Nycomed lyktes med å utvikle og produsere verdensledende legemidler i Norge, så forsvant selskapet ut av landet. Hva skjedde?
Knut Sogner, professor, BI
Nyegaard & Co. (senere kjent som Nycomed) stod bak en av de viktigste norske innovasjonene noensinne. I konkurranse med europeiske og amerikanske selskaper utviklet de det som fortsatt i dag er blant verdens mest brukte røntgenkontrastmidler.
Røntgenkontrastmidler brukes når leger skal ta røntgen, for å øke kontrasten mellom ulike vev og organer i kroppen. Det gjør at ønskede deler av kroppen lyser opp på bildene, og man kan se detaljene tydeligere.
Historien er spesielt interessant fordi den er unorsk, i den forstand at den ikke er basert på naturressurser, men helt og holdent er forskningsbasert og har spilt seg ut gjennom en periode på mer enn 50 år.
Den farmasøytiske revolusjon
Fra 1930-tallet til 1970-tallet fikk verden en rekke nesten magiske legemidler som har forbedret livskvaliteten til hundrevis av millioner av mennesker, inkludert penicillin, streptomycin, kortison og p-pillen.
Denne medisinske og industrielle revolusjonen ble ledet an av USA, Tyskland, Storbritannia, Sveits og Frankrike. Noen få skandinaviske land greide likevel å henge seg på og gjorde store gjennombrudd på noen mindre felter.
I Norge var det den langsiktige forskningskulturen i Nyegaard & Co. som la grunnlaget for innovasjon. Opprinnelig var dette et agentur startet i 1874 for datidens mer primitive legemidler, før det satte i gang produksjon av egne produkter (såkalte branded generics), inkludert Globoid og Nyco Fruktsalt. Selskapet ble bitt av forskningsbasillen i mellomkrigstiden, og sendte rett etter krigen unge og lovende norske kjemikere til noen av verdens beste universiteter for å ta doktorgrad og delta konstruktivt i bedriften etterpå.
Markedsutfordringer og muligheter
Frem til 1960-årene var det norske legemiddelmarkedet preget av lave priser, og det var vanskelig å finansiere forskning og utvikling. Nyegaard & Co. var også bekymret for at den sterke politiske posisjonen til Arbeiderpartiet kunne bety en sosialisering av norsk legemiddelindustri.
De besluttet derfor å investere i skipsfart (som den samme regjeringen ga svært gode vilkår) og startet produksjon av såkalte frihandelsprodukter som tannkrem, kunstgjødsel og skokrem som ikke var underlagt medisinsk begrunnede reguleringer.
Det var likevel rom for modernisering, og norsk helsevesen ønsket å ta i bruk nye potente produkter. Veien inn til røntgenkontrastmidler ble til gjennom et forsøk på å omgå et utenlandsk patent på det beste tilgjengelige importerte middelet. I Norge var kjemiske virkemidler i seg selv ikke patenterte, kun fremgangsmåtene for å produsere dem.
Ved å lete etter nye metoder for å produsere en kjent substans, fant Nyegaard & Co. en ny og upatentert forbindelse som kunne patenteres og markedsføres internasjonalt. Produktet de fant (Isopaque) var bra, men ikke bedre enn konkurrentenes produkter.
De neste 10 årene fortsatte selskapet arbeidet med produktet, og utviklet et bredt samarbeid med en rekke leger for å kartlegge ulike effekter. Spesielt viktig var samarbeidet med Sverige, der radiologi stod sterkt og legene var opptatt av hva som var ønskelige forbedringer i eventuelle nye produkter.
Gjennombrudd
Den videre utviklingen av røntgenkontrastmidler stod i fare for å stoppe opp, men ble reddet etter at salget av Isopaque gikk bedre enn forventet. Gjennombruddet kom i form av en ny og revolusjonerende type røntgenkontrastmidler. Drivkraften i arbeidet var spesielt den organiske kjemikeren Hugo Holtermann, som knyttet et omfattende nettverk av medisinske kontakter i Europa generelt og Skandinavia spesielt.
Forskerne lyktes etter å ha inngått samarbeid med en svensk radiolog, den visjonære Torsten Almén. Almén var opptatt av å lage røntgenkontrastmidler med færre bivirkninger. De nye kontrastmidlenes partikkeltetthet var mye nærmere blodets, og de hadde i tillegg betydelig lavere kjemitoksisitet. De var med andre ord langt mer skånsomme for kroppen.
Deres skånsomhet gjorde at de kunne brukes i hjernen og spinalvæsken, der kontrastmidler tidligere ikke fantes. Alvorlige feil kunne dermed avdekkes, diagnose stilles og riktig behandling påbegynnes. Det var dette Nyegaard & Co. hadde vært spesielt opptatt av, og denne dype forståelsen innad i egen forskning har senere blitt undervurdert internt i bedriften. De nye kontrastmidlene kunne også brukes i blodbanene der det fra før var kontrastmidler, og på grunn av reduserte bivirkninger ga de nye væskene mye tryggere og mer behagelige undersøkelser. De var lettere å bruke, pasientene holdt seg i ro, og bildene ble bedre.
