Det å oppfylle FNs bærekraftmål blir stadig viktigere i forsknings- og innovasjonspolitikken. Universiteter og høyskoler må også ivareta bærekraftutfordringene og ha et økt fokus på ansvarlighet og samfunnsnytte når de etablerer utdanningsprogrammer og tilrettelegger for forskningsaktivitet.
Av Professor Arnt Fløysand, professor Frode Fodnes Jacobsen, professor Stig-Erik Jakobsen, professor Erling Holden, professor Kristin Linnerud og professor Tobba Therkildsen Sudmann, Høgskolen på Vestlandet
Nylig vedtok NOKUT å akkreditere ph.d.-programmet «Ansvarlig innovasjon og regional utvikling» ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Programmet fokuserer på innovasjon i et anvendt profesjons- og forskningsperspektiv og skal bidra til utdanning av kandidater som både har en teoretisk og en praktisk forståelse av bærekraft og ansvarlig innovasjon.
Innovasjonsfag på Vestlandet
Ved HVL har det de siste årene vokst fram et sterkt innovasjonsfaglig forskningsmiljø. Miljøet har nå fått tilsagn fra NOKUT om akkreditering av et nytt doktorgradsprogram i «ansvarlig innovasjon og regional utvikling»[1].
NOKUT har blant annet konkludert med at HVL har et fagmiljø med«dokumenterte forskningsresultater, inkludert publisering, på høyt, internasjonalt nivå, og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt»innenfor forskningstemaet.
Forskningsmiljøet bak søknaden representerer en bred forståelse av ansvarlig innovasjon med et spesielt fokus på hvordan innovasjoner kan bidra til økonomisk verdiskapning parallelt med et grønt skifte og utviklingen av velferdssamfunn.
Ikke minst er vi opptatt av å sette søkelyset på dilemmaer som oppstår i slike innovasjonssammenhenger, når prosessene og utfallet kobles til regional utvikling. Hvordan kan vi eksempelvis best balansere økonomiske, miljømessige og fordelingsmessige utfordringer og hvordan kan forskningen bidra til å fremme gode løsninger?
Det nye ph.d.-programmet forholder seg til slike og relaterte spørsmål ved at det representerer en tverrfaglig tilnærming til ansvarlig innovasjon med forgreininger til et evolusjonært økonomisk perspektiv, innovasjon som et relasjonelt fenomen, bærekraftig utvikling, transitions studiesog RRI (Responsible Research and Innovation). Programmet er organisert i tre tverrfaglige forskningsgrupper: Industriell innovasjon, Innovasjon i offentlig sektor og Grønn innovasjon.
Den mest modne forskningsgruppen er Industriell innovasjon. Den har fokus på fornying av privat sektor. Tematisk har forskningen i gruppen dreid seg om teknologiutvikling, innovasjonssystemer og innovasjonspolitikk.
Et av gruppens bidrag til forskningsfeltet er en relasjonell tilnærming til innovasjon, der teknologiske, organisatoriske og diskursive innovasjonssamspill analyseres (Fløysand & Jakobsen 2017, Sjøthun 2019, Sjøtun & Njøs 2019).
Lakseoppdrett
Et eksempel på dette er en studie av innovasjonspraksis og relaterte dilemmaer i lakseoppdrettsektoren i Norge. Deler av denne studien er oppsummert i figur 1.
Studien peker på at i pionerfasen (1970–1990) ble norsklakseoppdrett regulert for å kunne stimulere til næringsutvikling i rurale områder. Ingen kunne eie mer enn én konsesjon, og konsesjonseieren skulle være bosatt i lokalsamfunnet der produksjonen fant sted. Lokale kystsamfunn opplevde vekst, og næringen ble assosiert med distriktsutvikling (Rural development narrative).
Siden pionerfasen og fram til i dag har næringen utviklet seg til en global industri. Den økonomiske suksessen er formidabel. I 2018 var eksportverdien 67,8 milliarder NOK.
Men bak suksesshistorien skjuler det seg dilemmaer. Et av disse er at den meget rentable produksjonsteknologien næringen støtter seg på (open net-pen) medfører uønskede implikasjoner i form av rømning av fisk, lusepåslag og tilbakevendende sykdomsproblemer.
