Abelia og NHO presenterte den nye utgaven av omstillingsbarometeret under Arendalsuka. Norsk nærings- og samfunnsliv viser alt i alt stor evne til omstilling, men folk er redde for jobbene sine.
Av Per Koch, Forskningspolitikk
Olje- og gassalderen vil ta slutt – før om ikke senere. Klimakrise og satsing på billig ren energi vil gjøre sitt, men vi ser allerede i dag at fallende produksjon vil føre til mindre inntekter og med det alvorlig svikt i det offentliges skatteinntekter.
Disse inntektene må erstattes med noe, og Abelia og NHO inviterte til debatt om omstilling til «en fremtid uten oljen som dominerende vekstmotor» under Arendalsuka i dag.
Sentrale budskap fra Omstillingsbarometeret
I den forbindelse presenterte Håkon Haugli fra Abelia og Terje Strøm fra NyAnalyse den nye utgaven av Omstillingsbarometeret.
Som alle komposittindikatorer er denne ikke uproblematisk. Du kan strengt tatt få de svarene du vil ved å justere utvalget av indikatorer og vektingen med dem. Strøm fortalte for eksempel at de, sammenlignet med andre lignende undersøkelser, har lagt mindre vekt på utdanning og mer vekt på faktorer Abelia og NHO mener er viktige. Som Anniken Hauglie understreket, må man også tolke de internasjonale rangeringene med stor varsomhet. Sammenligninger av land med ulik kultur og ulik næringslivsstruktur kan føre til at man gir feil diagnose.
Likevel: Tallene kan gi grunnlag for debatt. Undersøkelsen viser at innovasjonstakten i næringslivet har tatt seg kraftig opp de siste årene. Det samme gjelder forskning. Norge ligger også høyere opp i de internasjonale sammenligningene. Strøm mente norsk næringsliv har fått en bredde og et mangfold det ikke hadde for noen år siden.
Haugli viste til at nordmenn er private mestre på bruk av teknologi. Store bedrifter er gode på digitalisering, men små og mellomstore bedrifter og offentlig sektor henger etter. (Selv om Norge klatrer oppover på den internasjonale rankingen for offentlig digitalisering.)
Barometeret ser på det de kaller «nye teknologier» (eller det Strøm kaller «hype-teknologier» – big data, maskinlæring, skytjenester m.v.). Norge ligger bak på programmeringskompetanse, men er god på offentlig innkjøp av teknologi og best på digitale ferdigheter i befolkningen.
Det er lett å starte bedrifter i Norge, påpekte Haugli, men mange mangler motivasjon, og det er fortsatt en utfordring å få bedriftene til å vokse.
Arbeids- og sosialministeren ønsker mer innovasjon
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie sa hun var fornøyd med hvordan mange bedrifter har klart å omstille seg til aktiviteter utenom oljen. Hun la vekt på hverdagsinnovasjonene i bedriftene. Disse bidrar også til fornyelse og omstilling.
NAV er nå i tet i digitalisering i offentlig sektor, påpekte hun.
Regjeringen ønsker å bedre innovasjonsevnen ytterligere, sa hun. Den ønsker også å få flere av dem som står på utsiden inn i arbeidslivet.
«Forskning kommer alltid først»
John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Norges forskningsråd, hadde et lite tilbakefall til den lineære innovasjonsmodellen med uttalelsen om at «forskning kommer alltid først». Innovasjonsforskerne vil nok korrigere ham der, men mange av dem vil nok kunne støtte hans tanke om at vi er ikke «gode nok i spiss».
Vi har et forskningsinstensivt næringsliv, påpekte Røttingen, men vi har ikke mange bedrifter i næringer som er forskningsintensive. Volumet i våre høyteknologibransjer er ikke så stort som i andre land.
Som Røttingen selv sa, er dette fordi vi har kunnet satse på de råvarebaserte næringene. Han argumenterte likevel for at vi må satse mer på teknologitunge næringer. Det underliggende argumentet her er at et større antall høyteknologiske bedrifter (det vil i realiteten si bedrifter som investerer mye i FoU som andel av omsetningen) vil kunne være med på å styrke hele næringslivet med sin kompetanse og sin teknologi. Slike bedrifter vil også være med på å kompensere for nedgangen i olje og gass.
Sigve Brekke fra Telenor
Konsernsjef Sigve Brekke i Telenor var glad for at vi ser mer forskning og innovasjon i næringslivet, men han var bekymret over at andre land vokser raskere. Han var opptatt av tilgangen på spisskompetanse, spesielt når det gjelder kunstig intelligens, maskinlæring, programmering og lignende. De som kan bruke data på en god måte, kan konkurrere med de store plattformleverandørene, mente han.
Brekke var også bekymret for at vi satser på for mange områder samtidig. Han ville se Norge som verdensmester på havbruk og digital helse.
Dette var et poeng Røttingen gjentok senere i debatten. Røttingen mente vi må være tøffere på å prioritere og bestemme oss for hvor vi skal være best. Dette var noe vi gjorde ved oppbyggingen av olje- og gassnæringen, sa han.
