At kun én av tre forskere vil anbefale andre en forskerkarriere, og at fire av fem bruker mer av fritida enn de ønsker på jobb, er tema som engasjerer og bekymrer Forskerforbundet. Nå ønsker forbundet å grunnlovsfeste akademisk frihet.

LISBET JÆRE, for Forskningspolitikk

Hvordan står det til med forskningen og vilkårene for den i dag? Forskerforbundet er ei slags vaktbikkje på området, og er det noen som kan svare på det store spørsmålet, er det forbundets leder, Guro Elisabeth Lind. Hun er inne i det siste av seks år som leder i fagforeningen som organiserer flest forskere i Norge.

Det er nok av kampsaker å ta tak i når budsjettene blir strammere og den akademiske friheten er under press. Men først vil Lind presentere en gladsak: Forskerforbundet har fått gjennomslag for en innstramming av postdoktor-ordningen i den nye universitets- og høyskoleloven som ble vedtatt 6. februar.

– Den skal nå forlenges til tre år, og det skal være en karriereplan knyttet til den. Det har vært en stilling som har blitt misbrukt, ofte til å få unna forefallende arbeid ved institusjonene. Vi er svært glade for at vi har fått gjennomslag for endringen, sier Lind.

Jobber 49 timer i uka

Midlertidighet, akademisk frihet, forskeres arbeidstid med mere, Lind klarer på en imponerende måte å få formidlet det hun er engasjert i på relativt kort tid. Hvor mange timer hun selv jobber i døgnet, er ikke noe hun har lyst til å kommentere, men hun kan vise til en undersøkelse fra NIFU der det kommer fram at rundt halvparten av professorene har 49 timers arbeidsuke.

– Ledervervet i Forskerforbundet utgjør betydelig mer enn en 100 prosents stilling, men siden forskere har mange flere timer i døgnet enn andre folk, klarer jeg også å opprettholde forskningen ved siden av, sier Lind, med et snev av ironi.

Lind er molekylærbiolog og professor II ved Oslo universitetssykehus, og hun leder en forskningsgruppe ved Radiumhospitalet som blant annet undersøker hvordan kreft kan oppdages på et tidlig stadium.

– I et slikt verv har jeg stor nytte av å selv stå med et bein i forskningen og kjenne forskerhverdagen på kroppen. For at jobben som forsker skal kunne fungere, er en avhengig av gode lønns- og arbeidsvilkår, og jeg synes det er utrolig motiverende å jobbe for å bedre vilkårene, sier Lind, som spesielt har engasjert seg i midlertidighetsproblematikken og en bedre karrierevei for forskere.

Bare én av tre anbefaler andre å bli forskere

Undersøkelser viser at bare én av tre unge forskere vil anbefale andre en karriere innen forskning. I 2018 svarte halvparten det samme.

– Det er alvorlig å se at attraktiviteten til yrket er såpass lav og synkende. Hovedutfordringen her er den høye bruken av midlertidige stillinger. Som en god nummer to kommer det store merarbeidet og arbeidspresset, sier Lind.

44 prosent av de vitenskapelig ansatte, inkludert postdoktorer og stipendiater, er midlertidig ansatt. Universitets- og høyskolesektoren skårer svært høyt på midlertidighet og ligger høyere enn andre sektorer.

Det bekymrer Lind at samtidig med at arbeidstiden har økt, har forskere fått mindre tid til å forske.

– Det øker på med oppgaver, det brukes mer tid til rapportering, til å skrive søknader og gjøre forefallende akademisk arbeid – timeregnskapet går ikke opp. Det går utover forskningstiden og attraktiviteten til forskeryrket. Det er alvorlig, for det å være forsker er en av verdens viktigste jobber. Vi trenger forskning og ny kunnskap om vi skal kunne gjøre noe med de store utfordringene samfunnet står overfor, sier Lind.

Fire av fem av Forskerforbundets medlemmer sier de bruker mer av fritida på jobb enn de skulle ønske.