For å stimulere til utvikling av nye teknologier har derfor regulerende myndighetene opprettet nye krav for å få tildelt nye produksjonsrettigheter. Interessen i industrien for de nye utviklingstillatelsene har vært overveldende og materialisert seg i teknologiske pilotprosjekt.
I norsk sammenheng har det vært minst interesse for landbaserte anlegg (LBPS), mens store ressurser er satt inn på å utvikle lukkede anlegg (CCS) og anlegg egnet for lakseproduksjon utaskjærs (OAOS).
Parallelt med dette har næringen koblet seg til en ny diskurs. Den dominerende diskursen er ikke lenger distriktsutvikling. I stedet kobler næringen seg til FNs bærekraftmålog behovet for et diettskifte fra storfe- til sjømatproteiner for at verden skal kunne fø en stadig økende befolkning (global demand narrative) for å legitimere en femdobling av produksjonen innen 2050. Til tross for miljøproblemene er altså den volumorienterte vekststrategien beholdt.
Vi argumenterer for at dette innovasjonsrasjonalet justeres for å bedre balansere de økonomiske, miljømessige og ressursfordelingsmessige utfordringene næringen står overfor (Fløysand & Jakobsen 2017).
Innovasjon i offentlig sektor
Forskningsgruppen Innovasjon i offentlig sektor har fokus på hvordan innovasjonspraksis er relatert til kunnskaps- og teknologiutvikling og organisering av profesjonsutøvelse i helse- og omsorgsektoren. Tematisk har forskningen i gruppen i særlig grad handlet om implementering av tjenesteinnovasjoner. Også i denne gruppen analyserer man ulike dilemmaer som oppstår i utvikling og implementering av innovasjoner. Et eksempel på dette er innføringen av velferdsteknologi.
En gjennomgående utfordring når det gjelder velferdsteknologiske innovasjoner i offentlig sektor, er tiltro til at teknologien i seg selv bidrar til å løse utfordringer knyttet til demografiske endringer, øket satsing på helse- og omsorgstjenestene i hjemmet samt digitalisering og selvbetjening.
I våre studier av teknologiutvikling og -implementering ser vi nødvendigheten av å anvende et bredere teknologibegrep, der teknologi forstås som materialitet, rutiner og prosedyrer. Når dette brede teknologibegrepet relateres til diskurser og organisatoriske rammer, blir man i stand til å gripe hvordan den teknologiske innovasjonen kan ha kapasitet til å påvirke tjenesteutforming, brukertilfredshet eller tjenesteeffektivitet.
Et annet eksempel er studier av nye former for velferdstjenester, slik som gårdsbaserte tjenester, rehabilitering i hjemmet med utgangspunkt i hverdagsaktiviteter (hverdagsrehabilitering) eller aksjonsrettete prosjekter for å endre både diskurs og praksis.
Grønn innovasjon
I forskningsgruppen Grønn innovasjon forskes det på hva som skal til for å få i gang et bærekraftig skifte (transisjon) nasjonalt og i ulike sektorer. Tematisk har forskningen i gruppen konsentrert seg om bærekraftige fremtidige energitilpasninger og relatert utvikling.
Et viktig bidrag i denne sammenheng har vært teori og begrepsutvikling der gruppen har markert seg i diskusjonen om hvordan bærekraftig utvikling tolkes og hvilke materielle og politiske implikasjoner ulike tolkninger har for ulike aktører i ulike sektorer og på ulike geografiske nivå.
Et eksempel på denne forskningen er boken The Imperatives of Sustainable Development: Needs, Justice, Limits (Holden et al., 2017). Boka gir blant annet en inngående innføring i hvordan begrepet bærekraftig utvikling har blitt fylt med ulikt innhold i perioden fra utgivelsen av FN-rapporten Our Common Future i 1987 til publiseringen av FN-rapporten Transforming Our World: The 2030 Agenda for Sustainable Developmenti 2015.
