John-Arne Røttingen har lagt vekt på at Forskningsrådets nye forsker-CV var utarbeidet for «å vurdere relevant forskerkompetanse i søknader». Lars Holden argumenterer i dette innlegget for at forskerkompetanse i en snever vitenskapelig forstand ikke bør være eneste kriterium for vurdering av forskningsprosjekt-ledere. Han mener videre at Forskningsrådet synes å høre mer på universitetene enn instituttene når det gjelder spørsmål om kvalitet i forskningen.
Av Lars Holden, styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og administrerende direktør i Norsk Regnesentral
Svaret fra Forskningsrådets leder ang. CV-mal for forskere viser behovet for å følge opp utviklingen av de nye søknadstypene i Forskningsrådet. Undertegnede har vært i dialog med Forskningsrådet om utvikling av ny mal for CV og mener den nye malen dekker de ulike behovene på en god måte.
Vi er alle enige om at søknader om prosjekter inklusiv CV-ene skal utformes slik at bevilgningene kan gå til de beste prosjektene både innen de åpne og tematiske arenaene.
Bakgrunn
Redaktør av Forskningspolitikk, Per Koch, har kritisert Forskningsrådets nye forsker-CV for ensidig å fokusere på snevre akademiske kriterier. Forskningsrådets leder, John-Arne Røttingen, har i et svar i Forskningspolitikk skrevet at rådet vil videreutvikle CV-en i løpet av 2019.
Mer enn forskerkompetanse
Røttingen legger vekt på at CV-en var utarbeidet for «å vurdere relevant forskerkompetanse i søknader». Spørsmålet er om forskerkompetanse i en snever vitenskapelig forstand er det eneste vi ønsker å vurdere ved en prosjektleder. Bør ikke f.eks. innovasjonsresultater og ledelse få like stor oppmerksomhet som undervisning og medlemskap i universitetskomiteer? Forskningsrådet har hatt møter med UHR om vurdering av forskning og følger maler fra European University Association. Det kan synes som om universitetsprofessoren er «malen».
Universitetene er 10% større enn forskningsinstituttene (FoU-utgifter 2017), mens forskningsinstituttene er en større mottaker av midler fra Forskningsrådet når vi inkluderer basisbevilgningen. FFA forventer derfor å bli involvert på samme måte som UHR og at vår internasjonale organisasjon EARTO behandles likt med EUA når metodene for å evaluere forskning skal videreutvikles.
Ulike tilnærminger gir behov for ulike vurderinger
Forenklet kan man si at forskningsinstituttene bruker forskning til å løse samfunnsutfordringer, mens universitetenes fokus er å utvikle forskningsfronten for å derigjennom å løse samfunnsutfordringer. Vi trenger begge deler. Men ulike tilnærminger gjør at man vurderer forskning ulikt. Vi trenger begge tilnærmingene når vi skal vurdere forskning og for å flytte forskningsfronten og løse samfunnsutfordringer best mulig.
Røttingen snakker om kvalitet i forskning. Inkluderer ordet forskningskvalitet, impact/samfunnsnytte/relevans og gjennomføringsevne?
Vi er alle enige om at forskningskvalitet er svært viktig, men når vi skal vurdere prosjektsøknader, er de to andre kriteriene også viktige. Vektleggingen avhenger av formålet med utlysningen. Vurdering av hvert av kriteriene vil være subjektivt og antagelig også avhenge av om personen som skal gjøre vurderingen, har bakgrunn fra universitet og høgskole, forskningsinstitutt, annen offentlig sektor eller næringslivet.
Vurderingskriterier utviklet i samarbeid med universitetene
Det er derfor bekymringsfullt når Forskningsrådet utvikler vurderingskriterier av forskning hovedsakelig i samarbeid med universitetene, som representerer ca. ¼ av norsk forskning. I tillegg har universitetene ca. dobbelt så stor representasjon i Forskningsrådets styre og porteføljestyrer som instituttsektoren og fem ganger så mange styreledere i porteføljestyrene. Instituttsektoren er største sektor innen viktige temaer som energi, klima, hav og velferd og antagelig størst innen tverrfaglig forskning.
Universitetene får en økende andel av Forskningsrådet bevilgninger. Dette skyldes hovedsakelig vekst i Fripro og andre programmer der universitetene er dominerende. Det er ikke bra om denne utviklingen forsterkes ved at evalueringen av søknader utvikles i samarbeid med universitetene og evalueringen hovedsakelig utføres av personer som bare kjenner universitetssektoren.
Ensidig fokus på vitenskapelig kompetanse
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og de fleste midler til Forskningsrådet tar i betydelig grad utgangspunkt i samfunnsutfordringer og vil at forskningen skal bidra til å løse disse. Det er bekymringsfullt hvis Forskningsrådet ensidig fokuserer på vitenskapelig kompetanse. Det er ingen motsetning mellom disse hensynene, men man kommer antagelig lenger langs begge dimensjoner ved å balansere hensynene.
Det er i år 60 år siden C.P. Snow utga sin bok om to kulturer innen forskning. Også denne diskusjonen dreier seg om to kulturer og en dialog og balanse mellom disse.
Foto: Norsk Regnesentral