Universitets- og høgskoleloven krever at all norsk høyere utdanning skal være «basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap». Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) vurderer innenfor rammen av sitt tilsynsansvar for norsk høyere utdanning hvordan kravet ivaretas. På grunnlag av data fra evalueringer av profesjonsutdanninger har NOKUT gjennomført en undersøkelse som bl.a. viser stor variasjon blant utdanningene i forståelsen av FoU-basert utdanning og hvordan man realiserer kravet til FoU basert utdanning. Resultater fra undersøkelsen viser også at FoU-basens praksisrelevans og lærernes generelle FoU-kompetanse har større betydning for utdanningskvaliteten enn at lærernes egen FoU brukes i undervisningen.
STEIN ERIK LID, SENIORRÅDGIVER, NOKUT
Stein.Erik.Lid@nokut.no
Såvel NOKUTs arbeid med tilsyn og evaluering av norsk høyere utdanning som diskusjoner om temaet i sektoren og mediene viser at det er stor variasjon i forståelsen av hva det betyr at utdanningen skal være «basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap» (heretter kalt FoU-basert utdanning). Det varierer også mye hvordan kravet om FoU-basert utdanning faktisk realiseres i de ulike utdanningene. Denne variasjonen er i hovedsak knyttet til tre spørsmål. For det første vektlegger fagmiljøene klassiske innsatsfaktorer ulikt: hvilken rolle spiller egentlig fagmiljøets kompetanseprofil, FoU-aktivitet og «tid til FoU» for kvaliteten på FoU-basert utdanning? For det andre legges det ulik vekt på grunnlaget for FoU-basert utdanning: hva er mest relevant av forskning, utviklingsarbeid eller erfaringskunnskap for ulike utdanningstyper og -nivåer? For det tredje dreier det seg om selve gjennomføringen: er det slik at utdanningen automatisk er FoU-basert når det benyttes FoU-aktive lærere i undervisningen, eller er dette snarere et spørsmål om hvordan FoU-kompetansen og FoU-basen benyttes for å nå mål for studentenes sluttkompetanse som er tilpasset utdanningens type og nivå?
NOKUT har evaluert 59 utdanningsprogrammer innenfor tre store profesjonsutdanninger – allmennlærer- (2006), ingeniør- (2008) og førskolelærerutdanningene (2010). For å bidra til kunnskapstilfanget om FoU-basert utdanning har NOKUT gjennomført en undersøkelse der data fra disse evalueringene har blitt brukt til blant annet å se nærmere på utdanningenes forståelser av FoU-basert utdanning og på mulige sammenhenger mellom innsatsfaktorer og FoU-grunnlag på den ene siden og kvaliteten på den FoU-baserte utdanningen på den andre.
Ulik forståelse med utgangspunkt i henholdsvis lærer og student
Undersøkelsen viste en hovedforskjell mellom utdanningenes forståelser av FoU-basert utdanning. De klart fleste utdanningene tok utgangspunkt i lærernes FoU-kompetanse og FoU-aktivitet.
Forståelsene blant disse varierte mye med hensyn til ambisjonsnivået for FoU-kompetansen, fra: «alle lærere skal være aktive forskere» til: «alle lærere skal holde seg faglig oppdatert». Vi finner likevel flere fellestrekk mellom dem. For det første ble det forutsatt at forskningskompetente og aktive lærere «automatisk» formidler et sett med vitenskapelige, analytiske og kritiske holdninger til studentene. For det andre viste de i liten grad til planer på programnivå for hvordan den FoU-baserte utdanningen skulle realiseres ut over bruk av forskningskompetente lærere i undervisningen. For det tredje var ansvaret for gjennomføring i svært stor grad individualisert, ved at det var opp til den enkelte lærer hvordan hans eller hennes FoU-kompetanse skulle komme studentene til gode.
Den andre og mindre delen av utdanningene tok utgangspunkt i studentenes arbeid og læringsformer. Felles for disse var at de ikke primært fokuserte på FoU-kompetansen og -resultatene, men på at formålet med FoU-basert utdanning skulle gjenspeiles i at studentenes aktiviteter skulle være arbeidslivsrelevante. Disse utdanningene la opp til at læringsformene (for eksempel prosjekter og oppgaver) skulle bidra til at studentene trenes i ferdigheter som kjennetegner FoU, som vitenskapelig metode, innhenting og tolkning av informasjon og kritisk og analytisk refleksjon. Vi fant at det mindretallet av utdanninger som la til grunn en slik forståelse av FoU-basert utdanning, også så ut til i størst grad å ha lykkes med å beskrive hvordan FoU kan styrke utdanningskvaliteten. De la vekt på hvordan erfaringer og kunnskaper om FoU brukes som utgangspunkt for å utarbeide utdanningsopplegg for å gi studentene ferdigheter på et nivå som har overføringsverdi til det arbeidslivet de utdannes til.