I boken introduseres leserne for en normativ modell for global bærekraftig utvikling som sammenliknes med tre-pilar-modellen og operasjonaliseres på nasjonalt og lokalt nivå, som kommuner, bedrifter og individer. Boken drøfter også hvilke utfordringer brukerne av bærekraftmodeller står overfor dersom FNs bærekraftmålskal innfris.
Ansvarlig innovasjon og regional utvikling
Med forankring i pågående innovasjonsforskning ved disse tre forskningsgruppene har altså HVL fått tilsagn om NOKUT-akkreditering av ph.d.-programmet Ansvarlig innovasjon og regional utvikling.
Programmet har som målsetting å utdanne kandidater som kan bidra til en tettere kobling mellom akademia og næringslivet på Vestlandet. For å kunne realisere dette vil kandidatene bli eksponert for en kursportefølje som favner om teoretiske så vel som praktiske sider ved innovasjon (figur 2).
Av programmets kurs er for eksempel kursene Understanding innovation – Innovation as Exploration ogDoing Innovation – Innovation as Exploitation, utviklet med det for øyet.
Understanding-kurset introduserte deltakerne for en bred forståelse av ansvarlig innovasjon og fenomenets regionale dimensjon, mens Doing-kurset introduserer studentene for sentrale dimensjoner ved RRI (Stilgoe et al., 2013) og hvordan disse er knyttet til forsknings- og innovasjonspraksis.
For å ivareta programmets fokus på innovasjon i et anvendt profesjons- og forskningsperspektivblir studentene i sistnevnte kurs også introdusert for praksisorienterte innovasjonsverktøy, der verktøyenes anvendelse testes ut i en 3-ukers praksisperiode i en privat eller offentlig organisasjon i regionen.
I tillegg til å stimulere til fremragende anvendt forsking ved HVL skal programmet styrke koblingen mellom akademia, næringsliv og regional utvikling. Som et ledd i dette er det etablert en bredt sammensatt brukergruppe som årlig vil komme med innspill til hvordan programmet og næringslivet kan interagere for å stimulere til ansvarlig innovasjon og regional utvikling. På denne måten bygger programmet videre på veletablerte relasjoner mellom HVL og næringslivet på Vestlandet.
Ph.d.-programmet Ansvarlig innovasjon og regional utvikling blir et av HVLs viktigste bidrag i arbeidet med å oppfylle FNs bærekraftmål. Programmet skal få fram kandidater med en anvendt orientert forskerutdanning som kan bidra til at innovasjoner forstås og praktiseres på en slik måte at økonomiske, miljømessige og ressursfordelingsmessige dilemmaer balanseres til regioners beste.
(Dette er en lengre versjon av en artikkel som kommer i Forskningspolitikk nr. 1 2019)
Referanser
Fløysand, A., & Jakobsen, S.-E. (2017). Industrial renewal: narratives in play in the development of green technologies in the Norwegian salmon farming industry. Geographical Journal, 182, pp. 140-151.
Holden, E., Linnerud, K., Banister, D., Schwanitz, V.J., Wierling, A. (eds) (2017). The imperative of sustainable development. Routledge.
Sjøtun, S. (2019). A Ferry Making Waves: Material Institutional Entrepreneurship in a Greening Maritime Industry. Norsk Geografisk Tidsskrift – Norwegian Journal of Geography, 73, pp. 16-28.
Sjøtun, S. & Njøs, R. (forthcoming). Green reorientation of clusters and the role of policy: ‘The normative’ and ‘the neutral’ route. European Planning Studies.
Stilgoe, J., Owen, R. og Macnaghten, P. (2013). Developing a framework for responsible innovation. Research Policy, 42, pp. 1568-1580.
United Nations (2015). Transforming Our World, the 2030 Agenda for Sustainable Development.General Assembly Resolution A/RES/70/1.
World Commission on Environment and Development (1987). Our Common Future.Oxford University Press.
[1]Programmets engelspråklige navn er PhD-Programme in Responsible Innovation and Regional Development (RESINNREG).
Hovedfoto: Høgskolen på Vestlandet. Flyfoto av campus Bergen, Kronstad og Møllendalsveien. Fotograf: Harald M Valderhaug