HK-dir: Vil gjøre utdanning tilgjengelig for alle – hele livet

HK-dir jobber for at utdanning skal fortsette å understøtte den norske modellen og bidra til likhet og mangfold. Mangel på arbeidskraft og hvordan få til internasjonalt kunnskapssamarbeid i en urolig verden, er blant utfordringene direktoratet bryner seg på.

Lisbet Jære, for Forskningspolitikk

Lurer du på om det er på tide å endre yrke eller skaffe deg noe etterutdanning, og tar du en titt innom karriereveiledning.no? Eller kanskje du kjenner noen som sier de venter spent på svar fra Samordna opptak? Hva med godkjenning av utdanning fra utlandet? Dette – pluss ganske så mye mer – er det Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, kjent som HK-dir, driver med. Det så dagens lys etter en rekke sammenslåinger i juli 2021, og er dermed en nykommer på organisasjonskartet.

På Oslo-kontoret i Karl Johans gate 7, like ved Arkaden, ønsker direktør Sveinung Skule velkommen.

– Direktoratet ble etablert sommeren 2021. Formålet var å samle flere direktorater, for å se politikken for høyere utdanning og kompetansepolitikk under ett. Slik fikk vi samlet virkemidler, kompetanse, kunnskap og data for å styrke omstillingsevnen i samfunnet.

Han forteller at de tidligere direktoratene hadde hatt litt overlappende arbeidsoppgaver, de trakk i litt ulike retninger, og argumentet var at det ville skape mer oversiktlighet om man samlet dem.

Vil løfte kompetansen i hele befolkningen

– Ser du også noen ulemper med sammenslåingen til HK-dir?

– Det var selvfølgelig mye arbeid med å slå oss sammen og fordele arbeidsoppgavene på en ny måte. Fusjoner er krevende. En ulempe er at vår profil ikke er så spiss; HK-dir kan dermed se svært forskjellig ut, avhengig av hvilket ståsted man har. For ukrainske flyktninger blir vi de som skal godkjenne utdanningen deres, mens en student tenker på oss som Samordna opptak eller nasjonalkontoret for Erasmus+- programmet. HK-dir ligger under Kunnskapsdepartementet (KD), slik Utdanningsdirektoratet også gjør.

– Utdanningsdirektoratet har ansvaret for grunnopplæring for unge fram til de er ferdig med videregående, så har vi resten – for å si det litt slurvete, sier Skule med et smil.

Er det noe direktøren for HK-dir ikke framstår som, er det slurvete. Derimot er han usedvanlig godt forberedt til å snakke om alt det direktoratet jobber med. Formålet er tredelt:

• løfte og mobilisere kompetansen i befolkningen

• gjøre utdanning, læring og karriereveiledning av høy kvalitet tilgjengelig for alle hele livet

• sikre arbeidslivet tilgang på kompetent arbeidskraft.

Er rådgiver, iverksetter, pådriver og samordner

HK-dir står for 418 årsverk. I tillegg til Bergen, der hovedkontoret ligger, er direktoratet også til stede i Oslo, Tromsø og Trondheim, og det har et Brussel-kontor sammen med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

– Hva er hovedsatsingen til Direktoratet for høyere utdanning?

– Vi har et helhetlig sektoransvar, så KD kan gi oss en rekke ulike oppgaver som gjelder universitets- og høgskolesektoren. Våre hovedsatsinger kan knyttes til stikkordene kvalitet og tilgjengelighet – bredt forstått – og til rollene våre som rådgiver, iverksetter, pådriver og samordner.

Direktoratet har ansvar for data, statistikk, analyser og kunnskapsgrunnlag om høyere utdanning. Blant annet utvikler det årlige tilstandsrapporter for universitets- og høgskolesektoren. Rapportene inneholder et vell av data, som departementet bruker flittig i sin styringsdialog med universiteter og høgskoler.

Også når det gjelder informasjon og veiledning om høyere utdanning, sitter HK-dir med ansvar. Direktoratet drifter nettportalene utdanning.no og karriereveiledning. no.

Mangel på kompetent arbeidskraft

På spørsmål om hva HK-dir er opptatt av akkurat nå, svarer Skule at knapphet på kompetent arbeidskraft er første punkt på lista.

– Vi fikk akkurat en perspektivmelding som slår fast at knapphet på arbeidskraft og kompetanse, det er Norges største utfordring. Det har å gjøre med de store samfunnsendringene vi er inne i; alt fra eldrebølge og grønn og digital omstilling til klimaendringer. Den geopolitiske situasjonen i en urolig verden spiller også inn. Målet for Norge og Europa er å bli mer selvforsynte og mindre avhengige av land som Kina, samtidig som samarbeidet skal videreutvikles.

HK-dir utvikler et kunnskapsgrunnlag om kompetansebehovene framover. Dette er noe institusjonene har nytte av når de dimensjonerer utdanningene sine.

