Budsjettforslaget for 2016 vil gi en anslått realvekst i bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) på vel 4 prosent. Lav vekst i norsk BNP innebærer at langtidsplanens mål om at FoU-bevilgningene skal utgjøre én prosent i 2019-2020 blir nådd allerede i 2016. Næringsrettet FoU styrkes, delvis gjennom bevilgninger under regjeringens tiltakspakke for sysselsetting. Det er også økning i bevilgningene til rekruttering, deltakelse i EUs rammeprogram, vitenskapelig utstyr og kommersialisering.
EGIL KALLERUD, SPESIALRÅDGIVER, NIFU
egil.Kallerud@nifu.no
Budsjettforslaget for 2016 fra Regjeringen Solberg vil gi en samlet bevilgning til forskning og utviklingsarbeid (FoU) på 32,5 mrd. kr. Det er 2,1 mrd. kr høyere enn saldert budsjett for 2015, tilsvarende en nominell vekst på 6,9 prosent og en realvekst på 4,1 prosent. Som det framgår av tabellen (kolonne III), gir dette en noe lavere realvekst i 2016 enn i 2015. Om forslaget vedtas, vil forskningsbevilgningene i alle de tre siste års budsjetter ha hatt en jevn årlig nominell vekst på rundt eller i overkant av 2 mrd. kr og en årlig realvekst på mer enn 4 prosent. Målt som andel av samlet statsbudsjett, er FoU-budsjettet i 2016 det høyeste noensinne (kolonne IV i tabellen).
Forslaget for 2016 innebærer at forskningsbevilgningene vil utgjøre litt i overkant av én prosent av anslått BNP. Det har vært et sentralt mål i norsk forskningspolitikk siden 2005 at den offentlige finansieringen av FoU skulle økes til én prosent av BNP. I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning høsten 2015 la regjeringen til grunn at målet burde kunne nås innen 2019-2020, «gitt dagens utsikter for framtidig BNP-vekst». At målet nås 3-4 år før tiden skyldes at BNP-utsiktene er kraftig endret og forventet BNP-vekst betydelig nedjustert. Med den foreslåtte bevilgningsøkningen i 2016, går BNP-andelen opp til 1,01 prosent (kolonne V i tabellen).
Mer enn halvparten av veksten i 2016 kommer over Kunnskapsdepartementets (KD) budsjett (1,1 mrd. kr, tilsvarende vel 7 prosent nominell vekst i KDs FoU-bevilgning). Den øvrige veksten er i all hovedsak fordelt på tre store FoU-departementer: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (ca. 220 mill. kr, 5 prosent vekst, i første rekke knyttet til økte bevilgninger til helseforetakene), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) (snaut 200 mill. kr, vel 5 prosent vekst) og Olje- og energidepartementet (OED) (135 mill. kr, vel 15 prosent vekst). Så mye som 300 mill. kr kommer over Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som beregnet FoU-andel av bevilgninger til nybygg i universitets- og høgskolesektoren, og statsbankene er ført opp med en vekst på 80 mill. kr (15 prosent vekst), knyttet til bevilgninger til gründertiltak og miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Øvrige departementer, deriblant store FoU-departementer som Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD), har liten eller ingen vekst. Samferdselsdepartementet (SD) har en liten realvekst, men på grunn av betydelig nedgang i 2015 er 2016-bevilgningen nominelt lavere enn i 2014.
En del bevilgninger som inngår i veksten i 2016, gis gjennom regjeringens særskilte tiltakspakke for sysselsetting på i alt 4 mrd. kr. Dette er ettårige bevilgninger som ikke videreføres i senere budsjetter. FoU-bevilgningene i tiltakspakken ser samlet ut til å være i størrelsesorden 300 mill. kr.
Vekstmålene følges opp
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning tallfestet tre vekstmål for fireårsperioden 2015-2018: bevilgningene til vitenskapelig utstyr skulle øke med 400 mill. kr; bevilgningene til tiltak for å styrke norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, skulle også øke med 400 mill. kr; det skulle opprettes 500 nye rekrutteringsstillinger.
Vitenskapelig utstyr: Denne bevilgningen ble i 2015 økt med 100 mill. kr. I budsjettet for 2016 foreslås en videre økning med 25 mill. kr. Dermed gjenstår 275 mill. kr som skal dekkes i budsjettene for 2017 og 2018.
Støttetiltak for norsk deltakelse i Horisont 2020: Denne bevilgningen ble økt i 2015 med 115 mill. kr og økes ytterligere i 2016 med 135 mill. kr. Dermed gjenstår 150 mill. kr som skal dekkes i 2017 og 2018.
