Høyere utdanning

Gode betingelser gjør det populært å ta doktorgrad i Norge

40 prosent av dem som tar doktorgrad i Norge er utenlandske statsborgere, halvparten reiser ut av Norge etter at de har disputert. Er kunnskapen i ferd med å forsvinne ut av landet?

Lisbet Jære for Forskningspolitikk

– Det har vært uttrykt bekymring for at Norge investerer i kompetanse som forsvinner ut av landet, og også for at utenlandske ph.d.-kandidater kan fortrenge norske søkere. Andre har satt søkelys på de positive effektene, som at norske forskningsmiljøer får rekruttert spesielt gode kandidater og til fagfelt der det er få norske søkere, sier Jannecke Wiers-Jenssen. Hun arbeider ved OsloMet og NIFU. Hun forsker på internasjonal studentmobilitet.

Bekymringen for at kunnskapen skal forsvinne ut av landet gjelder spesielt tekniske og naturvitenskapelige fag. I 2018 var to tredjedeler av dem som tok doktorgrad innen tekniske fag, utenlandske statsborgere. Ifølge en rapport fra NIFU fra 2013 reiste omtrent halvparten av doktorgradsstudentene ut av Norge da de var ferdige; denne tendensen har holdt seg stabil.

Politisk sensitivt tema

Norge kan framstå som en attraktiv destinasjon for utenlandske søkere som vil ta en ph.d.-grad, blant annet fordi ph.d.-løpet er lønnet. Men også mange andre land har en høy andel utenlandske statsborgere blant sine ph.d.-studenter, for eksempel Storbritannia og USA, forteller Wiers-Jenssen.

Noen land, som Canada og Australia, har en politikk som vektlegger såkalt skilled migration, det vil si ønsket om å tilrettelegge for at personer med høyere utdanning får anledning til å bli i landet.

Forsker ved OsloMet og NIFU, Jannecke Wiers-Jenssen. Foto: NIFU.

– I Norge framstår politikken på dette feltet mer uklar, både for utenlandske studenter generelt og på doktorgradsnivå. Temaet er politisk sensitivt. På den ene siden kan det være ønskelig å beholde den kompetansen man har investert i. På den andre siden kan det å tilrettelegge for at studenter og doktorgradskandidater kan arbeide i Norge etter fullført grad, være i konflikt med både generell innvandringspolitikk og målsettinger om å ikke bidra til brain drain fra land som trenger kompetansen selv, sier Wiers-Jenssen.

Hvem er de? NIFU har fersk forskning

NIFU har tall tilbake til 1990 som viser hvor mange norske og utenlandske statsborgere som har tatt doktorgrad. Mens de utenlandske utgjorde 11 prosent av alle doktorgradsstudentene i perioden 1990–1999, toppet det seg i 2018, da 42 prosent var utenlandske statsborgere. Dette gikk ned til 40 prosent i 2019; da avla 949 nordmenn og 634 med utenlandsk statsborgerskap doktorgrad.

Men hvem er de, og hva trekker dem til Norge? Så langt har det vært lite kunnskap om det. Det vil si, bare noen dager før denne artikkelen kommer på trykk, har NIFU lansert en ny rapport på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som ser på arbeidsmarkedssituasjonen for dem som tar doktorgrad.

Forsker Rune Borgan Reiling ved NIFU avslører noe av det de kom fram til i kapitlet som handler om utenlandske statsborgere. Utvalget er ikke representativt, men her er noen av funnene:

– De som reiser ut, gjør det kort tid etter at de er ferdige. Det kan tyde på at avgjørelsen allerede var tatt. Det er få som forblir i Norge i en periode og så reiser ut.

– Et flertall av dem som reiser ut, har tatt doktorgrad i matematisk-naturvitenskapelige fag ved NTNU.

–70 prosent er menn. De er yngre enn gjennomsnittet, og oftest enslige og barnløse.

– Hovedgrunnen til at de drar er bedre jobb og karrieremuligheter i utlandet. Ønsket om å dra tilbake til hjemlandet og familien kommer som nummer to.

– For dem som drar til USA og Europa, er jobb og karrieremuligheter hovedmotivasjonen, for dem som drar til Afrika og Asia, er ønsket om å komme hjem viktigste beveggrunn.