Generell FoU-kompetanse og praksisrelevans viktigst
FoU-basert utdanning antas gjerne å avhenge av visse innsatsfaktorer knyttet til lærerstabens FoU-kompetanse og deres FoU-aktivitet. Vi undersøkte i hvilken grad evalueringenes vurdering av hvor godt den enkelte utdanning hadde lykkes med å basere utdanningen på FoU har sammenheng med fire innsatsfaktorer – fagmiljøets størrelse i årsverk, andel førstestillingskompetente årsverk, andel førstestillingskompetente undervisningsårsverk og andel faglige årsverk brukt til FoU og faglig oppdatering. Vi fant at det bare var andelen førstestillingskompetente årsverk og andelen førstestillingskompetente undervisningsårsverk som viste en positiv sammenheng med evalueringenes kvalitetsvurderinger. Størrelsen på fagmiljøet og andel faglige årsverk brukt til FoU og faglig oppdatering («tid til FoU») hadde ingen sammenheng med kvalitetsvurderingene. Det kan derfor synes som at lærernes kunnskap om FoU har vært viktigere enn fagmiljøets størrelse og lærernes egen FoU. En rimelig forklaring på det er at siden den enkelte lærers egen forskning i sin natur både er tematisk smal og spesialisert, er det trolig mindre aktuelt å trekke den direkte inn i undervisningen på bachelornivå enn lærerens generelle kunnskap om et bredere FoU-felt.
Vi så i undersøkelsen også på sammenhengen mellom FoU-grunnlaget og evalueringenes vurderinger av kvaliteten på den FoU-baserte utdanningen. Utdanningsmiljøene som fikk de mest positive vurderingene, var alle kjennetegnet ved at deres FoU var praksisnær (allmennlærer- og førskolelærerutdanningene) eller næringslivstilknyttet (ingeniørutdanningene) og i stor grad forankret i lokale eller regionale skoler, barnehager eller bedrifter. Den FoU-baserte utdanningen ble vurdert mindre positivt der FoU-aktiviteten i større grad var knyttet til disiplinfag, på tross av at denne i flere tilfeller var mer omfattende. Evalueringsresultatene viste tydelig at den mer grunnleggende forskningen ikke i samme grad beriket utdanningene fordi den manglet relevans for yrkesutøvelse.
Forvirring om kravet til FoU-basert utdanning
Med jevne mellomrom dukker påstanden opp om at kravet til forskningsbasert undervisning tilsier at alle lærere må være forskningsaktive og bruke egen forskning i undervisningen. Det skjedde sist i debatten som etterfulgte Forskningsrådets evaluering i 2011 av biomedisin- og helsefagene, der evalueringskomiteen selv tok sterk avstand fra en slik holdning. Samtidig uttrykkes det bekymring for at yrkesrettede utdanninger blir over-teoretisert og at erfaringsbasert profesjonskunnskap taper terreng som følge av kravet om «forskningsbasert undervisning». For NOKUT, som fører tilsyn med kvaliteten i norsk høyere utdanning, og som i sin tilsynsforskrift har fastsatt kriterier for å vurdere FoU-basert utdanning, er det vesentlig å understreke at:
- formålet med FoU-basert utdanning er å bidra til å heve kvaliteten i utdanningene. Den primære faktoren er derfor ikke kvaliteten på det FoU-arbeidet som drives i seg selv, men hvordan koblingen mellom FoU og utdanning kan bidra til å styrke studentenes sluttkompetanse. Det er derfor naturlig å knytte vurderinger av kvaliteten på FoU-basert utdanning til begreper som læringsutbytte og arbeidslivsrelevans;
- det er, med unntak for ph.d.-studier, ingen krav i NOKUTs tilsynsforskrift som med rimelighet kan tolkes dithen at alle lærere må være forskningsaktive eller bruke egen forskning i undervisningen;
- det er ikke et generelt krav at all undervisning skal være forskningsbasert. Kravet er at utdanningene skal være FoU-basert, der forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap i utgangspunktet er sidestilt, og hvor utdanningene forventes å benytte FoU-basen på en måte som er tilpasset utdanningstype og -nivå.
Artikkelen bygger på: Stein Erik Lid (2012). FoU-basert profesjonsutdanning – erfaringer fra evaluering av allmennlærer-, ingeniør- og førskolelærerutdanningen. NOKUT, Rapport 2012-1.