Hollywood forutså ChatGPT i 1957. Er det noe vi kan lære av Spencer Tracy og Katherine Hepburn in Desk Set?
Per Koch for Forskningspolitikk
Desk Set har fått 100 prosent score på Rotten Tomatoes, og med god grunn. Det er en god film. Den er basert på et skuespill, og bærer preg av det, men dialogen er smart og vittig, og skuespillerne gjør en god jobb. Den er regissert av Walter Lang, kjent for filmer som The King and I og State Fair.
Fjernsynsselskapets etterforskere
Plottet er for så vidt enkelt. Vi befinner oss i etterforskningsavdelingen til et amerikansk fjernsynsselskap, The Federal Broadcasting Network, der en gruppe meget smarte kvinner bruker sitt velutstyrte bibliotek og sin egen brede kompetanse til å gi journalister og andre svar på alle mulige og umulige spørsmål.
På mange måter fungerer etterforskningsavdelingen som selskapets internett. Lurer du på hva reinsdyrene til julenissen heter? Ring etterforskningskontoret! Ditto for jordens omkrets eller USAs BNP.
Hepburn og Tracy
Lederen for kontoret er Bunny Watson (spilt av Katherine Hepburn). Hennes opponent er Richard Sumner, selskapets rasjonaliseringsekspert (Spencer Tracy).
En dag vandrer Sumner inn på kontoret med målebånd og går i gang med å ta mål av hele lokalet. Han forteller ingen av dem hvorfor han gjør dette, og mye av spenningen i filmen drives frem av den intelligente dialogen mellom Watson og Sumner som følger av denne merkelige oppførselen. Kjemien mellom de to er upåklagelig.
Selvstendige kvinner
For en som er oppvokst med 1980-tallets sexistiske Hollywood-filmer, er det interessant å se på kvinnerollene i denne filmen. Denne komedien, i likhet med forbausende mange andre fra 1930-tallet og opp til 1960-tallet, er dominert av intelligente kvinner med handlekraft. Katherine Hepburn legemliggjorde slike kvinner i en rekke filmer av samme type, herunder blant annet i Holiday og The Philadelphia Story.
Om jeg skal sette dette på spissen, kan jeg vel si at alle kvinnene i denne filmen, med unntak av én, er smarte og selvstendige, og at alle mennene, med unntak av én, er dumme og kyniske. Det kvinnelige unntaket er dataingeniøren (men hun faller definitivt ikke inn under 1980-tallets stereotyper), og det mannlige unntaket er, vel … Spencer Tracy!
I mange land fikk filmen navn som viste til kvinners sterke stilling. På fransk het filmen Une Femme de tête, på tysk Eine Frau die alles weiß, mens svenskene sviktet helt og ga den navnet Kvinnans svaga punkt. På dansk het den Kontorets skræk – noe jeg håper var ment som en referanse til den tredje hovedrolleinnehaveren i filmen.
EMERAC
Den tredje sentrale karakteren er EMERAC (Electromagnetic Memory and Research Arithmetical Calculator), en gigantisk datamaskin som etter hvert får plass inne i forskningsavdelingens lokaler. Datamaskinen blir beskrevet som en «elektronisk hjerne», da ordet computer på den tiden mest ble brukt om kvinnelige sekretærer som utførte kompliserte matematiske utregninger på papir.
Jo da, EMERAC eller «Emmy» lever opp til alle fremstillinger av datamaskiner fra 1950-tallets science fiction: Den er et gigantisk beist av en maskin med roterende magnetiske bånd, blinkende lys og irriterende blipp-blopp-lyder.
Det som skiller den fra mange andre maskiner av denne typen, er at du, ved hjelp av et keyboard, kan stille den spørsmål formulert med naturlig språk. Og den skriver ut en papirremse der den svarer på spørsmålet i klar tale. Filmen presenterer med andre ord ChatGPT, 65 år før ChatGPT ble åpnet for publikum.
Forutså Eisenhowers seier i 1952
EMERAC er inspirert av den virkelige ENIAC-maskinen fra 1945, den første programmerbare digitale computeren som kunne brukes til ulike oppgaver, og av oppfølgeren UNIVAC.