Få forbedringer med ny universitetsog høyskolelov

Lovprosessen med den nye universitets- og høyskoleloven har pågått helt siden juni 2018, og Forskerforbundet har kommet med innspill i flere runder. Lind mener stortingsbehandlingen i for liten grad har gjort loven bedre.

Blant vedtakene Forskerforbundet er uenige i, er at det nå er regjeringen, og ikke universitetene og høyskolene, som skal kunne bestemme om et studiested skal legges ned. Dette svekker autonomien til utdanningsinstitusjonene. Forbundet støtter heller ikke at studenter utenfor EU og EØS må betale skolepenger for å studere i Norge.

På grunn av flere saker om studenter som er blitt urettmessig utestengt fra utdanningsinstitusjonene på grunn av såkalt «selvplagiering», har de etterlyst en klargjøring av regelverket, men det er ikke fulgt opp.

Det er heller ikke forslag om medbestemmelse og større åpenhet ved institusjonene. Lind viser til Forskerforbundets forskermelding, som er en tilstandsrapport om forskerkarrieren og forskernes arbeidshverdag, der det står at stadig flere forskere opplever økende grad av kontroll og rapportering, samtidig som rommet for det faglige skjønnet blir innskrenket.

De tradisjonelle kollegiale organene i universitets- og høyskolesektoren utfordres av mål- og resultatstyring, og sektoren har opplevd en økende grad av politisk styring.

Akademisk frihet bærebjelke i demokratiet

Hva med akademisk frihet? Lind minner om at det er en bærebjelke i demokratiet at forskningen er fri og uavhengig.

– Vi baserer viktige avgjørelser i samfunnet og livene våre på forskning. Da må vi kunne ha full tillit til forskningen. Den akademiske friheten er essensiell nettopp for å sikre tilliten til forskning. Den er satt under press mange steder i Europa.

«Det står rett og slett overraskende dårlig til», sa professor Peter Maassen i en pressemelding fra NTB i april 2023. Han og andre forskere ved Universitetet i Oslo hadde undersøkt «ståa» til den akademiske friheten i europeiske land.

Dårligst står det til i Ungarn, der blant annet all kjønnsforskning er stengt ned. I Frankrike og Danmark er det blitt vanligere at det private næringslivet prøver å stilne kritiske røster blant forskerne ved hjelp av rettslige søksmål.

Sterkt press på å levere næringsvennlige funn

Lind trekker fram eksempler på at den akademiske friheten også er under press i Norge: Per Sandberg uttalte som fiskeriminister i 2016 at han ønsket mer næringsvennlig forskning som støttet regjeringens ambisjon om vekst i oppdrettsnæringen. Og NTNUs tidligere rektor Anne Borg refset egne forskere i en kronikk i Dagens Næringsliv etter påtrykk fra Norsk Industri.

– Det er dessverre blitt tøffere å forske på og uttale seg om kontroversielle temaer, som laks, ulv, immigrasjon og kjønnsforskning. Det legges ofte ekstra press på dem som forsker på områder der det er sterke politiske interesser og næringsinteresser. I Forskerforbundet ønsker vi å ta spesielt vare på forskere som står i dette krysspresset og dem som av flere grunner må stå i stormen.

Når det gjelder oppdragsforskning, er hun opptatt av at oppdragsgivere må skjønne at de ikke kan bestille forskning med en gitt konklusjon. «Kombinasjonen av ekstern finansiering og midlertidighet kan være særlig utfordrende for den akademiske friheten ved at forskere føler press om å levere riktige funn og resultater», står det i Forskerforbundets forskermelding.2

Laksenæringen startet rettssak mot Havforskningsinstituttet

Mari Skuggedal Myksvoll, forsker ved Havforskningsinstituttet og leder for et lokallag med 270 medlemmer, har opplevd hvordan press fra sterke næringsaktører som forsøker å diskreditere forskningen, kan gi en lyst til å slutte å forske. Hun forsker på lakselus.

Etter at hun var på scenen under «Forskernatt på Litteraturhuset», kom det et klagebrev på henne og andre forskere til Forskerforbundet fra organisasjonen «PO3/4 Kunnskapsinkubator», som representerer et titalls bedrifter innen oppdrettsnæringen på Vestlandet. De mente hun og de andre i debatten hadde framstilt næringen unyansert og på en krenkende måte.