Alt dette kom i stand takket være målrettet og langsiktig arbeid med å knytte kontakter og drive forskning og utvikling. Det samme gjaldt markedsføringen av det nye produktet Amipaque, der Nyegaard & Co. lot seg representere av utenlandske selskaper som allerede var representert i viktige markeder, men ikke selv hadde egne produkter som kunne konkurrere.
Økende konkurranse, usikkerhet og oppkjøp
Ettersom produktet gikk sin seiersgang i verden, kom konkurrenter på banen og et nytt spill åpnet seg. På begynnelsen av 1980-tallet hadde Nyegaard & Co. det nye produktet Omnipaque klart, samtidig som den italienske bedriften Bracco hadde et lignende produkt på lur. Nyegaard & Co’s samarbeidspartner på de tyske og japanske markedene, Schering AG, var i ferd med å posisjonere seg som konkurrent med eget produkt.
Det var nye eiere som kastet Nyegaard & Co. ut i 1980-tallets konkurransesituasjon. I 1981 solgte eierfamilien selskapet til børsnoterte Norgas. Noen år senere ble Norgas kjøpt av Hafslund og etter hvert omdøpt til Hafslund Nycomed.
I stor grad ble 1980-tallet og perioden frem til selskapet ble fusjonert med britiske Amersham, en konkurransesituasjon der en håndfull bedrifter sloss om posisjoner på et voksende verdensmarked. Hafslund Nycomed var svært godt posisjonert og ble et viktig selskap med store markedsapparater.
Selskapet satset betydelige ressurser på å lage nye kontrastmiddelprodukter for nyere bildeteknologier som MRI og ultralyd. Det var tilsynelatende et selskap proppfullt av selvtillit og siktet mot fremtiden. Det var imidlertid et selskap som i økende grad kuttet kommunikasjonsbåndene mellom toppledelsen og forskningsaktiviteten, og som dermed manglet kapasitet til å navigere ut fra et informert kunnskapsgrunnlag.
På 90-tallet snudde to ting optimismen til usikkerhet. For det første førte utløp av patenter til frykt for økt konkurranse fra andre legemidler og redsel for fallende priser, samtidig som amerikanske innkjøpere organiserte seg i større og mer slagkraftige konstellasjoner, og prisene bare av den grunn falt.
For det andre brakte den fortsatte forskningen ikke tilstrekkelige resultater, og det ble klart at et nytt gjennombrudd, slik selskapet hadde hatt tidligere, og som det kanskje kunne sies å ha lovet markedet, ikke kom til å skje. Med det store globale markedet som var åpnet med Nycomeds produkter, var det også frykt for at det var konkurrenter andre steder i verden som kunne endre konkurransesituasjonen.
Fremtiden fortonte seg svært usikker. I denne situasjonen valgte aksjonærene i 1997 å fusjonere det norske selskapet Nycomed inn i britiske Amersham, et visjonært selskap med store forskningsambisjoner innenfor nukleær medisin og nye og mer spesifikke kontrastmidler.
Arven fra Nyegaard & Co.
I de tjuefem årene som er gått siden Nycomed sluttet å være et norskkontrollert selskap, er det én konstant: den tilsynelatende uendelige suksessen til kontrastmidlet Omnipaque. Prisene er mye lavere enn de var på 1990-tallet, men volumet mye høyere og kostnadene langt lavere i dag. Investeringer i innovasjon i kjemiproduksjonen på Lindesnes er mye av grunnen til dette.
Det gikk ikke så bra med forskningen i nye Amersham, og etter at GE Healthcare kjøpte Amersham i 2004, har mye av denne forskningen blitt nedlagt. Det store forskningsanlegget på Storo i Oslo ble revet og erstattet av boliger.
Historien om Nyegaard & Co. er historien om en av de viktigste norske innovasjonene gjennom tidene. Den er særlig interessant fordi den er forskningsbasert, og har spilt seg ut i en periode på over femti år.
Utviklingen har vist at de gamle produktene utmerket godt kunne vært grunnlaget for fortsatt norsk eierskap, men da ville nok selskapet ha sett helt annerledes ut enn det gjør i dag. Kanskje kunne det også hatt preg av samarbeid med annen norsk forskning som i mellomtiden har foregått i norske universitetsmiljøer, og dermed skapt grunnlaget for en sterkere farmasøytisk industri enn Norge har i dag?
Knut Sogner: Norway’s Pharmaceutical Revolution. Pursuing and Accomplishing Innovation in Nyegaard & Co. 1945–1997.
Boken diskuteres på BIs Bokbad den 11. november 08.30 – 10.00. Påmelding her!
Topp foto av Torsten Almén: Pierre Mens