NTNUs visjon er kunnskap for en bedre verden. Visjonen er ikke tomme ord, men sier mye om hvem vi er og vil være som universitet. Vi utvikler kunnskap, men vi bidrar også til at den tas i bruk og skaper positive verdier i samfunnet.
Toril A. Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping, NTNU
Kunnskap i bruk siden 1910
NTNU har alltid spilt en viktig rolle i utviklingen av de store næringene i Norge. Helt siden NTH ble etablert i 1910, har universitetet bidratt til å bygge det moderne Norge vi har i dag gjennom teknologiutvikling, utvinning av vannkraft, materialer, mineraler, olje og gass eller havbruk, og nå i det digitale skiftet.
NTNUs innovasjonsrolle spenner svært bredt. Våre kandidater representerer en kontinuerlig strøm av kunnskap og kapasitet ut i arbeidslivet. Vi bidrar både til å utvikle det eksisterende og til å skape det nye.
Men ikke all innovasjon fører nødvendigvis til noe bedre. Som universitet har NTNU også en viktig rolle i å stille kritiske og etiske spørsmål til myndigheter, næringsliv og offentlig sektor, og til egen fag- og teknologiutvikling. Den pågående utviklingen og debatten om kunstig intelligens er et godt eksempel på dette. Vi søker hele tiden å utvikle oss selv. Den fremste metodikken for å få til dette er samarbeid – med de fremste fagmiljøene, med næringsliv og med offentlig sektor.
NTNU forvalter Norges største forskningsressurs gjennom våre ansatte. Vi har også avansert og relevant forskningsinfrastruktur som er et godt og nødvendig utgangspunkt for substansielle og betydningsfulle bidrag i den nasjonale og internasjonale kunnskapsutviklingen – for forskningsbasert utdanning, og ikke minst for viktige bidrag til innovasjon og verdiskaping i samfunns- og arbeidsliv.
Mye av vår verdi som samarbeidspartner ligger i å være faglig helt i front – at vi selv utvikler kunnskap som er i den internasjonale forskningsfronten, og at vi samarbeider med andre som gjør det.
Strategisk universitetssamarbeid blir stadig viktigere for næringslivet
Vi opplever nå at stadig flere av de store norske næringslivslokomotivene ønsker å «forsterke ekteskapsløftene» med NTNU gjennom mer strukturerte og formaliserte samarbeid. Det er vi svært glade for.
I de senere årene har vi inngått flere strategiske samarbeidsavtaler der mange partnere bidrar i etableringen av sentra knyttet til for eksempel kunstig intelligens, informasjonssikkerhet og fornybar energi, for å nevne noen.
Når vi samarbeider med de store bedriftene, opplever vi at de ønsker tilgang til relevant spisskompetanse, men at også bredden av NTNUs kompetanse, koblingen mellom teknologi og samfunn, er interessant for dem. Den grønne transformasjonen er et viktig stikkord her. Den krever en flerfaglig tilnærming.
Kunnskapsutvikling og innovasjon skapes best gjennom gode samarbeidsprosesser. Vi opplever at langsiktige, strukturerte samarbeid gir gode resultater i form av verdiskaping for næringslivet. Virkemidler som støtter opp under slikt samarbeid, er derfor helt avgjørende for næringslivet og for oss. Senterordningene til Forskningsrådet og klyngevirkemidlene til Innovasjon Norge bidrar til å gi næring til samarbeid der vi over tid bygger tillit og kjennskap til hverandres styrker og behov. Men det er også andre virkemidler, som for eksempel kompetansebyggende prosjekter, Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) og nærings-ph.d., som gir verdifulle samarbeidsmuligheter.
NTNU har gjennom fusjonene i 2016 blitt en mer komplett samarbeidspartner som dekker alt fra det teoritunge til det praksisnære. Og vi spiller ulike roller for ulike næringer og i ulike regioner, men alle våre partnere har tilgang til hele NTNU, til det beste fagmiljøet, den fremste kompetansen og infrastrukturen.
