Marina Rybalka ser på konsulentbransjens plass i innovasjonssystemet og de følgene denne har for forskningen.
Marina Rybalka, forsker, SSB
«Vi må snakke om konsulentbransjen», sier Espen Solberg i Forskningspolitikk 3/2024. Han refererer til Mazzucato og Collingtons bok The Big Con, som er veldig kritisk til utviklingen i vestlige land når det gjelder konsulentbransjens økende innflytelse i økonomien og politikken. Solberg spør om hvilken rolle konsulentbransjen spiller i Norge, og særlig i Norges forsknings- og innovasjonssystem.
De som jobber med forskning og utvikling ved universiteter og forskningsinstitutter, merker en økende konkurranse om finansiering til forsknings- og utredningsprosjekter og andre kunnskapskrevende oppdrag.
En studie av Jostein et al. (2021), Evaluation in Norway: A 25-year assessment, viser at andelen evalueringer som utføres av konsulentforetak har økt fra cirka 20 prosent i 2005-2007 til cirka 50 prosent i 2016-2018. Andelen evalueringer som utføres av forskningsinstitutter har sunket i samme periode, fra 60 til 30 prosent.
Det er også økende konkurranse om kloke hoder. Ser vi på hvilken sektor personer med fullført doktorgrad jobber i per 2023[1] finner vi at om lag 50 prosent forblir i akademia, mens rundt 30 prosent jobber i næringslivet. Foretak innenfor næringene «arkitekter og tekniske konsulenter» (NACE-kode 71) og «forskning og utviklingsarbeid» (NACE-kode 72, en gruppe der vi også finner de største samfunnsorienterte konsulentforetakene i Norge) sysselsetter henholdsvis 2,4 og 2,7 prosent av alle med fullført doktorgrad per 2023 (eller tidligere).
Sammen med den økende konkurransen, kan det faktum at konsulentbransjen ansetter personer med doktorgrad føre til et tettere samarbeid med andre aktører på FoU- og innovasjonsprosjekter.
Det blir mer av samarbeid blant foretak med FoU- eller innovasjonsaktivitet
I SSBs innovasjonsundersøkelse spørres det blant annet om foretakene har hatt samarbeid med andre i deres FoU- og innovasjonsaktiviteter i observasjonsperioden (altså de tre siste årene før undersøkelsen) og hvem de har samarbeidet med. Fra og med 2008 har de også blitt spurt om hvilke av samarbeidspartnerne som har vært viktigst for foretakene i den gitte observasjonsperioden.
Figur 1 viser at det har vært en økning i hvor stor grad norske foretak samarbeider med andre i deres FoU- og innovasjonsaktiviteter i perioden 2008-2022. Dette gjelder både FoU-aktive foretak (altså de som har utført egen FoU eller har søkt om patent i 3-årsperioden før undersøkelsen) og innovative foretak generelt (de som har introdusert enten produkt- eller prosessinnovasjon i observasjonsperioden).
Merk at det har vært to tidsseriebrudd mellom undersøkelsene utført i 2012 og i 2016, forårsaket av endringer i statistikkproduksjonen. Frem til 201 ble innovasjonsundersøkelsen utført som en del av en større FoU-undersøkelse, og svarene der kan ha blitt påvirket av at det var snakk om FoU-aktiviteter i større grad enn innovasjonsaktiviteter generelt.[2]
Vi kan se dette bruddet i figur 1 for alle grupper foretak med en markant økning i innovasjonssamarbeid. Det har vært også et tidsseriebrudd mellom 2014 og 2016 pga. overgangen til mer automatisert datainnsamling via Altinn, noe som medførte strukturelle endringer i skjemautformingen og som kunne også ha påvirket resultatene.
Figur 1. Andel foretak med FoU- eller innovasjonssamarbeid i observasjonsperiode. Ulike grupper foretak i 2008-2022
Kilde: Innovasjonsundersøkelse. Statistisk sentralbyrå
Foretakene samarbeider mest med hverandre og i økende grad over tid
Hvis vi tar høyde for dette tidsbruddet i statistikkproduksjonen og tar et generelt forbehold om at respondentene klarer å plassere sine partnere i riktig kategori, kan vi se nærmere på hvordan samarbeidstrendene har utviklet seg i periodene 2008-2012 og 2016-2022 for ulike typer samarbeidspartnere (se figur 2).
Det er en positiv trend i samarbeidsgraden for alle typer samarbeidspartnere med unntak av «klienter eller kunder i offentlig sektor».
FoU- og innovasjonsrettet samarbeid med UoH-sektor ligger også lavt etter omleggingen av statistikken og har hatt den svakeste positive utviklingen i perioden 2016-2022 med økning på bare 2,1 prosentpoeng fra 2016 til 2022[3]. Den høyeste veksten gjennom hele perioden finner vi for samarbeid med konsulent-/FoU-foretak og Instituttsektor, med gjennomsnittlig årlig vekst på ca. 25 prosent før og etter tidsbruddet.
Ser vi spesifikt på perioden 2016-2022, har andelen av foretak som samarbeider med konsulent-/FoU-foretak økt med 7,2 prosentpoeng fra 2016 til 2022 mot 3,6 prosentpoeng for samarbeidet med instituttene.
