan også settes inn i en større ramme basert på en kartlegging NIFU har utført av kontaktflater og nettverk mellom forskningsmiljøene og resten av samfunnet.
Evaluering for et bedre forskningssystem
Forskningsrådet har siden 1997 arbeidet systematisk med gjennomføring og oppfølging av fagevalueringer. Mange av de utfordringene som er kommet til syne gjennom evalueringene, er blitt fulgt opp gjennom nye støtteordninger i Forskningsrådet. Utlysninger av Sentre for fremragende forskning kom i stand etter første runde med evalueringer for å bøte på utfordringen med manglende kritisk masse i norsk forskning. For et par år siden ble dessuten den nye prosjekttypen Unge forskertalenter lansert for å beholde de beste hodene i forskningen, ettersom flere fagevalueringer hadde påpekt behovet for tydeligere karriereveier mellom post doc.- og professornivå. Fagevalueringene fungerer også som kunnskapsgrunnlag til forskningspolitikken, sist illustrert gjennom mange referanser i Strukturmeldingen (Meld.St.18, 2014-15).
Innenfor humsam-feltet har fagevalueringene til nå vært basert på lesing av vitenskapelige arbeider. Dette har vært en arbeidskrevende metode. Mens Forskningsrådet har gjennomført to runder med fagevalueringer innen MNT-fagene siden 1997 og en runde med de fleste disiplinene innen samfunnsvitenskap, har vi bare dekket fire disipliner innenfor humaniora: lingvistikk (2002), nordisk språk og litteratur (2005), historie (2008) og filosofi og idéhistorie (2010).
Mangfoldet innenfor humanistisk forskning, både når det gjelder disipliner og publiseringsspråk, gjør det utfordrende å gjennomføre evalueringer som kan gi et helhetlig bilde. Den gamle evalueringsmetoden ga god dybdekunnskap om den enkelte disiplin, men svakere grunnlag for strategiske tiltak og prioriteringer på nasjonalt og institusjonelt nivå. Derfor er det ønskelig å benytte evalueringsmetoder som gjør det mulig å se flere disipliner under ett. Når vi nå har mer enn ti år med publiseringsdata lagret i CRIStin, gir det oss helt nye muligheter til å analysere bredden i humanistisk forskning i Norge.
Ikke bare de humanistiske fakultetene
Det norske systemet for telling av vitenskapelige publiseringer gir oss en god oversikt over hvilke forskere som er aktive innenfor humaniora og hvor disse jobber. Humanistisk forskning foregår ikke bare ved de humanistiske fakultetene. Publiseringsstatistikken gir oss mulighet til å identifisere humanistiske forskningsmiljøer ved mange ulike fakulteter og forskningsinstitusjoner: For eksempel har flere medisinske fakulteter og samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter forskere som publiserer innenfor humaniora.
Forskningsrådets ambisjon er å inkludere alle institusjoner med humanistisk forskningsaktivitet av et visst omfang i denne evalueringen, slik at den kan gi et mest mulig dekkende bilde av humanistisk forskning i Norge anno 2015.