Det gir også næringslivet større muligheter. Om vi bruker hav- og kystnæringene som eksempel: Norsk havteknologisenter, som nå er under bygging i Trondheim, vil bli en verdensledende forsknings- og utdanningsinfrastruktur som vil styrke innovasjonsevnen i havnæringene i mange år framover. Gjennom dette senteret vil bedriftene få tilgang på verdensledende fagmiljøer som for eksempel AMOS-miljøet – et av våre Sentra for fremragende forskning (SFF) som også bidrar til en rekke innovasjoner, som for eksempel slangeroboten Eelume.
Høgskolen i Ålesund, som nå er en del av NTNU, var den første høgskolen som var vertskap for et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) — MOVE. Den unike beliggenheten betyr at vi kjenner næringenes behov godt og at studenter kan utføre sine bachelor-, master- og ph.d.-oppgaver i nært samarbeid med arbeidslivet. Samarbeidet skaper effektive kanaler for innspill til utvikling av relevante studieprogrammer, kunnskapsoverføring, rekrutteringsmuligheter og verdiskaping.
Vi samarbeider på mange ulike måter, med små og med store, om dag-til-dag-forbedringer og om de store sprangene. Vi erfarer at næringslivet i økende grad trenger å samarbeide med oss, fordi vi kan tilby en helhetlig pakke som både gir dem unike rekrutteringsmuligheter, en mulighet til å utvikle kompetansen til egne ansatte, tilgang til en solid plattform av kunnskap i både bredde og spiss, moderne infrastruktur og det siste innen teknologi som de kan høste av, for å realisere innovasjon og verdiskaping
i eget selskap.
Vi opplever også at næringsliv som samarbeider med oss og som selv har høy forsknings- og fagkompetanse, i større grad etterspør relevant forskning og samtidig raskere evner å omsette ny kunnskap til konkret verdiskaping i egen virksomhet. Dette næringslivet får ofte et solid konkurransefortrinn i markedet, nettopp fordi de har knekt koden gjennom utvikling av egen absorbsjonskompetanse som gjør at de effektivt skaper verdier fra samarbeidet med NTNU.
Vi må både konkurrere og samarbeide med de beste – å vinne kretsmesterskapet er ikke nok
Gjennom samarbeidet med det internasjonale forskningsmiljøet bidrar vi til at det norske samfunnet får tilgang til kunnskap som er helt i front internasjonalt. Vi utvikler og henter hjem kunnskap som er helt sentral for utvikling av det norske samfunnet, og som bidrar til økt konkurranseevne for det norske næringslivet. NTNU har de senere årene lagt vekt på å bygge allianser med fremragende teknologiuniversiteter, i Norden, i EU, men også utenfor Europa.
Vi utvikler også samarbeid med nasjonale partnere i universitets- og høyskolesektoren, og ikke minst i instituttsektoren. Hensikten er ofte å utvikle vår egen rolle enda bedre som gode samarbeidspartnere
for offentlig sektor og næringsliv.
NTNUs samarbeid med SINTEF er viktig i den sammenhengen. Vi har ulike styrker som til sammen gjør oss til attraktive samarbeidspartnere for norsk næringsliv. For eksempel utgjør NTNU og SINTEF til sammen et europeisk kraftsentrum i energiforskning, der vi til sammen har prosjekter finansiert fra energiprogrammet i Horisont 2020 med mer enn 75 millioner euro. Ulike støtteordninger fra Forskningsrådet, som for eksempel etablering av sentrene for miljøvennlig energi (FME) i samarbeid med norsk næringsliv, har vært avgjørende for å etablere Norges posisjon som verdensledende kunnskapsleverandør på energiområdet, noe som gir vårt næringsliv betydelige konkurransefortrinn i et internasjonalt marked.
SFF-en AMOS, der NTNU er med, ga opphav til Eelume slangeroboten som fikk en sentral rolle i katastrofefimen Nordsjøen. Illustrasjon Eelume.
De nye næringene
NTNU har gjennom mange år utviklet et internasjonalt anerkjent studentinnovasjonsmiljø gjennom et Senter for fremragende utdanning (SFU), Engage, og et studentdrevet økosystem, der vi har med oss flere næringslivspartnere. Her utvikles entreprenørskapskompetanse og studentbedrifter som også har fått nasjonal og internasjonal anerkjennelse og støtte.