Høyest grad av samarbeid ser vi for andre foretak, med unntak for foretak i samme konsern og konsulent- og FoU-foretak. Andelen av foretak med FoU- og innovasjonsaktiviteter som sier at de har samarbeidet med enten klienter eller kunder i privat sektor, leverandører, konkurrenter i samme bransje og så videre, har økt fra 17 til 24 prosent før tidsbruddet og fra 24 til 32 prosent etter tidsbruddet.[4]
Figur 2. Andel foretak med for FoU- eller innovasjonssamarbeid etter type samarbeidspartner. Foretak som har hatt noen av FoU- eller innovasjonsaktiviteter i observasjonsperiode. 2008-2022
Kilde: Innovasjonsundersøkelse. Statistisk sentralbyrå
Samarbeid med konsulenter blir stadig viktigere
Figur 3 viser utviklingen i betydningen av konsulent-/FoU-foretak, universiteter eller høyskoler (UH-sektoren) og offentlige eller private forskningsinstitutter (instituttsektoren) som samarbeidspartnere for FoU- og innovasjonsaktiviteter i foretakene. Den er basert på svarene fra foretakene om hvem de anser som sine viktigste samarbeidspartnere.[5]
Vi ser at betydningen av samarbeid med denne sammensatte gruppen var økende, mens betydningen av samarbeid med UH-sektoren var synkende gjennom hele perioden (både før og etter tidsbruddet i statistikken).
Det er interessant at instituttsektoren var en viktig samarbeidspartner for FoU og innovasjon tidligere, da innovasjonsundersøkelsen var en del av FoU-undersøkelsen, men dens viktighet falt allerede før tidsbruddet i statistikken. Etter tidsbruddet ligger deres viktighetsgrad ganske stabilt rundt 5 prosent.
Fra statistikken[6] kan vi også se hvilke næringer som særlig vurderer konsulenter som viktigste partner og hvem som typisk oppgir UH- eller instituttsektor som viktigst.
Det er møbelindustri (NACE-kode 31), trykking og grafisk industri (18), gummivare- og plastindustri (22), motorkjøretøyindustri (29) og trelast- og trevareindustri (16) som særlig vurderer konsulenter som sin viktigste partner.[7]
Næringen for forskning og utviklingsarbeid (kode 72) setter like stor pris på alle tre grupper samarbeidspartnere (cirka 17-19 prosent), mens farmasøytisk industri (kode 21) og hovedkontortjenester og administrativ rådgivning (70) angir UH-sektoren som den viktigste av disse tre samarbeidspartnerne (ca. 13-14 prosent).
Motorkjøretøyindustrien (NACE-kode 29), som vurderer konsulenter som viktigste partner, peker også ofte på instituttene som viktige samarbeidspartnere (ca. 18 prosent). Men det er innen petroleum-, kullvare- og kjemisk industri (koder 19–20) at instituttsektoren angis som den viktigste av de tre typene samarbeidspartnerne (omtrent 17 prosent).
Figur 3. Andel av foretak med samarbeid for FoU og innovasjon etter den viktigste samarbeidspartneren. Utvalgte typer samarbeidspartnere i 2008-2022
Kilde: Innovasjonsundersøkelse. Statistisk sentralbyrå
Betydningen av samarbeid med konsulenter økte særlig mye blant foretak med egen FoU
Vi ser at betydningen av konsulent- og FoU-foretak sett under ett er økende gjennom hele perioden og særlig etter 2016, og den øker i mye høyere grad blant FoU-utførende foretak enn blant foretak som har introdusert innovasjon eller har søkt om patent. De siste gruppene følger stort sett utviklingen som gjelder alle foretak med samarbeid for deres FoU- og innovasjonsaktiviteter (se figur 4).
FoU-foretak setter for øvrig høyere pris på samarbeid med UH- og instituttsektoren enn andre grupper av foretak gjennom hele tidsperioden, mens andre grupper foretak følger utviklingen presentert i figur 3.
Den økte betydningen til konsulentbransjen etter 2016 har kommet delvis på bekostning av UH- og instituttsektoren, men dette skjer i mye mindre grad når det gjelder foretak som utfører egen FoU.
De største endringene i hvem som samarbeider med konsulentbransjen gjelder i mye større grad nå enn før foretak som utfører egen FoU, og dette skjer stort sett på bekostning av samarbeid med kunder, leverandører og andre foretak.
Kilde: Innovasjonsundersøkelse. Statistisk sentralbyrå
[1] Se SSBs statistikktabell 13895)
[2] Se diskusjonen i Wilhelmsen (2014): Flere innovatører i Norge enn tidligere rapportert, som er basert på figur 1undersøkelsen utført i 2013 og som påvirket endringene f.o.m. 2016.
[3] Som utgjør en gjennomsnittlig årlig vekst på ca. 11 prosent.
[4] Dette utgjør en gjennomsnittlig årlig vekst på ca. 16 prosent basert på årlige vekstrater før og etter tidsbruddet.
[5] Merk at kommersielle laboratorier og FoU-foretak var et separat svaralternativ t.o.m. 2016, men ble gruppert sammen med konsulentforetak og omtales som «Konsulent-/FoU-foretak» i spørsmål om innovasjonssamarbeid f.o.m. 2018.
[6] Se statistikktabell 12805 som gjelder perioden 2018-2022.
[7] Andelen som angir dem som den viktigste samarbeidspartneren ligger rundt 30 prosent i disse næringene.
Foto: Violeta Stoimenova