Flere får jobb innen akademia i utlandet

Et annet funn er at blant dem som reiser ut, er det flere som har fått seg en jobb innen akademia, enn de som blir i Norge – over halvparten gjør det. Av dem som blir i Norge, får en tredjedel jobb innen akademia.

I hvilken grad har de som reiser ut, samarbeid med norske forskningsmiljøer?

– Over halvparten sier de har samarbeid om publisering av artikler, og én av fire har prosjekter med forskningsmiljøene, sier Reiling. Han mener det er en god indikasjon på at «kunnskapen ikke bare forsvinner ut av landet».

De har ikke spurt om hvorfor de søkte seg til Norge, men om de som har reist ut, kunne tenke seg å komme tilbake i løpet av en femårsperiode. Mer enn halvparten sier det er aktuelt.

Hva er grunnen til at de ønsker å komme tilbake?

– Visst er de opptatt av forskerkarrieren, men det er først og fremst den høye livskvaliteten i Norge som er den viktigste årsaken. Norge er et trygt, velfungerende land, det har en verdi for de fleste.

Flere utenlandske innen tekniske og naturvitenskapelige fag

Det er de tekniske og naturvitenskapelige fagene som tiltrekker seg flest utenlandske statsborgere.

Innen landbruksvitenskap/veterinærmedisin var det i fjor dobbelt så mange utenlandske som norske som tok doktorgrad. I 2019 tok 135 nordmenn og 174 med utenlandsk statsborgerskap doktorgrad innen matematiske og naturvitenskapelige fag. Innen de teknologiske fagene var det 114 nordmenn og 147 med utenlandsk statsborgerskap.

– Jeg synes det er positivt at vi har en stor andel utenlandske doktorgradsstudenter, men jeg er redd andelen er for høy, sier professor Torbjørn Svendsen, direktør for NTNU Digital.

Han mener en medvirkende årsak til den høye andelen er at lønnsbetingelsene for doktorgradsstudenter i Norge er gode, blant de beste i verden.

– Dette er veldig oppegående mennesker. En del vil ta doktorgraden der de får best betalt, og søker seg så jobb der de får best betalt. Siden en ikke får den beste uttellingen av å ta en doktorgrad i arbeidslivet i Norge, er det naturlig at mange drar til et annet land.

Trenger norske eksperter på cybersikkerhet

Hva er utfordringen ved at det er så mange utenlandske statsborgere innen teknologiske og naturvitenskapelige fag?

– Vi kan bidra til at andre land får høykvalifiserte folk som vi har betalt for å utdanne,  mens vi selv går glipp av dyktige folk. Rekruttering av dyktige spesialister på tvers av landegrenser er ønskelig og gjensidig nyttig, men vi må passe på at vi ikke undergraver egne konkurransefortrinn. Innen teknologiutvikling er det også viktig med kulturforståelse, derfor trenger vi flere folk med norsk bakgrunn.

Avhengigheten av digital teknologi er økende. Svendsen mener tilgang på tilstrekkelig mange norske eksperter på cybersikkerhet er en viktig faktor for nasjonal sikkerhet.

Prognoser viser et økende behov for forskerkompetanse, ifølge Tekna, som etterspør tiltak som stimulerer flere norske kandidater til å ta en doktorgrad i Norge eller i utlandet, samtidig som det må bli mer attraktivt å bli i Norge etter fullført grad.

– Virkemidler som nærings-ph.d. og offentlig-sektor-ph.d. kan brukes mer aktivt og strategisk for å sikre kompetanseheving av ansatte som allerede er i arbeid i Norge. I tillegg bør viktig forskerkompetanse anerkjennes og gis økt lønnsmessig uttelling både i privat og offentlig sektor, sier Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna.

KD vil ikke si om det undergraver konkurransefortrinn

«De siste 20 årene har det vært en kraftig økning av utenlandske statsborgere som avlegger doktorgrad i Norge. Dette har også vært viktig i internasjonalisering av norsk forskning og bidratt til kvalitetsheving. Akademiske stillinger skal lyses ut internasjonalt, og mange av de utenlandske søkerne er godt kvalifisert og vinner fram i konkurransen om stillingene. Norske studenter holder også god kvalitet, men velger kanskje andre karriereveier. Vi har noen tiltak for særlig å stimulere norske studenter til å velge en forskerutdanning, som forskerlinjer», skriver statssekretær i Kunnskapsdepartementet,  Aase Marthe Johansen Horrigmo, på mail.

