I alle de skandinaviske landene pågår en diskusjon om hvordan kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken skal forbedres. En artikkel i Forskningspolitikk nr. 3, 2014 gjenga konklusjoner i en nylig utkommet rapport om den svenske situasjonen. En artikkel i dette nummer omhandler sider ved en tilsvarende debatt i Danmark. I Norge har debatten bl.a. kommet opp i forbindelse med planleggingen, gjennomføringen, evalueringen og – ser det nå ut til – videreføringen av Forskningsrådets forskningsprogram for «kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken», kjent blant innvidde under akronymet FORFI.
EGIL KALLERUD, FORSKNINGSPOLITIKK
Programmet ble opprettet i 2009 som et femårig program for perioden 2010-2014, etter hvert utvidet til 2015, med et totalbudsjett for hele perioden på 47 mill. kr. Rådet og dets sponsorer, i all hovedsak Kunnskapsdepartementet, ønsket gjennom dette programmet ny forskning særlig om temaene «Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk i møte med forskningens globale strukturendringer» og «Forskning og nytte – virkemidler, resultater og effekter». Programmet har utlyst midler tre ganger; i 2010 (tildeling: 6 mill. kr), 2011 (16 mill. kr) og 2012 (19 mill. kr). I alt 19 prosjekter har fått støtte, fordelt på 15 prosjektledere og på 14 ordinære forskerprosjekter med inntil to års bevilgning og 5 mindre prosjekter til «scoping papers».
Det er med andre ord et relativt lite forskningsprogram som har støttet flere relativt små og kortvarige prosjekter. Dette er karakteristikken som et internasjonalt panel ledet av Niels Mejlgaard, Universitetet i Aarhus, falt ned på da det høsten 2013 evaluerte programmet. Evalueringens hovedkonklusjon er at programmet er riktig tenkt, med gode hovedmål (øke kunnskapsgrunnlaget, styrke dialogen mellom forskere og policymakere, styrke relevante forskningsmiljøer) – men gjennomføringen har ifølge panelets vurdering ikke vært god, selv om panelet tar forbehold om at evalueringen skjedde før mange prosjekter er avsluttet. Det mener at det i FORFI har vært «et misforhold mellom dimensjonering av de enkelte prosjektene og programmets mange målsettinger, som er ført ned på prosjektnivå». Det kan, hevder panelet, ha gått ut over «det som alltid er viktigst – også for brukeren», nemlig forskningskvaliteten. Målkompleksiteten har oppstått delvis som følge av programmets høye ambisjoner, men også «på grunn av manglende analytisk innsats under programplanleggingen». At alle mål skal nås av alle prosjekter, mange av dem små og kortvarige, gjør at prosjektarbeidet blir fragmentert og at prosjektene faller mellom stoler.
Heller ikke spørsmålet om god forsker- bruker-dialog har, ifølge evalueringen, blitt helt godt håndtert i FORFI, til tross for høye ambisjoner på dette punkt. Her burde rådet lagt en tydeligere rolleforståelse til grunn, med vekt på forskeres hovedansvar for å definere god og relevant forskning på den ene siden og brukeres ansvar for kopling til politikkutvikling og for leveranse av relevante data på den andre. Forskningskvalitet og forskerbruker-dialog står ikke nødvendigvis i motsetning til hverandre, men det kan oppstå konflikt dersom dialogen skal ivaretas på prosjektnivå og prosjektene ikke er dimensjonert for det, slik tilfellet synes å ha vært i FORFI.
Og endelig har heller ikke målet om miljøbygging og langsiktig utvikling av kunnskapsgrunnlaget for FoI-politikken blitt oppfylt i vesentlig grad, igjen delvis på grunn av mange små prosjekter som er spredt på mange miljøer. Panelet finner få prosjekter med «banebrytende» potensiale og heller ikke spesielt høy publiseringsrate, selv om det er tidlig å konkludere på siste punkt. Prosjektene framstår som «nålestikk» med uklart samlet bidrag både til den globale forskningen på feltet og til så vel forsker/forsker- som forsker/ bruker-dialogen. Det burde vært satt av betydelige ressurser til forpliktende samarbeid med internasjonale miljøer, som ifølge evalueringspanelet er mer viktig enn samarbeidet mellom nasjonale miljøer som FORFI har vektlagt. «FORFI burde vært mer opptatt av kunnskapsoppbygging med relevans på tvers av brukergrupper og orientert mot fremtidige, også «uuttalte» eller ikke-erkjente, behov for kunnskap», er en av hovedkonklusjonene. Under FORFI har verken prosjektenes omfang og lengde eller kriteriene for tildeling av midler i tilstrekkelig grad ivaretatt disse hensynene.
Panelets råd om hvordan et eventuelt videreført FORFI-program bør organiseres er bl.a.:
• hovedvekten bør ligge på nyskapende forskning av høy akademisk kvalitet som søker å identifisere uuttalte kunnskapsbehov;
• prosjektene bør gis romsligere tids- og ressursrammer;
• bruker/forsker-dialogen bør primært skje på program- og ikke prosjektnivå;
• internasjonalt forskningssamarbeid bør prioriteres framfor nasjonalt samarbeid.
Et større og bedre FORFI II?
Både Langtidplanen for forskning og høyere utdanning og budsjettforslaget for 2015 indikerer at satsingen for å styrke og videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken vil bli videreført etter at FORFI-programmet avsluttes i 2014. I et avsluttende kapittel i langtidsplanen om «kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeid» pekes det på at «det er fortsatt behov for et bedre kunnskapsgrunnlag for politikken for forskning og høyere utdanning». I budsjettforslaget for 2015 blir FORFI eksplisitt tilgodesett med en bevilgning fra Kunnskapsdepartementet (KD) som skal være 4 mill. kr høyere enn den var i 2014. Forskningsrådets oversikt over programbevilgninger for 2014 viser at bevilgningen i år er 9 mill. kr. I 2015 har Nærings- og fiskeridepartementet dessuten en ny bevilgning på 4 mill. kr til «utvikling av kunnskapsgrunnlag for forsknings- og innovasjonspolitikken».
Det kan altså bli mer og bedre FORFI-forskning fra 2015 av, om evalueringspanelets råd følges. Og det bør de, i hvert fall et stykke på vei, ifølge KD, som i sin proposisjon for 2015 viser til at Forskningsrådet arbeider med «ei satsing på det feltet som skal overta etter FORFI», og peker på at evalueringen konkluderte med at «det er behov for ei vidare satsing på dette kunnskapsgrunnlaget», og at FORFI-programmet som avsluttes i 2014, «var for lite til å kunne byggje opp eit godt kompetansemiljø og rekruttering til området».