– Et viktig spørsmål fremover vil sannsynligvis være hvordan forholdet mellom fagskolene og universitetene/høgskolene vil være når det gjelder å dekke samfunnets kompetansebehov. Vi samler også kunnskap om hvordan andre land arbeider med akkurat denne tematikken.

Samarbeid og internasjonalisering når verden er urolig

Punkt to på lista over hva som opptar HK-dir akkurat nå, er internasjonalt kunnskapssamarbeid i en mer urolig verden. HK-dir er nasjonalkontoret for Erasmus +, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Et viktig ansvarsområde er faglig rådgivning, økonomiske virkemidler og samordning mellom aktører knyttet til internasjonalisering og internasjonalt samarbeid.

– For ikke så lenge siden var målet styrket samarbeid på nær sagt alle områder. Nå må dette balanseres, med tanke på hvordan vi skal beskytte våre interesser og vår kunnskap som kan utnyttes militært.

Sammen med Forskningsrådet har direktoratet utviklet kunnskapsgrunnlag og retningslinjer for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid for høgskoler og universiteter, noe som skal hjelpe institusjonene med å navigere i dette litt vanskelige farvannet.

Utdanning skal understøtte den norske modellen

Han lister opp kvalitet, mangfold og kapasitet som det tredje punktet.

– Utdanningen skal ha høy kvalitet og være tilgjengelig for alle, i alle aldre, på ulike steder i landet. Og den skal understøtte den norske modellen, bidra til sosial mobilitet, sikre mangfold og være inkluderende – det er nøkkelord vi er opptatt av.

Direktoratet skal overta Studiebarometeret fra NOKUT fra 2025. Dette er den største landsdekkende studentundersøkelsen, der studenter blir bedt om å svare på hva de mener om studieprogrammene sine.

Bekymret for mer juks

HK-dir har fått et bredt ansvar på det juridiske området. Direktoratet omfatter sekretariatet i Felles klagenemd som behandler klagesaker universiteter har overfor studenter, blant annet når det gjelder fusk.

– Vi forbereder alle sakene som skal opp i nemnda. Det har vært en stor økning i saker når det gjelder fusk, først og fremst på grunn av pandemien og hjemmeeksamen. Vi er også bekymret for at kunstig intelligens (KI) kan føre til mer fusk, det er den negative siden av KI.

Hvordan skal vi legge opp utdanning for et arbeidsliv der KI er tilgjengelig, noe som fører til endringer i arbeidsoppgavene for en rekke yrkesgrupper? Skule mener dette er et punkt som må komme høyere opp på den nasjonale agendaen, og at vi bør være mer framoverlent.

Stort forventningspress på sektoren

Hva er de store utfordringene i høyere utdanning akkurat nå? Skule poengterer at høyere utdanning og forskning påvirkes av de store globale trendene: demografisk utvikling, klimaendringer og behovet for et grønt skifte, teknologiutvikling, KI og geopolitiske spenninger og konflikter.

– Etter en sammenhengende vekstperiode siden 1950-tallet, har den politiske ledelsen signalisert slutt på veksten, og vi står også overfor kutt. Ungdomskullene vil være fallende i store deler av landet i årene framover. I denne situasjonen må institusjonene prioritere og kanskje dimensjonere utdanningstilbudene sine annerledes. I store institusjoner med ulike fagmiljøer og kulturer er dette både smertefullt og krevende, sier Skule.

Samtidig er forventningene til universitetene og høgskolene større enn noen gang før. Det forventes at de skal bli mer fleksible, utvikle nye studietilbud og nå fram med utdanning til folk der de bor, hele livet. – Det er krevende å skulle tilby høy kvalitet i flere formater, på ulike steder, til en stadig mer mangfoldig studentgruppe, sier Skule.

Den store digitaliseringsutfordringen

– «Vi skal bidra til digital omstilling av universitets- og høyskolesektoren», står det på nettsiden deres. Fortell litt om dette arbeidet.

– Vi har ansvaret for å følge opp strategi og handlingsplan for digital omstilling i universitets- og høgskolesektoren. Dette er en oppgave vi løser gjennom flere ulike roller; både som faglig rådgiver, samordner og pådriver for digital omstilling. Vi gjør blant annet tilstandskartlegginger i sektoren, og arrangerer konferanser.

Tidligere hadde man stimulerings- og utviklingsmidler for å støtte økt bruk av digitale verktøy for undervisning, læring og vurdering. Ansvaret for å finansiere slike tiltak ligger nå på institusjonene.

– Vi gjorde en kartlegging av den digitale tilstanden ved universiteter og høgskoler i 2023. Den viser at det er iverksatt flere digitaliseringstiltak som bidrar til å effektivisere og forbedre virksomhetene. Samtidig er det store forskjeller og variasjoner i hvor langt arbeidet har kommet.

En uheldig side ved digitaliseringen er at det høye tempoet og omfanget, som når det skal innføres nye store fellestjenester, skaper et press på institusjonene.

Skule synes det er viktig å nevne at de også jobber med universell utforming, læringsmiljø og inkludering.

