Del 2 av Hebe Gunnes’ artikkel om frafall fra forskerutdanningene. Del 1 finner du her.
Hebe Gunnes, seniorrådgiver, SSB
Flere kvinner og flere ikke-norske kandidater
I 2012 var 52 prosent av de nye ph.d.-kandidatene kvinner, mot 56 prosent i 2023. Samtidig har andelen ikke-norske nye ph.d.-kandidater økt fra 31 prosent i 2012 til 44 prosent i 2023. Antall avlagte doktorgrader har økt fra 1 461 til 1 612 i samme periode, samtidig som antall aktive doktorgradsavtaler har økt fra 9 254 til 12 176.
I alt tilbød 25 høyere utdanningsinstitusjoner forskerutdanning i Norge i 2023, og ph.d.-kandidatene kunne velge mellom over 150 studieprogrammer.
De aller fleste ph.d.-kandidater er ansatt som stipendiater, og får lønn og driftsmidler. For institusjonene kommer i tillegg indirekte kostnader til infrastruktur o.l.
Finansieringssystemet for høyere utdanningsinstitusjoner ble lagt om i 2024, men inneholder fremdeles en komponent for resultatbasert uttelling knyttet til antall avholdte disputaser. I 2025 får institusjonene kr. 483 250,- per disputas[1]. Dette gir intensiver for institusjonene til å få flest mulig ph.d.-kandidater frem til disputas.
Kvinner bruker lengre tid
Forskerrekrutteringsmonitoren viser dessuten at 63 prosent av kvinnene og 69 prosent av mennene som startet mellom 2005 og 2017 hadde disputert seks år etter oppstart, men at det etter åtte år ikke var forskjell på kjønnene. Samme resultat fant man i evalueringen i 2012; menn disputerer raskere enn kvinner. Dette kan ha sammenheng med at flere kvinner får barn i løpet av doktorgradsutdanningen og har lengre permisjoner, men det har også sammenheng med fagtradisjoner og hvilke fagfelt menn og kvinner tar doktorgraden innenfor.
Figur 2 Gjennomføringsgrad antall år etter opptak for personer tatt opp i perioden 2005-2023 etter fagområde. Kilde: SSB Forskerpersonale
Innenfor medisin og helsefag, hvor kvinneandelen er over 60 prosent, hadde 66 prosent disputert etter 6 år og 81 prosent etter 8 år, se figur 2. Tilsvarende hadde 71 prosent av ph.d.-kandidatene innenfor matematikk og naturvitenskap disputert etter 6 år, og 78 prosent etter 8 år. Her er kvinneandelen 40 prosent.
Det er vanlig at medisinsk personell i spesialisering tar doktorgraden på deltid, delvis på grunn av lave stipendiatlønninger, og at de dermed bruker lengre tid. Innenfor matematikk og naturvitenskap er det vanligere med ekstern finansiering og treårige doktorgradsavtaler uten karrierefremmende arbeid, noe som medfører at ph.d.-kandidatene fullfører raskere.
[1] Orientering om statsbudsjettet 2025 for universitet og høgskular https://bit.ly/3X64cBx
Forskerrekrutteringsmonitoren
Forskerrekrutteringsmonitoren skal gi en oversikt over tilgang på og behovet for forskere i Norge. Monitoren dekker personer som har doktorgradsavtale med en norsk institusjon for høyere utdanning fra og med 2005.
Grunnpopulasjonen består av personer som er tatt opp på doktorgradsutdanningen ved et norsk universitet eller en norsk høgskole. Opplysninger er hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH/HK-dir) og koblet til opplysninger om eventuell avlagt doktorgrad fra SSBs Doktorgradsregister og opplysninger om karriere ved universiteter, høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter fra SSBs Forskerpersonalregister. Opplysninger om arbeidssituasjon og karriere utenfor akademia hentes fra SSBs system for persondata og sysselsettingsdata. Monitoren driftes av SSB.
Foto: Isbjørn Getty