Trump-administrasjonens angrep på kinesiske IKT-selskaper som Huawei viser klart at teknologi nå er et våpen brukt i kampen om global dominans.
Mark Knell, forsker 1, NIFU
Per M. Koch, Forskningspolitikk
Digitaliseringen av den kinesiske økonomien representerer en imponerende historie om hvordan et land kan ta igjen teknologilederen. Da Intel la frem sin første kommersielt brukbare mikroprosessor for femti år siden, var Kina midt oppe i en brutal «kulturrevolusjon». I dag har Kina en utfordringsorientert politikk for innovasjon og økonomisk utvikling som promoterer en digitalisering av økonomien.
Huawei og ZTE
På midten av 1980-tallet vokste det frem to betydelige produsenter av telekommunikasjonsutstyr i Kina: Huawei Technologies og ZTE. Huawei ble etablert i 1986 som et privat selskap. En gruppe investorer grunnla ZTE i 1985. Begge selskapene er forskningsintensive.
I 2018 var Huawei det femte mest FoU-intensive selskapet i verden. ZTE var nummer 76, ifølge 2018 EU Industrial R&D Investment Scoreboard. I fjor var Huaweis FoU-intensitet 14,7 prosent og ZTEs 12,9 prosent (som andel av omsetning). Begge lå litt over Alphabet (som eier Google), Apple og Microsoft, men under Intel.
Teknologisk dominans
De feste kjenner til den pågående handelskrigen mellom USA og Kina, men ikke alle ser at dette også er en kamp om teknologisk dominans.
Den amerikanske regjeringen har vist til koblingen mellom disse selskapene og den kinesiske regjeringen og det kinesiske militæret og den risikoen dette medfører med hensyn til nasjonal sikkerhet. Denne bekymringen ble løftet frem så tidlig som i 2013, i en egen rapport fra Representantenes hus i Kongressen.
I 2018 advarte FBI mot innkjøp av Huaweis og ZTEs telefoner. I 2019 oppfordret det amerikanske utenriksdepartementet europeiske regjeringer til ikke å bruke Huaweis 5G-utstyr for mobiltelefonnettverk. Den 15. mai i år forbød Trump-administrasjonen kjøp av Huawei-teknologi i USA.
Tapet av Android
Google har annonsert at Huawei ikke lenger kan lisensiere Google-software og -tjenester. Det medfører at det kinesiske selskapet ikke lenger kan bruke operativsystemet Android i sine telefoner og at deres kunder ikke vil få tilgang til den populære Google Play app store. Dette vil naturligvis gjøre Huaweis telefoner langt mindre attraktive.
Det er uklart hva slags følger det får i praksis. Forbudet har ikke full effekt ennå. USA bruker tariffer og regelverk til å svekke kinesiske selskaper og den kinesiske økonomien. Dette kan være et spill som skal tvinge frem innrømmelser på andre områder. Det er mulig at Trump-administrasjonen vil oppheve forbudet hvis de får slike innrømmelser. Uansett, innovasjon og teknologi er nå våpen i den politiske kampen om global makt og innflytelse.
Kineserne er heller ikke fremmed for å bruke den slags taktikker. De har aktivt subsidiert den kinesiske teknologisektoren. De har også lyktes i å begrense utenlandske selskapers nærvær på det kinesiske markedet. Dette gjelder, for eksempel, web tjenester, herunder sosiale medier.
Kopieringskultur?
Vi ser også argumenter om at Kina oppmuntrer til tyveri av intellektuell eiendom og utviklingen av en kultur for kopiering. Dette kan nok ha vært tilfellet for fem år siden, da amerikanske og europeiske patenter hadde liten verdi i Kina.
I et provoserende intervju med CNBC den 8. oktober argumenterer imidlertid Erick Robinson fra det amerikanske advokatfirmaet Dunlap, Bennett & Ludwig at Kina har gått fra å være den verste til den beste i patentbeskyttelse. Han ser raske endringer i det kinesiske lovverket, og han mener at patentbeskyttelsen er bedre i Kina enn i USA. Robinson mener at den amerikanske patentpolitikken er blitt for stivbeint og dyr for amerikanske patenteiere.
Den gangen det var USA som lå etter
Dette narrativet minner oss om at USA, i tiden etter uavhengigheten, brukte ulike former for proteksjonisme for å beskytte hjemmemarkedet og at landet importerte og kopierte teknologi for å nå igjen Storbritannia.
Mot slutten av andre verdenskrig hadde USA oppnådd teknologisk overlegenhet. De fulgte så en strategi der de «sparket bort stigen», for å bruke Ha-Joon Changs uttrykk (Kicking Away the Ladder, Anthem Press). Når land når igjen teknologilederne, vil de ofte gjøre mer for å beskytte den intellektuelle eiendomsretten.
Teknologikriger
Kina utfordrer USAs teknologiske dominans. Nå går kopieringen og dupliseringen av teknologier og løsninger begge veier. USA og Kina er nå klare konkurrenter på programvaresiden, der amerikanske og kinesiske selskaper også kopierer hverandre.
Huawei Technologies og ZTE har nå begge sterke patentporteføljer med ledende teknologier. Det kan være legitime grunner til å beskytte nasjonal sikkerhet, i USA eller i Europa, men strategien med å stenge en teknologileder ute fra de amerikanske og europeiske markedene er i strid med den tradisjonelle frihandelsideologien som USA og mange andre aktører har stått for tidligere.
Man kan også argumentere for at slike forbud ser bort fra hvordan IKT-selskaper og -markeder faktisk opererer i dag. Det er mest sannsynlig ingen produkter eller app-er som i dag er 100 prosent amerikanske, kinesiske, koreanske eller europeiske, gitt at alle selskapene gjør bruk av komponenter eller ideer utviklet og solgt av andre. Apples liste over leverandører kan tjene som et godt eksempel på dette.1 De fleste av disse leverandørene finner du i Kina, Taiwan eller Japan.
Et todelt globalt innovasjonsnettverk
En mulig effekt av denne teknologikrigen er at vi får et todelt globalt marked for IKT. Huawei og ZTE er i dag del av en mye større global verdikjede som inkluderer teknologi fra mange land og mange selskaper. Trumps forbud vil stenge dem ute fra viktige deler av det globale markedet, noe som kan føre til utviklingen av et alternativt Kina-dominert marked.
Det er vanskelig å forutse hvordan disse slagene vil ende. Trump-administrasjonen opptrer svært uforutsigbart om dagen. Men det som er klart, er at innovasjonspolitikken i økende grad er blitt et verktøy i den globale kampen om politisk, teknologisk og til og med militær dominans. Frihandelens «alle-vinner»-narrativ er blitt erstattet av en «vinneren tar alt»-fortelling. Det er ingen grunn til å tro at dette vil føre til mer eller bedre innovasjon.
_______________________
1 https://www.apple.com/supplier-responsibility/pdf/Apple-Supplier-List.pdf
Hovedbilde: Huawei. Huawei forskningspark består av en rekke bygninger basert på historisk europeisk arkitektur.