Forskningsinstituttenes fellesarena ønsker seg en høyere statlig grunnbevilgning

Verden trenger anvendt forskning og å kunne ta i bruk forskningsresultater så raskt som mulig for å omstille seg, mener Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA. Lisbet Jære tar en prat med Agnes Landstad, Kjerstin Spjøtvoll og Lars Holden.

Lisbet Jære, for Forskningspolitikk

Forskningsinstituttene står for rundt en femtedel av den totale norske forskningsinnsatsen.

– Det er den anvendte forskningen eller forskningen som svarer på samfunnsutfordringer, ofte i et tett samarbeid med brukere av forskning, som kjennetegner forskningsinstituttene, sier Agnes Landstad, daglig leder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

Fra øverste etasje i NHOs bygg på Majorstua har hun i ti år jobbet med å lede FFA; et samarbeidsorgan for alle norske forskningsinstitutter som mottar grunnbevilgning fra Norges forskningsråd.

Ble opprettet i 2009

FFA ble grunnlagt i 2009, og Landstad starter med å fortelle litt om bakgrunnen for opprettelsen.

– På den tiden fantes det mange forskjellige grupperinger av institutter som var organisert i ulike samarbeidsforeninger, ofte etter fagområder. Viktor Sørensen fra NORUT tok initiativet til å samarbeide på tvers, slik at vi kunne få en tydeligere stemme utad og fremme felles interesser.

Det ledet til dannelsen av FFA med en fast ansatt daglig leder og et felles styre. Fra i høst har man også ansatt en nestleder. Landstad understreker at formålet aldri har vært å jobbe med arbeidsgiverpolitikk, men med forskningspolitikk. FFA skal representere instituttsektoren overfor offentlig forvaltning og politiske myndigheter på områder som gjelder landets forsknings- og innovasjonspolitikk.

Det er en familie på 33 institutter av ulik størrelse som jobber med vidt forskjellige tema: Fra SINTEF som er et av Europas største forskningsinstitutt med over 2000 ansatte, til NORSAR som er et spesialisert institutt med mindre enn 50 ansatte. Men som institutter har vi samtidig mange likheter og fellesinteresser.

Andre medlemmer er Norsk institutt for naturforskning (NINA), NOFIMA, Peace Research Institute Oslo (PRIO), Vestlandsforsking og Institutt for samfunnsforskning, for å nevne noen.

Har grunnbevilgning

Et anliggende som opptar Landstad, er den lave grunnbevilgningen til de norske forskningsinstituttene. Da OECD i fjor evaluerte det norske forsknings- og innovasjonssystemet, påpekte de at dette var en utfordring.

– OECD bruker begrepet lost opportunities. De mener instituttsektoren er en styrke for Norge fordi den samarbeider godt med næringsliv og andre brukere av forskningen, og på grunn av et høyt nivå på den akademiske publiseringen. Potensialet er imidlertid ikke utnyttet. OECD påpekte at svak grunnbevilgning er en trussel for Norges omstillingsevne, sier Landstad.

I Norge er den gjennomsnittlige grunnbevilgningen til forskningsinstituttene på 10 prosent. Det er lavt sammenlignet med resten av Europa, der grunnbevilgningen varierer fra rundt 20 til over 50 prosent.

I en rapport fra EARTO og OECD betrakter man selv en grunnbevilgning på 18 prosent som «svært lav», 22 prosent er lav, mens 30 prosent grunnbevilgning er middels høy.

– Et paradoks

«Med tanke på både kommende generasjoner og oss selv, må vi ha bærekraftig utvikling og omstilling. Derfor blir instituttenes rolle i forskningslandskapet stadig viktigere. Norske forskningsinstitutter har en unik posisjon som leverandør og formidler av forskning til brukerne», står det i regjeringens strategi for felles instituttpolitikk fra 2020.

Det mener Landstad er vel og bra, men samtidig et paradoks, siden instituttene har en så lav økonomisk grunnbevilgning. FFA argumenterer for at det bør etableres en opptrappingsplan for grunnbevilgningene til de selvstendige forskningsinstituttene til et internasjonalt nivå på 25 prosent.

– Om instituttene hadde hatt en høyere grunnbevilgning på linje med resten av Europa, kunne vi vært litt lenger framme når det gjelder å utvikle nye løsninger før samarbeidspartene etterspør det. Nå kommer instituttene i for stor grad i etterkant og har for liten mulighet til å utvikle nye områder og skape nye markeder, sier Landstad.

Langtidsplanen trenger økonomisk oppfølging

Økt grunnbevilgning bør knyttes til de strategiene som Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 peker på for å løse samfunnets utfordringer. I et høringsutkast uttaler FFA at de savner finansieringen og operasjonaliseringen av den nye langtidsplanen, ellers «er det risiko for at LTP blir et dokument med framtidsvyer, men liten reell effekt».

FFA foreslår at regjeringen legger fram en økonomisk oppfølging av langtidsplanen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.

