Den nye forskningsmeldingen ble lagt fram 8. mars, med det fullstendige navn: Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter. Det er stor kontinuitet fra forskningsmeldingen fra 2009 når det gjelder hovedmål og -prioriteringer.
EGIL KALLERUD, FORSKNINGSPOLITIKK
egil.kallerud@nifu.no
Det såkalte målbildet står fast, helt uten endringer (tross Forskningsrådets forslag til omfattende endringer i tematiske mål, se Forskningspolitikk nr. 1, 2012). Det består av fem strategiske mål(globale utfordringer; bedre helse og omsorg; velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse; kunnskapsbasert næringsliv i hele landet; næringsrelevant forskning på de strategiske områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi) og fire tverrgående mål (velfungerende forskningssystem; høy kvalitet i forskningen; høy grad av internasjonalisering i forskningen; effektiv utnyttelse av forskningsressursene og -resultatene). Det er heller ingen endring i de overordnede ressursvekstmålene; meldingen lover at «Regjeringen vil fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover», og «ambisjonen» er at de offentlige forskningsbevilgningene «skal utgjøre om lag én prosent av BNP». Også «den langsiktige målsettingen» om at samlet offentlig og privat forskningsinnsats skal utgjøre tre prosent av BNP «ligger fast». Verken det offentlige eller samlede BNP-målet er ytterligere tidfestet. Nytt i denne meldingen er at samtlige departementers forskningsstrategier er trykt som vedlegg til meldingen.
Etterlengtet langtidsplan
Heller ikke på virkemiddelsiden er det store endringer eller mange nyheter. Det viktigste nye som denne meldingen tilfører norsk forsknings- og høyere utdanningspolitikk, er – som tittelen indikerer – at det skal utarbeides en nasjonal langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Den skal bidra til at forskningsinnsatsen blir «langsiktig, koordinert og tydelig prioritert» og skal inneholde politiske prioriteringer for forskning og høyere utdanning som skal legge føringer for investeringer i kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser. Planen skal være et «verktøy for å spisse innsatsen på områder hvor Norge har strategiske fortrinn eller for å dekke framtidige behov for kunnskap på viktige områder». Den skal ha et tidsperspektiv på 10 år, bygge på et kunnskapsgrunnlag som ser på Norges kunnskapsbehov i et trettiårsperspektiv og oppdateres hvert fjerde år. Første plan skal legges fram høsten 2014 som en meldingsdel i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2015. Norges forskningsråd skal, som regjeringens viktigste rådgiver, spille en sentral rolle i arbeidet med planen. I presentasjonen av meldingen ble det vist til Nasjonal transportplan som mønster, og det ble presisert at langtidsplanen ikke er et langtidsbudsjett; bevilgningsvedtak vil uansett bli fattet for ett år av gangen som før.
Personalpolitikk med uløste utfordringer
En annen nyhet på virkemiddelsiden er at det som en prøveordning opprettes 300 såkalte innstegsstillinger (tenure track) innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologi, medisin og odontologi. Tiltaket skal bidra til å skape karriereordninger som gjør det mulig å konkurrere om de dyktigste kandidatene internasjonalt. Dette er ett tiltak på et område som meldingen gir mye omtale, og der en står overfor erkjente utfordringer og uløste oppgaver: avgang og rekruttering, karriere for vitenskapelig personale, mobilitet, midlertidige ansettelser, konkurransedyktige stillingsvilkår. Meldingen skjerper tonen i sin instruks til institusjonene om å redusere omfanget av midlertidige tilsettinger, men går ikke selv lenger enn til å varsle finansielle straffetiltak om ikke nok skjer.
Gaveforsterkningsordningen som ble nedlagt i 2012, skal gjenoppstå i 2014, i litt endret form. En viktig endring er at det offentlige tilskuddet skal disponeres mer fritt av mottakerinstitusjonen. Forsterkningen trenger ikke være knyttet til gaven, og det skal sikres at de offentlige midlene som følger den, skal finansiere utstyr, infrastruktur og stipendiatstillinger.
Mye om høyere utdanning
Meldingen legger stor vekt på at det skal skje en videre utvikling i forskningssystemet når det gjelder samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) med sikte på økt kvalitet. Prosessen skal som før skje på frivillig grunnlag, men departementet ønsker nye fusjoner velkommen og varsler at det vil gå gjennom hele systemet for finansiering av universiteter og høgskoler med sikte på at en gjennom differensiering, profilering og spesialisering kan øke kvaliteten i norsk forskning og høyere utdanning.
Sammenhengen mellom forskning og høyere utdanning blir sterkt vektlagt i meldingen: «tette koplinger mellom forskning, utvikling og utdanning er viktig for utdanningens kvalitet», og utdanningskvalitetens betydning for samfunnets omstillings- og innovasjonsevne understrekes. «Studentaktiv forskning» er et av tiltakene meldingen omtaler særlig for å oppnå tettere kopling mellom forskning og utdanning; institusjonene og Forskningsrådet gis et generelt ansvar for å trekke studenter med i forskningen, uten at det innføres som et eget virkemiddel. Balansen mellom forskning og utdanning skal bedres gjennom større fokus på utdanningskvalitet, bl.a. gjennom ordningen for fremragende utdanning (se s. 4-5 i dette nummer av Forskningspolitikk).
Det legges stor vekt på at kunnskap skal gjøres tilgjengelig, bl.a. i form av open access-publisering.
Stø og jevn kurs på mange områder
Det gis få signaler om endring i og styrking av politikken for næringsrettet og næringslivets FoU; det vises til nylig avleverte og pågående strategier. Regjeringen mener å ha grunnlag for å hevde at «Norge har et velutviklet sett av offentlige virkemidler som stort sett fungerer etter hensikten», og at «de næringsrettede virkemidlene i stor grad er godt utbygd og rimelig tilpasset behovene i næringslivet». Det varsles følgelig ingen nye eller forsterking av etablerte virkemidler, men tiltak for økt omstilling i næringslivet kan være aktuelt. En skal derfor (hold pusten) «utrede behov for og innretning på et virkemiddel i Forskningsrådet for tidsavgrenset støtte til oppbygging av en ny kunnskapsbase og nytt samarbeid mellom aktører på framvoksende områder eller områder med spesielle behov for omstilling».
Derimot varslet regjeringen økt innsats for å styrke omstilling og innovasjon i offentlig sektor. En ordning tilsvarende nærings-ph.d. ordningen for offentlige virksomheter skal utredes.
Regjeringen vil stimulere til økt internasjonalt forskningssamarbeid og mener at det er viktig å «prioritere sterkere» innenfor dette samarbeidet. Den varsler at den vil utarbeide en strategi for norsk forskningssamarbeid med EU «som inneholder tydelige prioriteringer for samarbeidet». En skal være tilbakeholden med å inngå nye bilaterale samarbeidsavtaler.
Mange sider ved forskningsinstituttenes virksomhet er blitt utredet og kartlagt i forberedelsene av meldingen (se bl.a. s. 14-15 i dette nummer av Forskningspolitikk). På grunnlag av gjennomgangen konkluderer meldingen at «det ikke bør gjøres vesentlige endringer i norsk instituttpolitikk».
Heller ikke Forskningsrådet står overfor noen kursendring, oppgaven er å videreføre, styrke og tydeliggjøre de oppgavene det har, med den organisering det har.