Vi trenger kunnskap. Resultater fra forskning og innovasjon utgjør en viktig del av løsningen på de samfunnsutfordringene vi står overfor, både nasjonalt og globalt. Utdanning, forskning og innovasjon innen alle samfunnsområder er grunnsteinene i det samfunnet vi har og for det samfunnet vi ønsker oss i framtiden. Den rødgrønne regjeringen har bidratt til 27 prosent realvekst for FoU i perioden 2005-2012.
KRISTIN HALVORSEN, KUNNSKAPSMINISTER
For kort tid siden presenterte Kunnskapsdepartementet Forskningsbarometeret 2012. Vi kan glede oss over et høytrykk i den grunnleggende kunnskapsstrukturen: Det er positiv utvikling innen høyere utdanning, doktorgrader, forskningssamarbeid og publiseringer. Jeg ser likevel grunn til å følge nøye med på utviklingen i siteringer fra norsk forskning, som ikke har økt på samme måte. Instituttsektoren utgjør barometerets spesialtema i år, og her er det mange tegn på en positiv utvikling i forhold til kvalitet og relevans. Forskningsinstituttene er vår internasjonale spydspiss og den viktigste leverandør av anvendt forskning i Norge. Betydelige variasjoner mellom instituttene gir imidlertid grunn til å spørre om sektoren har et uutnyttet potensial når det gjelder effektivitet og resultater. Mange institutter kan oppnå enda høyere nivå av kvalitet og relevans. Jeg mener det også er grunn til å stille spørsmål ved at mange av instituttene forsker på tema knyttet til de offentlige samfunnsoppgavene, men kanskje utnytter ikke de offentlige aktørene de mange mulighetene et aktivt samspill med forskningsmiljøene kan gi. Her må vi arbeide for bedre kunnskapsflyt!
Men vi finner også lavtrykk: Næringslivets FoU-innsats har gjennom en periode vokst, men trenden kan nå se ut til å være avtagende. I et samfunn som vårt er vi avhengig av et næringsliv som evner å utnytte og utvikle forskningsbasert kunnskap.
Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport Høyere utdanning 2012 ser særlig på universitets- og høgskolesektoren. Ett gledelig resultat jeg vil trekke fram, er at både antall studenter og forskningsproduksjonen har økt ved de aller fleste institusjonene. Det er svært positivt at institusjonene lykkes med både forskning og utdanning. God kobling mellom forskning og utdanning er avgjørende.
I 2013 skal denne regjeringen legge fram en ny forskningsmelding. Vi har fått innspill til hvordan vi best kan utnytte de ressursene vi investerer i forskning, høyere utdanning og innovasjon, hvordan vi kan stimulere til enda bedre flyt av kunnskap og kompetanse, og hvordan vårt nasjonale system og virkemidler bør innrettes for å møte den stadig sterkere internasjonaliseringen. I den nye meldinga vil jeg bygge på barometerfunnene og på de mange nyttige og kloke innspillene jeg har fått og fortsatt vil få i det videre arbeidet for å øke kvaliteten i norsk forskning.Vitenskapsåret 2011 ga oss mange gode eksempler på hvor viktig samspill mellom ulike mennesker, miljøer og kompetanser er for kreativitet og nyskaping. Norge har i 2012 formannskapet i Nordisk ministerråd, og temaet for formannskapet er velferdsmodellen i et nordisk perspektiv. Her vil jeg nettopp legge vekt på hvordan unnskap som et resultat av dette samspillet legger grunnlaget for en nyskapende, bærekraftig velferdsstat. Det er i kunnskap vi må investere for å sikre vekst og velferd i Norden, og i Norge, framover.
Kristin Halvorsen (SV) er norsk kunnskapsminister siden 20. oktober 2009. Fra mars i år omfatter hennes ansvar i tillegg til barnehager, grunnskole og videregående opplæring også høyere utdanning og forskning, etter at Tora Aasland da gikk av som minister for forskning og høyere utdanning.