– Vi må kutte klimautslipp, vi må løse energiutfordringer, vi må opprettholde velferden til en aldrende befolkning, vi må møte demokratiutfordringer i verden, og vi må redusere oljepengebruken. Da må vi innrette virkemiddelbruken smart og sørge for at beslutningene i omstillingsarbeidet er kunnskapsbaserte og helhetlige, sier Landstad.

Instituttene får mest bevilgninger fra Horisont Europa

Det å bli bedre til å knekke koden for hvordan få bevilgninger fra Horisont Europa, EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon, er svært viktig for instituttene.

Landstad forteller at 28 av de 33 medlemsinstituttene har fått støtte fra EUs Horisont Europa. Forskningsinstituttene står for 35 prosent av den norske deltagelsen i Horisont Europa så langt. Universiteter og høgskoler står for 25 prosent og næringslivet for 21 prosent.

Landstad berømmer EU for å ha økt sine forskningsinvesteringer på grunn av de store samfunnsutfordringene innen klima, natur, energi og velferd, mens mange nasjonalstater har kuttet i sine budsjetter.

En viktig grunn til at instituttene har gjort det så godt med hensyn til å få EU-midler, er at det er etablert EU-nettverk i FFA der det samarbeides og deles erfaringer om alt som har med det administrative i EU-prosjekter å gjøre.

Godt samarbeid mellom instituttene

FFA uttaler seg lite om fagspesifikke ting utad, det dreier seg mer om tema som går på forskningssystemet som helhet. Men i vedtektene står det at deres rolle også er å være et kompetanseorgan for medlemmene.

– Til tross for at instituttene konkurrerer seg imellom om forskningsmidlene, jobber vi sammen med kompetanse- og erfaringsdeling og har ulike nettverk. Det er flott å se hvor godt denne formen for samarbeid fungerer.

Blant nettverkene er et økonominettverk, et sikkerhetsnettverk og også et EU-nettverk for å dele erfaringer med EU-prosjekter og nettverksbygging i Europa.

Av FFAs funksjoner ellers, kan nevnes et rådgivende forskningsetisk utvalg. FFA har også et felles redelighetsutvalg som tilbud til institutter, slik at hvert institutt ikke trenger å ha sitt eget.

Nettverk for kommersialisering av forskning

FFAs nykommer er et nettverk for kommersialisering.

– Instituttene utvikler løpende forskningsresultater som det er hensiktsmessig å kommersialisere på egen hånd, og potensialet er langt større enn det vi ser i dag, sier leder av nettverket, Kjerstin Spjøtvoll. Til daglig jobber hun i SINTEFs konsernstab som leder for forskningspolitikk.

– Vi har akkurat hatt et oppstartsmøte i nettverket. Instituttsektoren favner veldig forskjellige institutter, og det er de teknisk-industrielle instituttene som naturlig nok har mest kommersialiseringsaktivitet. Her ser vi at nettverket kan bidra til erfaringsutveksling og felles kunnskapsutvikling. Vi ønsker imidlertid også å være et kontaktpunkt for institutter som ikke har så mye erfaring på dette feltet, sier Spjøtvoll.

I tillegg ønsker de å være en god diskusjonspartner for forskningsmyndighetene ved endringer og utvikling av de offentlige virkemidlene på dette feltet.

Systemet for kommersialisering av forskningsresultater (TTO-systemet) har et stort forbedringspotensial, påpekte en rapport fra NIFU i fjor. Det er nå besluttet å utvikle virkemidler retta mot forskningsinstitusjoner, blant annet forskningsinstitutter, for å øke kommersialiseringen av offentlig finansiert forskning.

– Har fått til et fantastisk samhold

Det er Lars Holden, forskningsdirektør ved Norsk Regnesentral, som har vært FFAs styreleder siden oppstarten i 2009. Han har vært en sentral person både i utviklingen av instituttpolitikken og forskningspolitikken som helhet i Norge.

– Overordnet ser jeg det som min oppgave å jobbe for at forskningssystemet skal fungere på best mulig måte. Ser vi noe som ikke fungerer godt, er vi relativt raskt ute med å forsøke å gjøre noe med det, sier Holden.

Han forteller at akkurat nå er en aktuell problemstilling håndtering av innstramningene i Forskningsrådet. FFA har også jobbet mye med beredskap det siste året i ly av pandemien. Hvilken rolle skal instituttene ha i beredskapssammenheng?

– Norge klarte seg godt gjennom pandemien, men kunne klart seg enda bedre innenfor de samme budsjettrammene om kunnskapsberedskapen var bedre, sier Holden.

– Hva synes du dere er gode på i FFA?

– Vi har fått til et fantastisk samhold og samarbeid i sektoren, som gagner alle parter til tross for at vi konkurrerer om midler.

– Og hva kunne dere blitt bedre på?

– På å få politisk gjennomslag for saker som opptar oss, og som vi mener er viktige for samfunnet vi er en del av.

Stolt av Retur-EU

Holden er stolt over at FFA har fått gjennomslag for ordningen med Retur-EU.