Våre vitenskapelig ansatte utvikler stadig flere kommersialiseringer. De fleste av disse ideene møter markedet gjennom eksisterende næringsliv, men vi har også mange oppstartsbedrifter som Lybe Scientific, Cimon Medical, Cryonano, Mobai og AIBA, for å nevne noen selskaper som er etablert de senere årene. Professoren bak AIBA, en oppstartsbedrift fra NTNUs cybersikkerhetsmiljø på Gjøvik, ble årets vinner av NTNUs innovasjonspris. Ved bruk av maskinlæring kan teknologien identifisere mulige overgripere på chattekanaler. Dette er en viktig innovasjon som bidrar til at både politiet og spillselskaper kan forbedre og trygge tjenestene de tilbyr, noe som er viktig for barn og unge.
NTNU jobber kontinuerlig for at innovasjon skal bli en naturlig og integrert del av arbeidet til våre vitenskapelig ansatte. Gjennom vårt NTNU Discovery-program har vi i løpet av årene delt ut mer enn 120 mill. NOK til å videreutvikle mer enn 350 ideer fra studenter og ansatte. Vi har også økt innovasjonskompetansen og kapasiteten i fagmiljøene ved å ansette egne innovasjonsledere og gjennomføre kurs og kompetansehevende tiltak innen innovasjon.
Vi har sammen med Helse Midt-Norge utviklet et veldrevet teknologioverføringskontor (NTNU TTO) som har behandlet ca. 2200 ideer og etablert 231 lisensavtaler og 78 oppstartsselskaper siden etableringen i 2003. Oppstartsselskapene med opprinnelse ved NTNU har tiltrukket seg ekstern kapital på over 7,4 milliarder NOK, noe som viser at ideer fra våre fagmiljø er attraktive for investorer og har stort potensial for verdiskaping.
NTNU har gjennom de siste årene bygget et godt økosystem for innovasjon som samspiller med øvrige offentlige virkemidler fra blant annet Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Disse støtteordningene er helt avgjørende for kommersialiseringsaktiviteten.
I tillegg vil det være viktig med gode nasjonale og regionale inkubasjons-, akselerator- og investormiljø som evner å skalere virksomhetene ut i markedet. NTNU har sammen med flere partnere også utviklet Trondheim TechPort, et innovasjonsdistrikt som representerer et unikt kraftsentrum innen teknologisk kunnskapsutvikling og innovasjon.
For virkelig å kunne utløse det store potensialet for verdiskaping fra forskning, er det behov for økt innovasjonskompetanse blant våre ansatte, tydeligere meritteringsordninger som både skal gjøre det mer attraktivt å jobbe med innovasjon fremover, og føre til at de ansatte samtidig får en økt anerkjennelse for dette faglige arbeidet. Det er også avgjørende å øke kapasiteten i fagmiljøene for å kunne utvikle forskningsresultatene videre i konkrete innovasjonsprosjekter. Til det trenges det mer midler.
Offentlig sektor banker på døra
De siste 10–15 årene har det vært en tydelig utvikling i vårt samarbeid med offentlig sektor, og vi utvikler stadig nye plattformer for samarbeid for å skape utvikling og innovasjon i tjenestetilbudet.
Innenfor helsesektoren står utviklingen av det integrerte universitetssykehuset med St. Olavs Hospital sentralt.
Spesialisthelsetjenesten er utviklingsorientert, og mye av innovasjonen er forskningsdrevet gjennom introduksjon av stadig bedre diagnostikk og behandling. Dette skaper også ringvirkninger for utvikling av eksisterende næringer og etablering av en ny helsenæring i Norge.
Eksempelvis kan nevnes at samarbeidet innen ultralyd både har gitt bedre og mer effektiv hjertediagnostikk, samtidig som selskapet GE Healthcare nå er blitt verdensledende med sine produkter med teknologi utviklet av våre forskere. SFI-ordningen fra Forskningsrådet har vært helt avgjørende for denne utviklingen.
Vi ser at helse- og omsorgssektoren har store udekkede behov, noe som betyr at vi må tenke nytt både med hensyn til å utvikle og ta i bruk teknologi, og finne nye måter å samarbeide og utføre tjenesteleveranser på. Også på dette feltet er det stort potensial for næringsutvikling, men nye og forbedrede prosesser, tjenester og verdikjeder vil kunne bli like viktige som produktinnovasjon fremover.