Rekrutteringsstillinger: Det ble i 2015 opprettet 150 nye rekrutteringsstillinger, hvorav 100 som følge av samarbeidsavtalen. I 2016 foreslås det opprettet i alt 238 nye rekrutteringsstillinger. 40 av disse knyttes til ordningene for nærings- og offentlig ph.d., og halvparten skal kun besettes én gang. 20 varige stillinger opprettes under ny ordning for å styrke forskningsinstituttenes rolle i doktorgradsutdanningen; matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag og de store instituttene skal prioriteres. 50 rekrutteringsstillinger opprettes i forbindelse med etableringen av femårig grunnskolelærerutdanning, hvorav halvparten skal besettes kun én gang. De resterende 128 rekrutteringsstillingene skal først og fremst fordeles til realfag/teknologi og sykepleie; 68 av disse skal besettes én gang. Av de i alt 238 nye foreslåtte rekrutteringsstillingene er med andre ord 125 varige stillinger som krediteres oppfølgingen av målet i langtidsplanen for nye rekrutteringsstillinger. Dermed gjenstår det å dekke opp 225 nye rekrutteringsstillinger i 2017 og 2018.
Ujevn vekst i langtidsplanens prioriterte formål
Den øvrige veksten fordeler seg ujevnt på langtidsplanens prioriteringer, med hovedvekt på innovativt næringsliv og hav, inkludert olje- og gassrelatert virksomhet. De fleste vekstposter i 2016 var også vekstposter i 2015.
Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv. FORNY2020-programmet for kommersialisering av forskning får en vekst på i alt 90 mill. kr, hvorav 50 mill. kr inngår i tiltakspakken for sysselsetting. Forskningsrådets BIA-program får en vekst på 100 mill. kr, også her er 50 mill. kr del av tiltakspakken. SkatteFUNN-ordningen styrkes betydelig også i 2016, ved at maksimalt fradragsgrunnlag for egen FoU heves fra 15 til 20 mill. kr, mens det for kjøp av FoU og for summen av egenutført og innkjøpt FoU heves fra 33 til 40 mill. kr. Miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge ble i 2015 styrket med 150 mill. kr. Denne bevilgningen øker ytterligere i 2016 med 134,5 mill. kr, hvorav 100 mill. kr inngår i den ettårige tiltakspakken for sysselsetting.
Hav: Marin forskning får en økning på 169 mill. kr, der 100 mill. kr gjelder vedlikehold og oppgradering av forskningsfartøy som del av den ettårige tiltakspakken for sysselsetting. 47,5 mill. kr gjelder økt proveny fra fiskeriforskningsavgiften. Bevilgningen i 2016 til nytt forskningsfartøy er 200 mill. kr lavere enn i 2015 på grunn av forsinket framdrift. Petroleumsrelatert FoU hører inn under denne prioriteringen og får særlig vekst i form av økt bevilgning til Demo2000-programmet med 100 mill. kr. Økningen skal bidra til å opprettholde og styrke kompetanse og sysselsetting i leverandørindustrien samt til demonstrasjon av miljøvennlig og energieffektiv teknologi. Denne økningen inngår ikke i tiltakspakken.
Verdensledende miljøer: I 2016-budsjettet styrkes denne prioriteringen i første rekke ved en ny økning på 50 mill. kr til Forskningsrådets FRIPRO-ordning. Økt bevilgning på 25 mill. kr til etablering av flere Sentre for fremragende utdanning kan også knyttes til prioriteringen.
Klima, miljø og miljøvennlig energi: OEDs bevilgning til sentre for miljøvennlig energi (FME) styrkes med 40 mill. kr, mens KDs bevilgning til klimaforskning økes med 10 mill. kr.
Muliggjørende teknologier: En samlet styrking av denne prioriteringen (IKT, bioteknologi, nanoteknologi) på i alt 40 mill. kr er fordelt på budsjettene til KD (30 mill. kr) og NFD (10 mill. kr).
Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester: De 50 nye rekrutteringsstillingene som opprettes i forbindelse med etablering av femårig grunnskolelærerutdanning (jf. over), er knyttet til denne prioriteringen. Sykepleierutdanning blir også tilgodesett med nye rekrutteringsstillinger.
Internasjonalt samarbeid, strukturreform, studentvelferd
Det er betydelig vekst i bevilgningene til internasjonalt samarbeid, delvis på grunn av tekniske forhold. Kontingenten for norsk deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram antas å øke med 280 mill. kr. En økning i kontingenten for å delta i CERN med 60 mill. kr skyldes valutakursendringer. I alt 35 mill. kr bevilges til nye strategier for internasjonalt samarbeid, blant annet med land utenfor EU.
KD øker den såkalte SAK-bevilgningen med 100 mill. kr, til i alt 175 mill. kr, til gjennomføring av strukturreformen i høyere utdanning som ble lagt fram i Meld. St. 18 (2014-2015). Det bevilges dessuten 10 mill. kr til strukturreformer i instituttsektoren. Studiestøtten øker med 3,1 prosent, og det skal bygges så mange som 2200 nye studentboliger.
Artikkelen bygger på en foreløpig gjennomgang av budsjettproposisjonen for 2016. NIFUs ordinære analyse av budsjettet for forskning og høyere utdanning vil foreligge i november.