Hun svarer derimot ikke på spørsmålet om hvorvidt det høye antallet utenlandske statsborgere som tar doktorgrad, er med på å undergrave egne konkurransefortrinn. Hun forteller at de har satt i gang arbeidet med en strategi for forskerrekruttering og karriereveier i høyere utdanning og forskning, som skal legges fram våren 2021. Balansen mellom norske og utenlandske stipendiater vil være et tema som løftes fram.

– Mange av de utenlandske som har tatt doktorgrad, fortsetter sin karriere i Norge. Det kan likevel være utfordringer når vi nå står overfor en situasjon hvor så mange som to av tre doktorer i enkelte fagområder er utenlandske. Vi har fulgt nøye med på utviklingen, og dette er en kjent problemstilling, skriver Johansen Horrigmo.

Ønsker at flere nordmenn tar doktorgrad i utlandet

«Det er bekymringsfullt at norske universiteter tar imot 10 ganger så mange ph.d.- kandidater fra utlandet sammenliknet med antall norske kvinner og menn som tar sin ph.d. ved et ikke-norsk universitet», skrev Forskningsrådets direktør, John-Arne Røttingen, i en artikkel i Universitas.

Områdedirektør for internasjonalisering i Forskningsrådet, Kristin Danielsen. Foto: Jonas Bendiksen

Områdedirektør for internasjonalisering i Forskningsrådet, Kristin Danielsen, forteller at hun selv var en av dem som tok doktorgrad i utlandet; innen hesteernæring og treningsfysiologi ved University of Kentucky.

– Det var en stor kontrast til de gode økonomiske vilkårene som gjelder for doktorgradsstudenter i Norge, jeg levde som en vanlig student. Men det var en spennende erfaring som jeg aldri har angret på, til tross for at jeg ikke kom godt ut av det økonomisk. Hadde jeg fortsatt som forsker, ville jeg hatt et veldig godt internasjonalt nettverk å bygge på.

Men nå er hun altså ansatt i Forskningsrådet, og hun tror at grunnen til at hun har fått den stillingen hun har, nettopp er at hun har en ph.d. fra utlandet.

God infrastruktur trekker i tillegg til god lønn

–Hvis vi snur på det, kan en si at fordi det er så mange internasjonale studenter ved norske universiteter, blir de norske kjent med andre kulturer og utvider perspektivet, sier Danielsen.

Hun forteller at hun sitter i styret i Fulbright-organisasjonen, og her må de amerikanske studentene fortelle hvorfor de kommer. I tillegg til at Norge som et rikt og trygt land er trekkplaster, vektlegger de den gode infrastrukturen rundt om i forskningsmiljøene hvor en kan drive med spennende forskning.

Danielsen snakker om viktigheten av mottakerkompetanse, ikke minst nå som Norge er i en omstilling fra en oljebasert økonomi. For dem som ikke er kjent med begrepet, så betyr det at det finnes ansatte med doktorgrad rundt om i næringslivet og i offentlig sektor. Det gjør at en bedrift eller etat både lettere blir i stand til å delta i forskning og til å bruke forskning.

Forskerbildet: Mann med grått hår og hvit frakk

Er vi med på å undergrave egne konkurransefortrinn ved at vi gir kompetanse til konkurrerende institusjoner og bedrifter i andre land?

–Det kan skje, men jeg tror det er mer unntaket. Trenden i forskningen er åpenhet, mellom forskere, mellom land og institusjoner, åpenhet i publisering. En stor fordel med de utenlandske doktorgradene er at de utvider nettverket, og gjør det enklere å få til samarbeid med både bedrifter og universiteter i andre land, sier Danielsen.

Men hun mener det bør jobbes for at flere nordmenn skal ta doktorgrad og nevner tre tiltak (tekstboks under).

Det bør også jobbes med merkevarebyggingen.

–Har vi vært flinke nok til å vise hvor spennende det kan være å ta doktorgrad? Vi har i alle fall Forsker Grand Prix, det vises på NRK og kommer med morsomme eksempler på hva en kan drive med. Men jeg tror fortsatt akademia er litt i sin egen verden, og at bildet mange har av en forsker er en mann med grått går og hvit frakk. Det må vi endre på, avslutter Danielsen.