Røttingen advarte mot at Norge skulle satse på «regionmesterskap» i stedet for å se på Norge som ett felles team i den internasjonale konkurransen. Dette var en klar advarsel mot forslaget om å kanalisere mer av de offentlige midlene til forskning og innovasjon via regionene.
Brekke mente også at vi burde lære av oppbyggingen av oljebransjen. Vi må ha en dugnad, en kraftsamling, av offentlige og private aktører, sa han.
Folk er redde for jobbene sine
Brekke trodde ikke digitalisering vil føre «bortskalering av arbeidsplasser». Men det er ikke en oppfatning de fleste nordmenn deler.
Claus Sonberg (partner i Zynk) tok opp folks frykt for at automatisering og kunstig intelligens vil ta fra dem jobben. Frykten er reell.
Gry Rohde Norhus, kommunikasjonsdirektør i Siemens, presenterte funn fra Siemens’ digitale temperaturmåler. Siemens’ undersøkelse tyder på at bedriftene satser mer på nyansettelser enn internopplæring for å dekke digitaliseringsbehovene, noe som neppe vil svekke folks skepsis til automatisering og kunstig intelligens.
Vi har presentert Sonbergs og Norhus’ innlegg i en egen artikkel: «Arendalsuka: Folket er ikke med på omstillingskarusellen».
Anniken Hauglie mente det er bekymringsfullt om bedriftene foretrekker å rekruttere nye ansatte framfor å utdanne de som allerede jobber i bedriften. Vi trenger å lære hele livet, og her har bedriftene et stort ansvar for å satse på egne ansatte, mente hun.
Sigve Brekke understreket behovet for å få med allle, også de nåværende ansatte. Han presenterte Telenors 40-timers kursordning, der de ansatte får tid og anledning til å øke sin kompetanse. Dette virker, mente han.
Kimberly Lein-Mathiesen, administrerende direktør i Microsoft Norge, mente man måtte fokusere langt mer på de etiske sidene ved bruk av big data, herunder utvikle gode regelverk, om man skal kommunisere nytten av slike satsinger til folk flest.
For få kompetente mennesker
Røttingen var bekymret over at vi ikke får nok kompetente mennesker. Det gjelder også forskningssektoren, der man nå må rekruttere utlendinger i mangel av norske talenter.
Her må vi i større grad styre studentenes muligheter, mente Røttingen, og sette litt større retning.
Innovasjon er mer enn forskning
Brekke mente vi må se på forskning med nye øyne. Bedriftene setter sammen prosjektteam der de tester, feiler og korrigerer i fellesskap. Det er ikke lenger slik at en forskningsavdeling kan komme opp med nye produkter. Dette skjer i hele organisasjonen, sa han.
Brekke understreket også behovet for forskning på forbrukeradferd. Hva vil kundene ha? Hva vil de komme til å ønske seg?
Nordhus påpekte behovet for kreativ og sosial kompetanse: «Når det digitale i større grad tar over, er det det menneskelige som blir igjen.» Dette er også den type kompetanse man trenger når man skal gjøre bruk av big data.
«We are the CEO of us,» sa Lei-Mathiesen. Ferdigheter er noe mer enn pensum. Her vil digitale plattformer som NAV og LinkedIn spille en stor rolle, både for den enkelte og for bedrifter og organisasjoner. Vi kan få innsikt i hvor kompetansen er og hva den brukes til, mente hun. Dette kan hjelpe oss å forutse hvordan lanskapet endrer seg. Data fra den nye teknologien gjør at man kan endre utdanningsprogrammer på en langt mer dynamisk måte.
Den norske modellen som konkurransefortrinn
Anniken Hauglie viste til at trepartssamarbeidet gir Norge et stort konkurransefortrinn. Trump og Brexit ga oss en wake-up call, sa hun. Alle internasjonale organisasjoner er nå fokusert på et inkluderende arbeidsliv, noe vi i Norge er gode på. Vi må se på skills i bredere forstand – det vil si evnen til å ta til seg ny kunnskap. Det forutsetter en kontinuerlig satsing på utdanning.
Nordhus understreket at vi ikke er ferdig med utdanningen når vi er ferdige ved universitetet. Man må få til systemer der folk kan gå ut og inn av universitetet.
Det går ikke fort nok
«Det går ikke fort nok, og det er ikke bra nok, men det kommer det heller ikke til å bli,» sa Brekke på spørsmål om omstillingstakten i norsk næringsliv. Han var likevel optimist på norsk næringslivs vegne. Han mente også at den norske samarbeidsmodellen gir oss et stort fortrinn.
Og om vi skal trekke en konklusjon fra både barometeret og debatten, må det vel nettopp bli at Norge og norsk næringsliv står overfor store utfordringer, men at vi er godt rustet til å takle dem.
Abelias Omstillingsbarometer kan lastes ned her.
Se også: «Arendalsuka: Folket er ikke med på omstillingskarusellen»
Hovedbilde: Haugli og Strøm presenterer omstillingsbarometeret. (Foto P Koch)