Hvordan endres foretakenes innovasjonsaktivitet under en økonomisk krise? Her er noen foreløpige resultater fra ReLinC-prosjektet, der NIFU og SSB ser på hvordan covid-19-krisen har påvirket norsk næringsliv.

Av Michael Spjelkavik Mark, forskningsleder, NIFU

Dype økonomiske kriser endrer fundamentalt miljøet bedrifter navigerer i. Sjokk i økonomien påvirker både etterspørsels- og tilbudssiden og skaper økt usikkerhet for bedriftene. Covid-19-pandemien førte til et betydelig fall i økonomisk aktivitet og dermed i etterspørselen. Det internasjonale pengefondet (IMF) estimerer at den globale økonomien krympet med 3,0 prosent i år 2020 (IMF 2020). Til sammenligning ble den globale økonomien anslått å gå ned med 0,1 prosent i år 2009.

Konsekvenser av kriser 

Med økt usikkerhet og fall i etterspørselen vil den naturlige strategien for bedrifter være å nedskalere, utsette investeringer og avlyse innovasjonsaktiviteter. Men stor krise representerer også muligheter for økte markedsandeler og til å gå inn i nye markeder.

Det finnes lite litteratur som empirisk analyserer de konsekvenser kriser har for næringslivets FoU- og innovasjonsaktiviteter. En bedre forståelse av hvordan næringslivet reagerer på økonomiske kriser, kan gi viktige bidrag til politikkutvikling og til hvordan FoU- og innovasjonspolitikken kan innrettes for å minske de negative konsekvensene av en krise.

Krisenes natur er til en viss grad forskjellige. Finanskrisen traff den finansielle siden av økonomien og vanskeliggjorde tilgang til kapital. Å skaffe risikovillig kapital er avgjørende for flere typer foretak. For gründeren er tilgang til risikovillig kapital viktig for å etablere det nye selskapet og utvikle foretaket (Schumpeter 1939). Manglende risikovillig kapital øker kapitalkostnadene for mindre bedrifter, oppstartsbedrifter samt bedrifter i FoU-intensive bransjer (Hall og Lerner 2010). Økte kapitalkostnader fører til en forventet nedgang i innovasjonsaktivitetene.

Covid-19-pandemien påvirket økonomien annerledes. Rentene ble redusert, og tilgangen til kapital var stor. Begrensningen ble i stedet at de ansatte ikke fikk komme på jobb. Covid-19 kalles også The Great Lockdown. Det ble vanskelig å utføre og fullføre utviklings- og innovasjonsaktiviteter. I tillegg rammet det produksjon og transport, noe som igjen påvirker verdikjedene. Produksjonen har blitt kuttet på grunn av nedstengninger og mangel på innsatsfaktorer. Når sjokk treffer et ledd i en verdikjede, overføres og forsterkes effekten gjennom de globale verdikjedene (Juergensen 2020, Simola 2021).

Bedriftenes reaksjon

Hvordan bedrifter reagerer på kriser, er ikke åpenbart. Archibugi & Filippetti (2012) finner at før finanskrisen økte 38 prosent av respondentene sine innovasjonsinvesteringer, mens 42 prosent opprettholdt innovasjonsinvesteringene. Under finanskrisen svarte bare 9 prosent at de økte innovasjonsinvesteringene sine, mens 57 prosent opprettholdt investeringsnivået. Likevel økte 9 prosent av bedriftene sine innovasjonsaktiviteter.¹

Under covid-19-pandemien er det også gjennomført kartlegginger av hvordan næringslivet reagerte. Thorgren og Williams (2020) finner at små og mellomstore bedrifter handlet umiddelbart ved å utsette investeringer, redusere lønnskostnader, redusere utgifter og reforhandle kontrakter og vilkår. Funnene er basert på svar fra 456 små og mellomstore svenske foretak. Dessuten fremhever de hvordan små og mellomstore bedrifter i en krise er motvillige til å forplikte seg til handlinger som vil øke deres gjeld i forhold til egenkapital. Hermundsdottir et al. (2022) viser hvordan covid-19 har hatt en negativ innvirkning på en viss type innovasjoner, kalt miljøinnovasjoner, og at de negative effektene fra covid-19 rammer de mest miljøinnovative foretakene.

Innovasjonsundersøkelsen fra 2020 dekker i alt 20 076 norske foretak med ned til 5 ansatte i alle deler av næringslivet. Tallene viser at mens 58 prosent av foretakene introduserte nye produkter eller prosesser i 2020, svarte 17 prosent at de introduserte nye produkter eller nye prosesser som direkte følge av covid-19. Tilsvarende svarer 21 prosent av foretakene at de måtte avbryte eller utsette innovasjonsaktiviteter. 6 prosent svarer at de måtte avbryte som direkte følge av covid-19.

Dersom vi differensierer resultatene ytterligere på næring og virksomhetsstørrelse, tegner det seg noen mønstre.

Tallene viser at for industrien øker andelen foretak med produkt- eller prosessinnovasjon betydelig med foretakets størrelse. Godt ni av 10 av foretakene i industrien med mer enn 500 sysselsatte har introdusert et nytt produkt eller nye prosesser.