Bakgrunnen var at Myksvoll fortalte om opplevelsene hun hadde hatt etter å ha deltatt i forskning som ga næringen på Vestlandet rødt lys. Dette skjedde fordi de høye forekomstene av lakselus var skadelig for villaksen.

I 2020 klagde flere bedrifter inn vedtaket fra staten om at de ikke fikk vokse i området, fordi de mente Havforskningsinstituttets kunnskapsgrunnlag var feil. De tapte i både ting- og lagmannsrett.

– De forsøkte også å anke til Høyesterett, som avviste anken. Under rettssaken hadde de innleide, såkalte forskere som angivelig pekte på feil i rapporten. Var de egentlig forskere, eller innleide konsulenter med en agenda? Jeg kjenner til mange flere saker, det blir et stort press på oss forskere som forsker på de miljømessige konsekvensene av oppdrett, sier Myksvoll.

Også Sjømat Norge har anklaget Havforskningsinstituttet for å svartmale miljøtilstanden når det gjelder oppdrettslaks. Samtidig har ingen klart å påpeke faktiske feil ved forskningen.

– I en slik situasjon er det godt å ha en fagforening i ryggen. Men dette er først og fremst et arbeidsgiveransvar, og heldigvis støtter Havforskningsinstituttet oss forskere som havner i slike situasjoner.

Motiverende å være tillitsvalgt

Myksvoll har vært styreleder i ett år, og tidligere har hun sittet i styret og vært med i forhandlingsutvalget. Hun forteller at de har et godt samarbeid med ledelsen, og at det gjør det ekstra motiverende å være tillitsvalgt. I Havforskningsinstituttet har det alltid vært sterk tradisjon for å engasjere seg i fagforeningen.

– Her blir en nesten opplært til at de fleste bør være tillitsvalgte en periode, at alle har et ansvar for å ivareta våre interesser som forskere.

Tillitsvalgtarbeid er tidkrevende, men svært lærerikt, synes hun.

-Som leder er jeg med i et samarbeidsforum med ledelsen der vi møtes en gang i måneden. En lærer utrolig mye om instituttet, kan være med og påvirke og sette fingeren på hva som bør endres. Virksomheten har godt av at vi tillitsvalgte er litt vaktbikkjer.

Også Myksvoll er engasjert i problemet med midlertidighet. Hun tror problemet med å ikke få fast jobb gjør at en mister mange gode hoder, spesielt unge kvinner. Ellers er det noe annet hun er opptatt av: Lønn. Lønnsutviklingen til forskerne har ikke vært så god, og i Havforskningsinstituttet ligger de under gjennomsnittet til lignende organisasjoner.

– Det som nok opptar forskere aller mest, er at de skal få nok av potten i lønnsoppgjøret. Sånn er det, og det er viktig at det er slik.

Viktigheten av trepartssamarbeidet

Atle Blomgren, forsker og leder for lokallaget ved NORCE med sine 200 medlemmer, mener vi må hegne om den nordiske fagforeningsmodellen og trepartssamarbeidet.

– Trepartssamarbeidet, det at ansatte har rett til å bli hørt, er en viktig grunn til at det norske samfunnet er så godt som det er. Jeg tror også det er sunt at de som driver med tillitsvalgtarbeid, er i vanlig jobb og kjenner til virkeligheten, men ulempen er at det kan bli vel travelt, sier Blomgren, som har vært leder for lokallaget siden 2017.

NORCE er et av de største uavhengige forskningsinstituttene i Norge, og driver forskning innen energi, helse, klima, miljø, samfunn og teknologi. NORCE har som de fleste andre i sektoren mange internasjonalt ansatte, og Blomgren er opptatt av at også disse skal engasjere seg i fagforeningsarbeid. Det er ikke alltid like enkelt på grunn av språkbarrierer og ulike holdninger til fagforeningsarbeid.

