Tverrfaglighet er nødvendig for å løse samfunnets komplekse utfordringer. Men når akademia i stor grad er organisert i avgrensede disipliner og strukturene ikke legger til rette for tverrfaglighet, hvordan stimulere til mer samarbeid på tvers av våre fag?
Caroline Karlsson, rådgiver, NMBU
Hugo Andre Mowinckel Nilsen, seniorrådgiver, NMBU
I 2021 opprettet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet en satsing kalt Bærekraftsarenaene. Satsingen skulle bygge broer mellom fagmiljøer og fakulteter. Hensikten med bærekraftsarenaene var å gi forskningsmiljøene mer rom til nyskapning innenfor forskning, utdanning og innovasjon, gjennom økt samhandling.
De seks bærekraftsarenaene fikk hver en fireårig grunnfinansiering på inntil 700 000 kroner i året, og hadde høye ambisjoner. Nå er det fire år siden satsingen ble opprettet; hvilke erfaringer har man gjort seg?
Økt samarbeid
I NIFUs evaluering av ordningen har det kommet frem at arenaene har frembrakt mer samarbeid på tvers av etablerte institusjonelle grenser og fagmiljøer innad på NMBU.
Enkelte av arenaene har også etablert samarbeid med hverandre, noe som har gitt ytterligere bredde i samarbeidskonstellasjonene. Som et resultat av samarbeid på tvers av fakulteter, har én av arenaene utviklet en helt ny master i bærekraftige matsystemer.
– Det vanlige er å utvikle studieprogrammer innenfor ett fakultet, men her har vi lykkes med et samarbeid mellom alle fakultetene, noe som gir representasjon fra ulike fagmiljøer. Dette gir studentene våre en mye bedre forståelse av kompleksiteten i matsystemet, forteller Hanne Fjerdingby Olsen, leder for arenaen for bærekraftige matsystemer.
Nyskapning
I tillegg til mer internt samarbeid har flere av arenaene arbeidet tett sammen med en rekke aktører fra ulike sektorer utenfor universitetet. Én av arenaene har for eksempel ansatt en prosjektleder for å bygge opp samarbeid med et etablert klimanettverk av planleggere i Folloregionens kommuner.
-Basert på erfaringene våre holder vi på å utvikle et samarbeidsinitiativ – et senter for klimarobust endring – mellom forskere på NMBU, politikere og planleggere i kommunene, samt næringsliv og sivilsamfunn. Målet med senteret er å utveksle erfaringer med klimarobust utvikling, gjennom samskaping av kunnskap i form av policy labs, seminarer, kurs med mer, sier Siri Eriksen. Eriksen leder bærekraftsarenaen TOWARDS: Mot bærekraftige byer og lokalsamfunn.
Slike transfaglige samarbeidskonstellasjoner er en forutsetning for å utvikle robuste lokalmiljøer i møte med klima- og miljøforandringer.
Stimulert til flere forskningssøknader
Arenaene har vist seg å være et effektivt verktøy for å styrke forskningsmiljøenes arbeid med ekstern finansiering. Selv om søknader om ekstern støtte ikke har vært et krav, viser evalueringen at arenaene har ført til økt søknadsaktivitet, der flere beskriver disse søknadene som en videreføring av prosjekter startet gjennom bærekraftssatsingen.
Det er likevel vanskelig å anslå hvor mange av søknadene som er direkte knyttet til arenaene, ettersom forskningsmiljøene i utgangspunktet er aktive på dette området.
Mye for pengene
Ifølge NIFUs evaluering har satsingen på bærekraftsarenaene gitt stor gevinst med små midler. En del av midlene har gått til opprettelse av koordinatorstillinger, noe alle arenaene har valgt å gjøre, men i noe ulik stillingsprosent.
Å jobbe tverrfaglig krever mye tid og fasilitering. Koordinatorene har holdt i møter, kommunikasjon, studentoppfølging, relasjonsbygging og prosjektutvikling. Disse oppgavene løfter og driver samarbeidsprosjekter som ofte ellers ville falt mellom forskjellige fakulteter og ansvarsområder.
Arenaene har også involvert studenter i flere forskningsprosjekter og masteroppgaver. I tillegg har studentene satt pris på muligheten til å få både økonomisk og faglig støtte til å arrangere egne aktiviteter, som festivaler, workshops og seminarer.
Utfordringer og barrierer
Til tross for alt det arenaene har oppnådd, ser man også hva som kunne vært mulig med mer ressurser – spesielt mer tid. En stor utfordring man har blitt klar over underveis, er tidsmangel for universitetsansatte, noe som fører til at en ordning som i stor grad baserer seg på frivillighet, ikke får førsteprioritet.
En annen utfordring er de mange institusjonelle hindringene. Universitetsstrukturen er fortsatt ikke tilpasset arbeid på tvers av fakultetene. Arenaene har bidratt til å lette dette, men det finnes fremdeles barrierer for samarbeid. For eksempel må undervisning mellom fakultetene faktureres internt, noe som gjør det vanskeligere med undervisning på tvers av fakultet, og samarbeid prioriteres ofte fortsatt kun innad i instituttene.
Hva kan andre lære av satsingen?
NMBUs erfaringer med bærekraftsarenaene gir viktige innsikter for andre institusjoner som ønsker å fremme tverrfaglig samarbeid:
- Tydelig ledelsesforankring er avgjørende.
- Dedikerte ressurser og administrativ støtte må sikres.
- Insentiver for deltakelse bør etableres, særlig for yngre forskere.
- Fleksible strukturer som tillater bottomup-initiativer er viktige.
- Regelmessig evaluering og tilpasning er nødvendig for kontinuerlig forbedring.
Veien videre
Nå med fasit i hånd, ser vi at arenaene har lagt til rette for nye tverrfaglige samarbeid og skapt muligheter for videre samarbeidsprosjekter både internt og eksternt. Til tross for utfordringer, både på universitetet og i sektoren generelt, har bærekraftsarenaene vist seg å være et effektivt virkemiddel for å fremme økt tverrfaglighet.
Da arenaordningen ble opprettet på NMBU, var det ikke noen overordnet styring knyttet til tema, og forskningsmiljøene fikk selv velge fokus innenfor sine respektive bærekraftsarenaer. Initiativer og aktivitet har dermed kunnet vokse frem nedenfra, noe flere av forskerne peker på som en viktig driver for engasjement og innsats.
NMBU er nå i en prosess for å avgjøre om og hvordan arenaordningen skal videreføres. Innsiktene peker på at ordningen har potensial til å oppnå større gevinster dersom den hadde vært «modigere» og mer tematisk styrt. I forskningspolitikken har det vært fokus på missions de siste årene. Kanskje arenaordningen kan bli et praktisk eksempel på hvordan vi kan jobbe mer mission-orientert fremover? Dagens komplekse oppdrag understreker i hvert fall viktigheten av å fortsette å bygge broer mellom disipliner for å løse våre felles bærekraftsutfordringer.