– Uten Retur-EU hadde det ikke vært mulig for instituttene å delta i EU-forskning. Instituttene er sentrale i å trekke med seg både norsk næringsliv, offentlig sektor og delvis også UH-sektoren i EU-prosjekter, så ringvirkningene er store, sier Holden.

– Én krone bevilget gjennom Retur-EU gjør at instituttene henter hjem to kroner fra EU og gir norske miljøer tilgang til forskning til en verdi av ti kroner, legger Landstad til.

Hensikten med Retur-EU er å sikre at norske institutter kan delta i flere slike prosjekter. Retur-EU utgjør mellom 33,3 og 50 prosent av samlet støtte fra EU, ifølge Forskningsrådet.

Viktig å være synlig i media

FFA jobber politisk på flere plan. Holden ser det som viktig at han som styreleder er synlig i media.

I slutten av februar hadde Khrono et intervju med Holden til en artikkel som handlet om at UH-sektoren har vokst seks ganger mer enn instituttsektoren. Mens instituttene hadde økt fra 7810 FoU-årsverk i 1991 til 10 187 i 2021, hadde UH sektoren vokst fra 5973 årsverk til 17 635, ifølge Khrono. Samtidig som at norske institutter er lavest finansiert i Europa, har universitets- og høgskolesektoren høyest finansiering.

– Jeg er bekymret for den anvendte forskningen i nært samarbeid med brukerne. Denne typen forskning mener jeg har fått en mindre andel av FoU-midlene enn tidligere. Denne forskningen er helt sentral for å nå nasjonale og internasjonale målsettinger innen 2030 og for omstilling av næringsliv og offentlig sektor for å gjøre disse mer bærekraftige.

Har et godt samarbeid med UH-sektoren

Holden er opptatt av å ha et godt forhold til UH-sektoren.

– Den viktigste samarbeidspartneren til alle instituttene er nærmeste universitet eller høgskole. Det første FFA gjorde da organisasjonen ble etablert, var å få til et godt samarbeid med Universitets- og høgskolerådet (UHR) for å bidra til et godt samarbeid mellom sektorene, både nasjonalt og lokalt.

UHR og FFA har samarbeidet på mange områder, som da de for ett år siden sendte brev til Kunnskapsdepartementet og ba om at prosjektet med å utvikle det som er blitt kalt Nasjonalt vitenarkiv (NVA), enten burde endres betydelig eller stoppes. Eller som da de fikk etablert en brukergruppe og et strategisk utvalg knyttet til utlevering av microdata fra SSB.

Bør støtte forskning – ikke utvikling – i næringslivet

Holden kommer inn på flere forskningspolitiske tema under praten. Han argumenterer for at anvendt forskning er viktigere enn noensinne.

– Verden har behov for forskningsresultater som kan tas i bruk raskt. Vi har for eksempel klimamål som skal nås allerede i 2030. Det bør satses mer på tematisk forskning rettet mot de ulike samfunnsutfordringene.

Et tema som opptar ham, og der han ser et stort forbedringspotensial, er det offentliges støtte til forskning og utvikling i næringslivet. En økende andel av den offentlige støtten til næringslivets FoU går til utvikling og ikke forskning. Statlige midler til FoU i næringslivet bør i større grad gå til forskning som er tilgjengelig utenfor bedriften, ikke til utvikling, hvor resultatene forblir lukket i hver bedrift.

Holden ønsker derfor å justere SkatteFUNN og gjeninnføre et krav om at IPN-prosjekter (Innovasjonsprosjekter i næringslivet) skal foregå i samarbeid med forskningsinstitusjoner.

– Helhetlige samfunnsoppdrag er en spennende ny måte å bruke forskning på. Men da må man tidlig sette seg tydelige mål, som å redusere utenforskap med 15 prosent innen tre år og med 30 prosent innen seks år, og likeledes øke andelen bærekraftig fôr med 20 prosent innen tre år og 50 prosent innen seks år. Så må man finne aktører innen offentlig og privat sektor, forskning og myndigheter som kan bidra til å nå disse målene, argumenterer Holden.

Ønsker en stat som mer aktivt bruker forskning

Til slutt viser Holden til en formulering fra Camilla Stoltenberg som også han stiller seg bak: «Vi ønsker en stat som mer aktivt bruker vitenskap til å ta sine beslutninger.»

Her er ikke utfordringen først og fremst mangel på forskningsmidler, men lover og regler som gjør det vanskelig å drive med forskning.

Holden kommer med et klassisk eksempel fra pandemien: Virker munnbind, eller virker de ikke? Det vet vi fortsatt ikke. Hjelper det med luftrensere i klasserommet? Heller ikke dette vet vi noe om, fordi reglene var for kompliserte og strenge til at det gikk an å gjøre forsøk.

– Ingen ville brukt en medisin uten at den er uttestet, dette er påbudt. Men på andre områder tas det store beslutninger uten at det på forhånd gjøres forsøk som sier noe om konsekvensene. Ikke minst i skolen. Som for eksempel; hvordan skal vi lære barn å lese på en best mulig måte?

– Vi trenger en stat som aktivt bruker vitenskap, avslutter Holden.