Det er behov for flere transformative, nasjonale samfunnsoppdrag eller missions som bakkes opp av en helhetlig og integrert politikkutforming, skriver Petra Nilsson-Andersen. Forskning, digitalisering, innovasjon og bærekraft bør være integrert i all politikkutforming.
Petra Nilsson-Andersen, seniorrådgiver, Digitaliseringsdirektoratet
Evne til omstilling
I Norge virker det meste, og som innbyggere har vi det godt. Kanskje for godt? Energi- og klimakriser og krigen i Ukraina skaper økt uro rundt om i verden, og påvirker naturlig nok også oss i Norge. Når ulike samfunnsutfordringer rammer oss, blir det påtagelig for alle i samfunnet.
Mange mener at det er i tider preget av kriser at vi mennesker er mest villige til å omstille oss, og at store samfunnsutfordringer er drivere for både nytenking og innovasjon. Dette fant vi gode bevis for under korona- pandemien, da både næringslivet og offentlige virksomheter på kort tid leverte digitale løsninger, eller da Digitaliseringsdirektoratet som nasjonal koordinator1 la til rette for at flere aktører utviklet en eID2 for å gi Ukraina-flyktningene tilgang til våre offentlige tjenester på nett på tvers av samfunnsaktører. Digitale fellesløsninger er viktige brikker i både arkitektur og tjenesteutvikling.
Vi klarer å få det til på virksomhetsnivå, men må det kreves flere kriser for at vi skal jobbe mer sammen på tvers og helhetlig også på policynivå?
Behov for sammenhengende tjenester
Norge har scoret høyt på mange internasjonale rankinger innen digitalisering og innovasjon de siste tiårene. Likevel viser flere indikatorer at vi har falt noen plasser ned, som i DESI-indeksen (Digital Economy and Society Index)3. Norge rangeres nå som nummer fem etter Finland, Danmark, Nederland og Sverige, og Norge ligger blant annet under gjennomsnittet i EU på indikatorene for åpne data og deling av data.
Undersøkelsen eGovernment Benchmark4 evaluerer digitale offentlige tjenester og digital transformasjon i 35 land, og leverer policy-anbefalinger. Policyrådene viser til viktigheten av å legge forholdene til rette for inkludering, etablering av onestop-shops, hvor innbyggere og bedrifter får tilgang til tjenester, og behovet for interoperabilitet i datadrevne tjenester som betjener innbyggerne gjennom hele deres brukerreise.
Vi må etablere nasjonale verdikjeder for å møte innbyggernes ulike behov. Arbeidet med realisering av sammenhengende tjenester og livshendelsene er et godt eksempel som krever helhetlig samarbeid på tvers av
departementene og langsiktige investeringer over flere regjeringsperioder.
For lite innovasjon?
Global Innovation Index (GII)5, som rangerer verdensøkonomiene i henhold til deres innovasjonsevne, rangerte Norge i 2021 på 20. plass blant de 132 økonomiene som er med i undersøkelsen. Til tross for at vi scorer høyt på politisk stabilitet og sterke institusjoner, så fortsetter Norge å produsere mindre innovasjons-output i forhold til nivået på innovasjonsinvesteringene.
Så spørsmålet blir: Hvordan kan vi holde tempoet oppe i utviklingen av vårt samfunn, og sikre at politikkutviklingen understøtter både digitalisering, forskning og innovasjon for å realisere forventningene og behovene til innbyggere, næringsliv, kommuner og statlige virksomheter?
Ting må henge sammen – også i politikkutforming
I 2021 ble OECD nok en gang bedt om å gi innspill (Innovation Policy Review) til den nå tredje utgaven av Norges langtidsplan for forskning og høyere utdanning (som dekker perioden 2023–2032, se egen artikkel side 20).
Evalueringen viser at Norge har en vei å gå for å utvikle en mer moderne og dynamisk forsknings- og innovasjonspolitikk. OECD understreker blant annet behovet for en økt eksperimentell tilnærming i politikkutviklingen. Det nasjonale økosystemets ulike aktører bør anspores og støttes når det gjelder å utvikle og implementere felles strategiske agendaer for å styrke konkurranseevnen, og for å møte samfunnsutfordringer. OECD mener også at bruken av langtidsplanen som et verktøy for styrket interdepartemental koordinering har blitt redusert.
Behovet for en helhetlig politikkutvikling er ikke bare en utfordring innenfor innovasjon, digitalisering og forskning. På flere politikkområder ser vi behov for økt samarbeid og koordinering på tvers av departementer. Dette krever strategiske prioriteringer og en felles forståelse av hvilke dynamiske mål vi skal styre mot. Det er behov for å tenke langsiktig, og enkelte ganger må vi tørre å investere i satsinger som vi først kan høste resultat av og skape verdier av i et langt tidsperspektiv. Derfor trenger vi i tillegg å både tenke og agere helhetlig, og ta steget ut av egen silo.
Om vi skal klare å være et konkurransekraftig land som sikrer norske arbeidsplasser og norsk velferd også i fremtiden, trenger vi å ta radikale grep i politikkutformingen. Politikkens ulike elementer trenger å være godt integrert for at de skal ha effekt i hele samfunnet. Det holder ikke å ha fokus bare på bærekraft, eller bare på innovasjon – alle deler må knyttes sammen i en helhet, slik at synergier og gevinster kan tas ut. God politikkutvikling tar høyde for samfunnets og verdens utvikling, lytter til innbyggernes behov og er dynamisk i sin natur.
Sikre en stabil og koordinert finansiering av strategiske oppdrag
For å gjøre dette må Norge forankre strategiske nasjonale oppdrag på tvers av politikkområder og sikre en stabil og effektiv finansiering av disse nasjonale oppdragene – om mulig med et integrert budsjett. Om vi skal klare å løse de ulike samfunnsutfordringene, er det viktig at det sikres flere midler til både digitalisering og forskning.
Kanskje trenger Norge på dette området økt sentralisering og styring for å kunne arbeide og levere mer ressurseffektivt og med kvalitet? Dette bør i så fall ikke skje på bekostning av dialogen med innbyggerne, og de reelle utfordringene som bare de kan bringe inn i politikkutviklingen.
Kort oppsummert: Flere internasjonale analyser og anbefalinger fra de siste årene er ganske omforent om hva Norge trenger å gjøre for å spisse sin konkurransekraft, og for å bli et digitalt modent samfunn basert på innbyggernes behov. Det er behov for flere transformative nasjonale oppdrag eller missions som bakkes opp av en helhetlig og integrert politikkutforming, noe som krever sterkt interdepartementalt samarbeid. Forskning, digitalisering, innovasjon og bærekraft bør være integrert i all politikkutforming.
Internasjonale organisasjoner som OECD og EU har en viktig rolle i å aggregere og kommunisere kunnskap til andre land. Det er lurt å lytte til og agere på gode og erfaringsbaserte råd som kommer utenfra. Norge risikerer ellers å bli fanget i en policyfelle som dukker opp når politikkutviklingen ikke er på linje med omverdenen, og der forventningene til politikken er større enn evnen til å realisere den.
1
2
3
4
5
Illustrasjon Denis Novikov.