– Undersøkelser viser at psykiske problemer blant studentene har økt. Det er mange fordeler med at utdanning blir tilgjengelig på digitale flater, men det er ikke nødvendigvis en fordel for dem som blir sittende alene på hybelen. Det må tilrettelegges for samarbeid og møteplasser på studiestedene, og for aktiv bruk av campus.

Studentene føler seg hørt

Hva mener andre om HK-dir? Forskningspolitikk har tatt en telefon til tre ulike organisasjoner.

At studentene involveres når viktige beslutninger skal tas, er viktig for Norsk studentorganisasjon (NSO). Leder Kaja Ingdal Hovdenak mener at her skårer HK-dir høyt.

– Vi har et godt samarbeid med dem på flere områder. Vi får alltid satt opp et møte om det vi ønsker å diskutere. De er absolutt lydhøre og inkluderende, sier Hovdenak.

Blant temaene som studentorganisasjonen samarbeider med HK-dir om, er universell utforming og tilrettelegging for funksjonsnedsatte studenter, Erasmus + og Samordna opptak.

– Nå har Studiebarometeret blitt flyttet over til HK-dir. Det er veldig viktig for oss å ha tett kontakt om det og kunne komme med innspill, sier Hovdenak.

– Helt grunnleggende for oss

Hva betyr HK-dir for et universitet som OsloMet? Rektor Christen Krogh kommer med noen betraktninger:

– De har mange sentrale tjenester for vår sektor, fra en rapporteringsfunksjon som vi forholder oss til, til Samordna opptak. Vi følger med på rapportene og analysene fra HK-dir. Spesielt interessante er analysene om framtidas kompetansebehov og de utfordringene vår sektor står overfor.

Han påpeker at de grunnleggende tjenestene HK-dir tilbyr, er helt nødvendige for at sektoren skal fungere.

– Direktoratet spiller også en viktig rolle ved å være rådgiver for Kunnskapsdepartementet og andre om hvordan utviklingen i sektoren bør være.

I september var OsloMet medarrangør for en årlig konferanse for høyere utdanning som HK-dir arrangerer. Den handlet om hvordan kvalitet og tilgjengelighet kan bidra til å møte fremtidens behov.

Bredt og godt samarbeid

Ikke langt unna HK-dirs kontor i Oslo holder Universitets- og høgskolerådet (UHR) til.

Generalsekretær Nina Sandberg beskriver HK-dir som en organisasjon som jobber på mange av de samme områdene som UHR, men de to organisasjonene har ulikt ansvar og ulike oppgaver. Arbeidsdelingen er viktig, ettersom direktoratet er et forvaltningsorgan, mens UHR er en interesseorganisasjon for høgskolene og universitetene.

– Vi har mye med HK-dir å gjøre, og vi jobber for å fremme det samme overordnede formålet; kunnskap som drivkraft for bærekraft og en bedre framtid. Hun sier at samarbeidet er godt, og det gjelder mange ulike områder: både utdannings- og kompetansebehov, livslang læring, dimensjonering av utdanning, forskning, regelverk og internasjonalisering – og mye mer.

– De er observatører i våre strategiske enheter, og vi samarbeider med dem om å holde ulike arrangementer og konferanser, sier Sandberg.

Ingen av de tre Forskningspolitikk har snakket med, ønsker å kommentere sammenslåingen i 2021.

Sterkere sammenheng mellom forskning og utdanning

Lista over tema en kunne tatt opp i forbindelse med HK-dir, er nærmest uendelig. Siste tema ut er: Hva gjør HK-dir når det gjelder forskning? Et viktig prinsipp er å jobbe for å styrke sammenhengen mellom forskning og utdanning, påpeker Skule.

– Vi er generelt opptatt av koblingen mellom forskning og høyere utdanning, og etter vårt syn kan ikke systemene for forskning og utdanning sees hver for seg og uavhengig av hverandre.

– Høyere utdanning skal være forskningsnær, og gjennom utdanningsvirksomheten er det potensial for at forskningen og forskningsresultatene blir tatt raskt i bruk. Høyere utdanning er også avgjørende for å utdanne framtidens forskere, fortsetter Skule.

Direktoratet har et pådriver- og samordningsansvar for deling av data og for fellestjenester knyttet til forskning. Eksempler er drift av Kanalregisteret, der forskerne finner oversikt over hvilke publiseringskanaler som regnes som vitenskapelige, hvilket nivå de er på og Norsk publiseringsindikator (NPI).

– Vi har lenge jobbet sammen med Forskningsrådet for å få bedre koblinger i virkemiddelapparatet og har lykkes best med dette på det internasjonale området, både med tanke på EU-programmene og ikke minst satsingene knyttet til Panoramastrategien.

Panoramastrategien (2021–2027) er regjeringens strategi for samarbeid med åtte land: Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Sør- Afrika, Sør-Korea og USA. Dette er land utenfor EU som har strategisk betydning for kunnskapssektoren. Russland var med inntil invasjonen av Ukraina.

Topp foto: USN