– For personer fra anglosaksiske land, som USA og England, kan være svært kritiske til fagforeninger. Personer fra Norden og Nord-Europa er stort sett vant med fagforeningssystemet og slik sett positive, mens forskere fra andre deler av verden ikke er kjent med systemet. Det er viktig for både dagens situasjon og framtida til forskningen at så mange som mulig er organisert. Derfor er det verdt merarbeidet med å sende ut all informasjon både på norsk og engelsk, og holde årsmøter på engelsk, sier Blomgren.

Savner mer oppmerksomhet om instituttsektoren

Lønn er et viktig tema, og det er det også å være samtalepartner for medlemmer i saker om blant annet arbeidsmiljø. Ellers er Blomgren opptatt av forskeres rett til eget åndsverk.

– Det er seks fagforeninger i NORCE, og vi samarbeider godt, noe som gjør at vi stiller sterkere. Vi har et godt forhold til ledelsen, og har drøftingsmøter annenhver uke. Men det betyr ikke at vi alltid er

Han kommer med et lite spark til eget forbund, som han mener er mest opptatt av statlig ansatte og dem som jobber ved universiteter og høyskoler. Instituttsektorens utfordringer kommer noe i bakleksa, synes Blomgren.

54 prosent av medlemmene er tilknyttet universiteter og høyskoler, mens 13 prosent tilhører forskningsinstituttene. Han skulle også ønske at Forskerforbundet sentralt tok opp spørsmålet om sikkerhet og rekruttering. Rekruttering fra land som Kina, Iran og Russland er svært aktuelt, men bestemmelsene er uklare.

Plan S ovenfra og ned

Tilbake til Lind, som ønsker å si noe om åpen publisering. Da debatten om Plan S raste som verst i 2019, advarte Forskerforbundet mot mulige negative konsekvenser av en forhastet overgang til åpen publisering.

– Plan S var et politisk grep som kom ovenfra og ned, med dårlig involvering og potensielt alvorlige konsekvenser for forskerne og forskersamfunnet. Heldigvis klarte vi å bremse prosessen noe og avverge de største fallgruvene. Men overgangen har blant annet ført til økt forlagsmakt og en forretningsmodell der kvantitet ofte trumfer kvalitet.

Dette mener Lind vi må lære av: Åpen publisering og åpen forskning er viktig – så  viktig at vi er nødt til å involvere forskersamfunnet selv i hvordan morgendagens løsninger skal se ut.

Vil grunnlovsfeste akademisk frihet

Et siste stunt som Forskerforbundet kom med i januar i år sammen med Norsk studentorganisasjon (NSO), er et forslag om å grunnlovsfeste akademisk frihet. Også de forskningsetiske komiteene har foreslått dette i Kierulf-utvalget for ytringsfrihet i 2021.

Ved at den grunnlovsfestes vil den akademiske friheten være mindre sårbar for politiske svingninger i framtida.

– Vi er glade for at det nå står i universitets- og høgskoleloven at institusjonene har et spesielt ansvar for å ta vare på den akademiske friheten. Men det er ikke bare for universiteter og høyskoler dette er viktig. Vi mener akademisk frihet er en av de grunnleggende byggesteinene i samfunnet og demokratiet, og da er det naturlig at den blir en del av grunnloven, sier Lind.

Se også:

• Guro Lind: En systemmelding for alle forskere
• Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel om Forskerforbundet

Fakta om Forskerforbundet

• Har over 25 000 medlemmer, og er landets største fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.
• Jobber for at medlemmene skal få høyere lønn og bedre arbeidsvilkår, og for at Norge skal satse på forskning og utdanning. –
• Organiserer lokallag på arbeidsplasser med mer enn 3 ansatte medlemmer. Har 280 lokallag som varierer fra tre til 2000 medlemmer
• 56 prosent av medlemmene er kvinner. For 20 år siden var kvinneandelen 40 prosent.
• 73 prosent av medlemmene er statsansatte, 4 prosent kommuneansatte og 23 prosent arbeider i privat sektor.
• 72 prosent er ansatt i vitenskapelig stilling, 23 prosent i administrativ stilling, 3,5 prosent i tekniske stillinger og 1,5 prosent i bibliotekarstillinger.

Kilde: Forskerforbundet