Forskningsrådet har endelig skaffet finansiering til ny utlysning for det som var kjent som Forinnpol-programmet. Utlysningen skal, som Forskningsrådet skriver, «støtte prosjekter som kan bidra til et styrket og relevant kunnskapsgrunnlag for utforming og gjennomføring av forsknings- og innovasjonspolitikk hos relevante aktører».
Per Koch, Forskningspolitikk
Kunnskapsbasen for forskningspolitisk læring og utvikling er med dette gitt økt oppmerksomhet, noe som slett ikke er en selvfølge. Da vi spurte daværende forskningsminister Sandra Borch om dette i fjor høst, kunne det se ut som om ministeren ikke forstod spørsmålet:
Koch: En ting som ikke blir diskutert så ofte i en forskningspolitisk kontekst, er forskning for forskningspolitikk. Det må finnes miljøer som kan studere hvordan forskning virker i samfunnet, som kan drive forskning på dere to, som kan se på internasjonale koblinger og som kan forske på hvordan innovasjon bidrar til samfunnsendringer og transformasjon.
Det er ikke så fryktelig mye midler til det sammenlignet med hva man her i huset bruker på forskning på utdanning, inklusiv høyere utdanning. Har dere tenkt noe mer på hva dere har behov for og hva dere vil gjøre for å sikre at dere to og alle som jobber her, får den kompetansebasen dere trenger for å gjennomføre slike reformer som vi nå har snakket om?
Borch: Jeg tenker jo at uten at vi skal ta midler fra UH-sektoren og sette dem inn i forskning, er dette to ting som går litt i lag. UH-sektoren er jo viktig også for forskningen. Det er mange forskningsprosjekter som nettopp kommer fra universiteter og høgskoler. Jeg mener jo også at de samfunnsoppdragene vi har gitt, skal gi oss et kunnskapsgrunnlag. Og så er jo spørsmålet: Hva kommer om ti år? Vi aner jo ikke. Vi må også ha midler til fri forskning og grunnforskning.
Rett skal være rett. Daværende statssekretær og nåværende forskningsminister Oddmund Hoel var til stede, og han fanget opp ballen . Han refererte til Kunnskapsdepartementets midler til sektorforskning både på kunnskapsministerens og forskningsministerens område:
«Vi bruker den hele tiden for å bestille ulike typer FoU-arbeid som støtter opp under vårt arbeid. Vi gjorde det på samfunnsoppdrag. Vi har bestillinger ute i samband med systemmeldingen, så vi driver jo med det òg.»
Vi kan jo legge til at Forinnpol også har vært brukt til å finansiere to sentre for forskning på forskning og innovasjon: R-Quest og Osiris.
Likevel, det sier noe om den generelle oppmerksomheten omkring forskning for forsknings- og innovasjonspolitikk at Borch på det daværende tidspunktet ikke hadde tenkt igjennom problemstillingen. Forinnpols eksistens er derfor ikke bare viktig for pengene som følger med, men for oppmerksomheten omkring behovet for forskning for forsknings- og innovasjonspolitikk.
43 millioner til forskning på forsknings- og innovasjonspolitikk
Utlysningen refererer interessant nok ikke lenger til navnet «Forinnpol» – det er vel formelt sett ikke snakk om et program lenger – men overskriften «Midler til forskning på forsknings- og innovasjonspolitikk» forteller oss hva det er snakk om.
Det er satt av 43 millioner til utlysningen, og støttegrensen er på 4 til 8 millioner.
En transformativ forsknings- og innovasjonspolitikk
Utlysningsteksten viser at Forskningsrådet har beveget seg over i det som ofte blir referert til som en transformativ og utfordringsorientert forsknings- og innovasjonspolitikk, en tenkemåte som i økende grad preger OECDs anbefalinger og EU-kommisjonens politikk på området.
OECDs forskningsministermøte i april har for eksempel fokus på Transformative Science-, Technology and Innovation Policies.
I en slik politikk vurderes forskning og utvikling som en integrert del av samfunnsutviklingen for øvrig. Det forskningsinstitusjonene og bedriftene er og gjør, skal ses i sammenheng med deres betydning for læring og omstilling i samfunnet for øvrig, med et skarpt blikk på deres rolle i møtet med store utfordringer.
Ettersom forskning og innovasjon ikke lenger svartbokses som noe som ligger utenfor samfunnet eller økonomien (en «eksogen» størrelse), blir også de som driver med forsknings- og innovasjonspolitikk, andre interessenter og borgere som berøres av politikken, noe man må studere.
Utlysningen er derfor i mindre grad enn før fokusert på vitenskapsinterne og sektorinterne problemstillinger. I stedet ønsker de seg forskning på samspillet mellom forskning og innovasjon på den ene siden og policylæring og politikkutforming på den andre. Forskningsrådet ber om forskning som hjelper dem og andre relevante aktører å forstå:
- Hva slags kompetanse beslutningstakere trenger
- Hvordan politikkutvikling og implementeringsprosesser i praksis, i ulike politiske domener/kulturer og på ulike nivåer foregår
- Hva slags barrierer og drivere politikken møter.
- Hva slags aktører som bør involveres i politikkutvikling, og hvordan man kan gjøre forsknings- og innovasjonspolitikken mer inkluderende og demokratisk.
- Hvordan man kan og bør koordinere forsknings- og innovasjonspolitikk mellom internasjonalt, nasjonalt og regionalt nivå for å møte store samfunnsendringer.
- Hvordan man kan få til bedre samspill mellom forskning, utdanning og innovasjon og mer tverrsektorielt samarbeid og mobilitet på det forskningsutførende nivået.
Med andre ord: Fokus for forskningen blir på policy-utviklerne og deres samspill med andre aktører i utviklingen av fremtidens forsknings- og innovasjonspolitikk.
Om det kommer andre utlysninger fokusert på forskningsinstitusjoner og bedrifter som driver med forskning og innovasjon, er uklart.
Vi kan bare håpe at Kunnskapsdepartementet fanger opp disse problemstillingene i den kommende stortingsmeldingen om forskning, selv om denne forskningen ikke kan bidra til det arbeidet. Disse forskningsprosjektene vil tidligst være avsluttet i 2027. Meldingen kommer i 2025.
Illustrasjon: Flashvector