Kunnskapsdepartementet har lagt frem årets utgave av Forskningsbarometeret og en ny tilstandsrapport for høyere utdanning. Dette er svært nyttige rapporter, men det kunne være en idé å supplere tallene med mer politisk analyse.
Av Per M. Koch, Forskningspolitikk
Forskningsbarometeret gir en relativt kortfattet oversikt over viktige indikatorer som kan si oss noe om hvordan det står til med norsk forskning, de som jobber der, og FoU-investeringene. Rapporten berører også innovasjon i næringslivet.
Forfatterne har gjort et imponerende stykke arbeid og klarer å få presentert det meste av den relevante statistikken på en oversiktlig og forståelig måte.
Tall og kontekst
Tekstene er generelt presenterende mer enn analyserende, i den forstand at de ikke alltid hjelper leseren med å se de forsknings- og innovasjonspolitiske konsekvensene av funnene. Det synes heller ikke å være meningen.
Målet synes å være å lage en enkel oppslagsbok over helt sentrale indikatorer, som så senere kan brukes i debatt og politikkutforming.
Dette er ikke helt uproblematisk. Faren med å presentere svar på spørsmålet om «hva», uten å gå inn på «hvorfor» er at lesere lett kan tolke tallene på en måte som statistikken strengt tatt ikke tillater. Dette gjelder spesielt for dem som har en tendens til å lese FoU- og innovasjonsstatistikk som om det skulle være sportsresultater.
Djevelen ligger i detaljene, og forsknings- og innovasjonsstatistikken er full av viktige og problematiske fotnoter. De nasjonale innovasjonssystemenes særtrekk og kompleksitet tilsier at man ikke skal lese hver internasjonale sammenligning som om det alltid gjelder å være på topp i rankingene.
Dupliserer Indikatorrapporten
Det kan være grunn til å spørre om hvorfor departementet produserer en rapport som langt på vei dupliserer det arbeidet som gjøres i Indikatorrapporten. Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer, som utgis av Forskningsrådet i samarbeid med SSB og NIFU, inneholder mye av den samme informasjonen og mer.
Indikatorrapporten er riktignok under omlegging. Tanken er blant annet å sørge for oppdatert statistikk på nett når statistikken foreligger og ikke bare presentere den én gang i året. Den årlige rapporten vil også bli kortere og mer temaorientert enn den er i dag. Ikke desto mindre vil Indikatorrapportens nettsted presentere mange av de samme indikatorene som Forskningsbarometeret.
Det kunne derfor være grunn til å vurdere hva slags merverdi Forskningsbarometeret kan gi sammenlignet med Indikatorrapporten.
Mer policy-analyse
Gitt at det er departementet som skriver og gir ut barometeret, fungerer det i praksis også som en del av departementets rapportering til storting og samfunn. En mulighet kunne derfor være at departementet i enda større grad enn i dag satte tallene inn i en forsknings- og innovasjonspolitisk kontekst og hjalp leseren med å forstå hva statistikken kan bety for fremtidige samfunnsbehov og politikkutvikling.
En viktig grunn til at departementet bruker så mye tid og krefter på å lage sin egen statistikkoversikt, er at det bidrar til læring internt i departementet. Dette er et arbeid som bør gjøres internt uansett, for bruk i interne notater, rapporter og politikkutforming, og da gir det mening å dele det arbeidet med andre. Men de samme departementsansatte tar også del i intense diskusjoner om policy og politikk. Her er det innsikter også andre kunne ha glede av.
Godt skrevet
Rapporten er jevnt over godt skrevet, med god sammenheng mellom tekst og illustrasjoner. Generelt har forfatterne vært gode på forenkling og kommunikasjon.
I noen tilfeller kan imidlertid leseren bli overveldet av tall og detaljer og veldig komplekse tabeller og figurer. Dette gjør at det kan bli vanskelig å se skogen for bare tall – spesielt for lesere som ikke kjenner sektorene godt fra før.
I noen få tilfeller blir figurene og teksten så komplekse at det er nesten umulig å forstå dem. Et godt eksempel er figuren om hvordan FoU i foretakssektoren henger sammen med næringsstrukturen (side 42).
Det er svært bra at departementet forsøker å korrigere for næringslivsstruktur i tolkningen av næringslivets FoU-innsats, men her blir det for mange variabler.
Det figuren synes å si er at norsk næringslivs FoU-innsats nærmer seg 3 prosent av BNP, hvis du korrigerer for næringsstruktur. Her kunne det være greit med en drøfting av hva det betyr for regjeringens mål om at landets samlede FoU-innsats skal nå tre prosent av BNP.
Et positivt bilde
Det bildet rapporten gir av Norge er generelt meget positivt, med vekst i investeringer, antall studenter og forskere. De norske investeringene i FoU utgjør nå to prosent av BNP, det høyeste noensinne.
Regjeringen er naturlig nok opptatt av prioriteringene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
«Forskningsbarometeret viser at forskningsutgiftene innenfor de prioriterte områdene har økt. Innen klima, miljø, helse, utdanning og det maritime var det nesten kontinuerlig vekst i den totale FoU-innsatsen gjennom hele den perioden som dekkes av statistikken,» sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.
I det hele tatt preges rapporten av resultater som bare kan forklares ut fra en sterk vilje til å prioritere FoU og innovasjon, både i stat og næringsliv.
Tilstandsrapporten om høyere utdanning
Tilstandsrapporten om høyere utdanning inneholder kapitler om utdanning, doktorgradsutdanning og forskning og styring, økonomi og menneskelige ressurser. Den supplerer mye av den informasjonen som finnes i Forskningsbarometeret med tall for andre sider av høyere utdanning.
Tilstandsrapporten brukes blant annet i den årlige etatsstyringen av statlige universiteter og høgskoler og for dialogen med de private høgskolene. Det er mulig at det er den mer byråkratiske målsettingen som gjør at denne rapporten er litt mindre glossy enn Forskningsbarometeret.
Rapporten gir blant annet nyttig informasjon om studentene, doktorgradsutdanningen, økonomi- og personalstyring og digitalisering.
Som for Forskningsbarometeret gjelder det at det er mye tall og lite fortelling. Tolkningen av tallene utsettes ofte til senere i den politiske prosessen. Når det er sagt, gjør forfatterne av denne rapporten aktiv bruk av tekstbokser som presenterer evalueringer og forskning. Disse bidrar til en bedre forståelse av prosessene i sektoren.
Forskningsbarometeret (PDF)