(Det er muligens for sent å komme med et spoiler-varsel her, men hvis du etter alt dette ønsker å se filmen og ikke vil vite hvordan den ender, bør du stoppe å lese nå.)
På dette tidspunktet konkluderer både Watson og hennes kolleger (samt de som ser filmen) med at maskinen er ment å skulle erstatte etterforskerne og dermed «effektivisere» dem bort.
Da filmen ble lansert, hadde folk allerede sett hvordan UNIAC-computeren hadde blitt brukt av kringkastingsselskapet CBS til å forutsi resultatet av presidentvalget i 1952.
UNIAC ble også brukt av forsikringsselskaper og mange industribedrifter til blant annet administrative formål. Alt i alt ble det solgt 46 maskiner til en pris på opptil 1,5 millioner dollar hver. Filmskaperne brukte så sin fantasi og sin fremtidskompetanse til å presentere et scenario der UNIAC, nå representert ved EMERAC, kunne erstatte arbeidsplassene til kunnskapsarbeidere.
Trusselen mot kunnskapsarbeiderne
Og det er dette som er forskjellen mellom den digitale revolusjonen og de industrielle revolusjonene før den. Tidligere teknologier erstattet primært manuelt arbeid. I Desk Set er det arbeidsplassene til kunnskapsintensive medarbeidere som er truet.
Men hvis filmskaperne kunne se dette allerede i 1957, hvordan kan det da ha seg at åpningen av ChatGPT skapte så stor forvirring og frykt i 2022? Vi har hatt 65 år til å forberede oss på dette, allikevel var det i fjor mange, selv innenfor IKT-bransjen, som klart og tydelig uttalte at de hadde ingen idé om hva ChatGPT og den nye kunstig intelligens-teknologien vil få av følger for samfunnet. Jeg har sett spådommer om alt fra fremtidsparadis der ingen lenger behøver å gjøre noe kjedelig og rutinemessig, til Terminator-scenarier der kunstig intelligens utrydder menneskeheten.
Det kan være grunn til å understreke at UNIAC og dens etterfølgere ikke var i stand til å operere på samme måte som EMERAC eller ChatGPT. Computere krevde mer kunnskapsbasert kompetanse, ikke mindre, både når det gjaldt konstruksjon, programmering og bruk. De kvinnelige «computerne» ble riktignok borte, men datamaskinene klarte seg ikke uten hjelp, mye hjelp.
De nye computerne tok over en rekke rutinemessige oppgaver, men en voksende økonomi hadde allikevel behov for kompetansen til den typen mennesker som mistet oppgaver på grunn av dette. Regnskapsførere, revisorer, aktuarer, byråkrater og ulike planleggere arbeidet fortsatt med det de hadde gjort tidligere. Forskjellen var at de nå slapp unna mange av de mer «kjedelige» oppgavene og kunne konsentrere seg om det mer komplekse og interessante.
Desk Set antyder at dette også vil bli løsningen på ChatGPT-utfordringen. Dette er en romantisk komedie tross alt, og det blir klart ganske tidlig at det må bli et par av Spencer Tracy og Katherine Hepburn, så Richard Sumner kan ikke være en skurk.
Det viser seg at selv om en lignende datamaskin i regnskapsavdelingen ved en feil sier opp alle ansatte i selskapet, så er det faktisk ikke Sumners oppgave å overflødiggjøre kvinnene på forskningskontoret. Tvert imot: Poenget med EMERAC er at maskinen skal frigjøre etterforskerne/bibliotekarene fra all letingen i bøker, slik at de kan bruke mer tid på å forstå, kontekstualisere og presentere den informasjonen EMERAC har tilgjengelig.
Mot slutten av filmen er det da også klart at EMERAC ikke er så god til å fortolke og forklare som etterforskerne i avdelingen. EMERAC feiler gang på gang i forsøkene på å besvare ganske enkle spørsmål. På samme måte er heller ikke ChatGPT feilfri. ChatGPT fortalte meg for eksempel at EMERAC står for «Electronic Medium for Exchange of Reference at Carnegie Tech», en feil Bunny Watson ikke ville ha begått.
Det kan med andre ord fortsatt være håp for menneskeheten.