******

Akademia stort sett positiv

Er det et problem at det er så mange utenlandske statsborgere som tar doktorgrad i akademia?
Fire professorer ved UiO deler sine betraktninger:

– Positivt for fagmiljøet

Magnus Gulbrandsen, professor ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK-senteret)

Professor Magnus Gulbrandsen, TIK-senteret. Foto: Irg.

–Jeg har ikke helt skjønt hvorfor bekymringen er så stor. Om en ser det i et 100-årsperspektiv, skal en ikke se bort fra at det er like mange nordmenn som har tatt doktorgrad i utlandet, som utenlandske statsborgere som har tatt den i Norge.

Samtidig ser han at det kan være problematisk på noen fagområder der andelen er spesielt høy, som de tekniske fagene. I hans fagmiljø er det derimot utelukkende positivt.

– Fra å være et i hovedsak norsk miljø, har det utviklet seg dithen at vi i dag har folk fra 18 ulike land her, det er kjempegøy. For oss som studerer  samfunn og sosiale systemer, er det bra for fagmiljøet å få inn andre perspektiver og ny innsikt.

– Bekymret for det norske språk

Øivind Storm Bjerke, professor i kunsthistorie

– Innen de humanistiske fagene er ikke prosenten så stor. De som tar doktorgrad innen kunsthistorie, er stort sett norske, sier Øivind Storm Bjerke.

Det Storm Bjerke synes er mest problematisk, er hvordan de som ikke behersker engelsk språk godt, vil komme på sidelinjen, siden stort sett alle doktorgradsavhandlinger skrives på engelsk.

–Det virker inn på rekrutteringen, og karriereløpet vil bli mer strømlinjeformet. De søkerne som ikke behersker godt akademisk engelsk, vil stå langt bak i køen.

Han er også bekymret for det norske språks plass i akademia generelt.

– Stadig mer av undervisning og forskning foregår på engelsk. Universitetet ønsker å internasjonalisere seg, hvilket i realiteten betyr anglifisering. Det oppstår en del utilsiktede konsekvenser som det bør sees nærmere på.

– Behov for mer kunnskap

Taran Thune, professor ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK-senteret)

Thune har hatt ansvaret for evalueringen av doktorgradsutdanningen; den siste evalueringen skjedde for åtte år siden, og svært mye har skjedd siden da. Hun håper det kommer en ny evaluering om to år og mener det er behov for kunnskap.

– En av hovedproblemstillingene som det har vært snakket mye om, er hvorvidt det investeres i kunnskap som forsvinner ut av landet. Det er ikke et enkelt område å få presis kunnskap om.

Et annet tema er hvorvidt de utenlandske statsborgerne blir avskåret fra en stor del av forskeropplæringen. De som har dårlige norskkunnskaper, deltar for eksempel ikke i undervisningen

På hennes institutt opplever hun at svært mange av de utenlandske statsborgerne kunne tenke seg å bli.

– Mange tiltrekkes av at det er ordnede forhold og trygghet i arbeidslivet, det er et attraktivt sted å jobbe. Men det er ikke alltid like lett å få seg jobb.

– Berikende å ha studenter fra hele verden

Sunniva Siem, professor i kjernefysikk

– Hva som er best for akademia, og hva som er best for samfunnet sett ut ifra samfunnsøkonomiske hensyn, trenger ikke å være det samme. For oss er det berikende og positivt å ha studenter fra hele verden, sier Sunniva Siem. Hun er kjent for å jobbe for et godt arbeidsmiljø for doktorgradsstudentene og har mye kontakt også med dem som har reist.

Samtidig mener hun det bør være en god balanse mellom norske og utenlandske statsborgere. Hun bekrefter det kan være utfordrende å få nordmenn til å søke om ph.d.-grad fordi arbeidsmarkedet er så godt, nesten alle masterstudentene i fysikk får tilbud om jobb før de er ferdige.

– Vi har flere norske studenter i år enn vi har hatt tidligere, i fjor var det fokus på å rekruttere norskspråklige studenter fordi det var behov for hjelp i undervisningen, sier Siem.

Hovedbilde: President i Tekna Lise Lyngsnes Randeberg. Foto: Tekna.