Redaksjonssekretæren spiller en sentral administrativ og faglig rolle i et blad som Forskningspolitikk. Inger Henaug har gjort en fantastisk jobb.
Av Per Koch, Randi Søgnen, Egil Kallerud og Magnus Gulbrandsen, nåværende og tidligere redaktører av Forskningspolitikk
I Forskningspolitikk nr. 1 2005 dukket det opp et nytt navn i kolofonen til Forskningspoliitkk: “Inger Henaug (red. sekr.)”. Det var alt som var synlig for allmennheten, men for dem som arbeidet med bladet var det en svært viktig endring.
Året før hadde bladet vært gjennom en grundig modernisering. Nå fikk redaktøren en medarbeider med akkurat den typen kompetanse en redaktør av et lite fagblad trenger for å få frem et produkt av høy kvalitet.
Lang fartstid på Utredningsinsituttet/NIFU
Inger hadde begynt på det som da var NAVFs utredningsinstitutt i 1981, og hadde hatt en lang rekke oppgaver knyttet til datainnsamling og publisering. I det som ble NIFU har hun blant annet arbeidet med Akademikerregisteret, kandidatundersøkelsen, Indikatorrapporten, anbudsovervåking og publisering av rapporter og nettnyheter.
Hennes faglige bakgrunn er en cand.mag. med statsvitenskap, tysk og historie, en bakgrunn som passer godt til den typen innhold Forskningspolitikk står for. Hun har også jobbet også som referent i Stortinget.
Godt språk
Det var blant annet hennes nøyaktighet som korrekturleser som brakte henne inn i Forskningspolitikks redaksjon. Merk at i et blad som Forskningspolitikk er korrekturlesning noe mer enn et spørsmål om grammatikk og korrekt staving.
Gjennom korrekturen forsøker vi å få frem en så klar og lett leselig tekst som mulig, og Inger kom gang på gang tilbake til oss redaktører med påpekninger og spørsmål av faglig art. “Denne setningen er uklar.” “Dette avsnittet vil misforstås”. “Dette begrepet er tvetydig”.
Noen ganger måtte vi tilbake til forfatterne for å få en avklaring. De fleste var enige i at Ingers versjon var den beste.
Som redaktører lærte vi også mye av diskusjoner om korrekt norsk språk og begrepsbruk. Inkluderingen av svenske, danske og engelskspråklige artikler ga oss andre utfordringer. Skal man bruke doble anførselstegn på engelsk eller enkle? (Svaret er “doble” på amerikansk engelsk og ‘enkle’ på britisk engelsk, med det motsatte for sitat innenfor sitat.)
Administrasjon
Vi har lagt vekt på å opprettholde en trykt utgave av Forskningspolitikk, delvis fordi vi vet at det fører til at abonnentene leser mye mer av bladet, og fordi vi ikke har en publiseringsfrekvens som gjør det mulig å trekke folk til nettstedet på daglig basis. Den trykte utgaven sikrer også historikere, samfunnsvitere og policy-utviklere et solid arkiv med referanser til norsk forskningspolitikk og forskning på forskning. Første utgave kom i 1978.
Inger har sørget for dialogen med trykkeri og distributør. Hun har oppdatert abonnementsregisteret. Inger, redaktøren og vår designer, freelanceren Helge Thorstvedt, har vært i jevnlig kontakt vedrørende sideoppsett, korrektur og billedbruk. Og hun har i de senere årene vært med på publisering av artikler på nett.
Så hvordan erstatter man en person som Inger? Det lar seg ikke gjøre. Hennes erfaring og kompetanse er unik. Men vi har vært heldige, og fått en ny redaksjonssekretær med annen relevant faglig og teknisk kompetanse: Annette Nordheim. Hun vil kunne tjene som et annet eksempel på at skillet mellom administrasjon og fag ikke er så klart som mange tror.
Takk til Inger for en fantastisk innsats for bladet Forskningspolitikk!
Foto: NIFU