Tallene er langt jevnere for foretak i tjenesteytende næringer. Likevel: Bedriftene innenfor tjenesteytende næringer er flinkere til å møte covid-19 med nye produkter eller prosesser.

Større bedrifter vil oftere avbryte eller utsette innovasjonsaktiviteter som følge av pandemien. Dette gjelder både for industri og tjenesteyting.

Mer kreativ destruksjon

Archibugi og Filippetti (2012) gir en grundig analyse av hvordan finanskrisen påvirket innovasjonsaktiviteten blant europeiske foretak. De finner at foretakene møter krisen på ulike måter.

Deres hypotese er at landskapet er dominert av «kreativ akkumulering» mellom krisene. Kreativ akkumulering kjennetegnes ved at store etablerte operatører utnytter allerede eksisterende evner og akkumulert kunnskap. Formell FoU er viktig, og innovasjonsprosessen domineres av inkrementelle innovasjoner.

Under en krise endrer landskapet karakter, og hypotesen er at vi ser mer såkalt «kreativ ødeleggelse». Små foretak og nye aktører er driverne for innovasjon. Det er fokus på banebrytende innovasjoner. Videre er det lave barrierer for å komme inn i nye bransjer, noe som fører til mindre markedskonsentrasjon og mer konkurranse.

Når Archibugi og Filippetti (2012) tester hypotesene empirisk, er resultatene noe tvetydige. På den ene siden finner de bevis for at kreativ ødeleggelse under en krise er mer fremtredende enn kreativ akkumulering. På den annen side argumenterer de også for at allerede eksisterende kompetansebase, høyere innovasjonsintensitet og at foretaket tidligere har introdusert flere typer innovasjon, er viktige faktorer for at bedrifter skal fortsette med innovasjonsaktiviteter og ikke la seg påvirke av økonomiske kriser.

Det vil komme flere resultater fra ReLinC neste år.

……………………

1. De brukte data fra European Innovation Scoreboard og Innobarometer.

Se også:
Innovation and R&D during times of economic crisis
Koronapandemiens følger for grønn omstilling i norsk næringsliv

Litteratur

Antonelli, C. (2002). Innovation, New Technologies: Financial Crisis, Corporate Reform and institutional Transition.Oxford: Routledge.

Archibugi, D., & Filippetti, A. (2012). Innovation and Economic Crisis. Routledge .

Commission, E. (2009). Innobarometer. Brussels: DG Enterprise and Industry.

Ding, W., Levine, R., Lin, C., & Xie, W. (2020). Corporate Immunity to the Covid-19 Pandemic. NBER Working Paper (No. W27055).

Dosi, G. (1982). Technological paradigms and technological trajectories. Research Policy, pp. 147-162.

Freeman, C., Clark, J., & Soete, L. (1982). Unemployment and Technical Innovation. London : Frances Pinter.

Hall, B., & Lerner, J. (2010). The financing of R&D and innovation. In B. Hall, & N. Rosenberg, Handbook of the Economics of Innovation (p. chapter 14). Oxford: North-Holland.

Hermundsdottir, F., Haneberg, D., & Aspelund, A. (2022). Anayzing the impact of COVID-19 on environmental innovations in manufactoring firms. Technology in Society.

Huang, W., Chen, S., & Nguyen, L. (2020, October 28). Corporate Social Responsibility and Organizational Resilience to COVID-19 Crisis: An Empirical Study of Chinese Firms. Sustainability, p. .

IMF. (2020). World Economic Outlook, April 2020: The Great Lockdown. Washington DC: IMF.

Juergensen, J., Guimón, J., & Narula, R. (2020). European SMEs amidst the COVID-19 crisis: Assessing impact and policy responses. Journal of Industrial and Business Economics, pp. 499-510.

Malerba, F., & Orsenigo, L. (1995). Schumpeterian patterns of innovation. Cambridge Journal of Economics, pp. 47-65.

Pavitt, K. (1984). Sectoral patterns of technological change: towards a taxonomy and a. Research Policy, pp. 343-373.

Perez, C. (2009, March 5). Open Democracy. Retrieved from After crisis: creative construction: https://www.opendemocracy.net/en/how-to-make-economic-crisis-creative/

Perez, C. (2010). Technological revolutions and techno-economic paradigms. Cambridge Journal of Economics, pp. 185-202.

Schumpeter, J. A. (1934). The Theory of Economic Developmen. Cambridge, MA: Harvard University Press.

Schumpeter, J. A. (1939). Business Cycle: A Theoretical, Historical and Statistical Analysis of the Capitalist Process. New York: McGraw-Hill.

Schumpeter, J. A. (1942). Capitalism, Socialism and Democracy. New York: Harper.

Simola, H. (2021). The impact of Covid-19 on global value chains. BOFIT Policy Brief, pp. 1-33.

Thorgren, S., & Williams, T. A. (2020, November). Staying alive during an unfolding crisis: How SMEs ward off impending disaster. Journal of Business Venturing Insights .