Vi har også samarbeidsavtaler innenfor andre sektorer på nasjonalt nivå med aktører som NAV, Statens veivesen og Trøndelag fylkeskommune, der vi stadig utvikler relevant kunnskap for å innovere tjenestetilbudet de leverer. Bruk av kunstig intelligens for å skreddersy tilbudet til den enkelte NAV-kunde, samt bedre drift og vedlikehold av veiene i Norge og utvikling av helhetlige samferdselsløsninger gjennom Miljøpakken er noen av våre konkrete målsettinger i tiden fremover.
I de senere årene har vi særlig intensivert samarbeidet med kommunesektoren. Vi har universitets–kommune-samarbeid med alle de tre byene der vi er lokalisert, men også med kommuner som for eksempel Bærum og Oppdal.
For oss gir dette tilgang på interessante problemstillinger og «levende laboratorier» for unik kunnskapsbygging og pilotering på en rekke områder, som for eksempel by-infrastruktur, skole, helse og omsorg. Samarbeid om utviklingen av smarte og bærekraftige byer har gitt verdifull innsikt som er viktig også globalt, og som er støttet blant annet gjennom flere EU-prosjekter som +CityXchange.
Tydeligere prioriteringer og en mer helhetlig og integrert nærings-, utdannings- og forskningspolitikk
Vi står foran en tid med store utfordringer, og behovene er mange. Nye utredninger og meldinger kommer på løpende bånd: LTP, grønt industriløft, Utsynsmeldingen, kommende utredninger om forskningssystemet og hvordan næringslivet skal gis insentiver til å investere mer i forskning for å nevne noen.
I en omskiftelig tid blir UH-sektorens rolle enda viktigere enn før. Vår rolle er å ivareta langsiktigheten. Vi skal være den plattformen som arbeidslivet skal kunne støtte seg på når de trenger påfyll, når de trenger fornyelse av kompetanse, når de trenger ny kunnskap, når de trenger å rekruttere nye medarbeidere, når de trenger teknologi, eller når næringslivet ikke har muskler eller kunnskap til å ta risiko alene med hensyn til omstilling og innovasjon.
I Norge har vi bevisst satset på samarbeid og utvikling av verdikjeder og klynger. Vi har kompensert for norske særtrekk, som en råvarebasert økonomi, en næringsstruktur med mange små bedrifter og stor risiko i enkelte næringer ved å utvikle et landsomfattende økosystem av universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter som til sammen utgjør en felles kunnskapsplattform. Det har tjent Norge godt.
Nå bør vi satse på virkemidler som både videreutvikler kunnskapsplattformen og som samtidig gjør det enklere og mer effektivt å ta kunnskapen i bruk. Vi trenger virkemidler som stimulerer til økt samarbeid,
som utvikler «absorbsjonskompetanse» i arbeidslivet, og som styrker innovasjonskompetansen i kunnskapsmiljøene.
Det er også et stort uforløst potensial for å skape nye næringer fra ideer og forskningsresultater fra universitetene. Ved NTNU bygger vi systematikk i å få fram grensesprengende og levedyktige ideer fra vår forskning. Vi har og tar et stort ansvar, og vi utvikler oss stadig. Men vi kan ikke løse alt.
Den store utfordringen i Norge er at satsingene blir (for) små og lite helhetlige. Som land sliter vi med å prioritere for å få fram nye, virkelig store internasjonale vekstbedrifter og -områder.
Skal vi realisere ambisjonene, må vi prioritere, vi må satse på kvalitet, og kunnskaps- og innovasjonspolitikken må ses i sammenheng. Utdanning, forskning, kompetanse og næring må gå hånd i hånd, og offentlige virkemidler, insentiver og reguleringer må utvikles deretter.
Norge har store muligheter. NTNU skal fortsatt være lagspilleren som søker å gjøre andre gode. Skape verdier. Da må vi også selv spilles gode. Slik får vi sammen Kunnskap for en bedre verden.
Topp foto: NTNUs campus i Ålesund. Foto Morten Hjertø